Lene ligger i telt på Svalbard mens hun leter etter 150 millioner år gamle fossiler

Paleontologen Lene tilbringer mye tid med å grave etter øglefossiler. Resten av året studerer hun det hun finner. - Det er utrolig fint å være en som er med på å forstå litt mer om livet på kloden vi bor på, sier hun

Når hun ikke spiser frysetørret mat og ligger i telt på Svalbard, bruker paleontolog Lene Liebe Delsett tiden på å rense og lime fossilene og studere dem. Foto: Yngve Vogt

- Jeg har alltid vært veldig opptatt av naturmangfoldet, og har et stort miljøengasjement, sier paleontolog Lene Liebe Delsett. Den engasjerte doktorgradsstipendiaten forteller mer enn gjerne om bakgrunnen for studie- og yrkesvalg: 

- Lysten til å bli akkurat paleontolog dukket opp første gangen da jeg besøkte en dinosaurutstilling på Naturhistorisk Museum som sjuåring.

På ungdomsskolen var hun tilbake som utplasseringselev. - Da fikk jeg enda mer lyst. Jeg ble fascinert av at man kan forstå hvordan livet på jorda har endret seg gjennom milliarder av år og av de store dyrene i seg selv, fordi de var så ulike dagens dyreliv.

Fossilforsker i felt

For at Lene skal ha noe å forske på, må hun grave fram fossiler. - Jeg har vært på feltarbeid på Svalbard fire sesonger og gravd fram fiskeøgler og svaneøgler som er 150 millioner år gamle, og noen faktisk så mye som 252 millioner år gamle. Da bor vi i telt og graver fossiler nesten døgnet rundt i to uker. 

- Jeg har vært på feltarbeid på Svalbard fire sesonger og gravd fram fiskeøgler og svaneøgler som er 150 millioner år gamle. Foto: Lena Kristiansen

Resten av året bruker hun på å rense og lime fossilene og studere dem. - Jeg ser på fossilene, måler, tar bilder og beskriver dem, og da er det helt sentralt å lese mye som andre har skrevet, og besøke museumssamlinger andre steder i verden.

Ta utveksling til Universitetssenteret på Svalbard, UNIS. 

Lene og kollegene hennes bruker ulike metoder for å analysere det de finner, for eksempel om variasjon i knoklene og slektskap mellom dyrene. I tillegg bruker hun mye tid på å formidle det de finner ut, til andre forskere gjennom artikler og konferanser, og til folk flest gjennom media og nettsider.

Veien til paleontologi går via biovitenskap eller geologi

- For å bli paleontolog må man skrive en masteroppgave om fossiler, og i Oslo gjør man det hos oss på Naturhistorisk Museum, forklarer Delsett. 
For å kvalifisere deg til mastergraden, må du ta en treårig bachelorgrad i enten biovitenskap eller geologi. For å forstå paleontologi trenger du fag både i biologi og geologi, så de fleste tar en grad i det ene faget og fyller på med studiepoeng fra det andre.

Les om Maayke Koevoets marine reptilforskning (og strikkede dinosaurer) på Titan
 

- Hva er det beste med yrket ditt?

- Jeg liker faktisk det aller meste, stråler dinosaurforskeren. Jeg er heldig som kan følge fossilene hele veien fra funn i felt til ferdig publisert forskning, og synes at det gir en større innsikt enn hvis man jobber med materiale som andre har samlet. Det er utrolig fint å være en som er med på å forstå litt mer om livet på kloden vi bor på.

- Samtidig misliker jeg den ekstremt sterke konkurransen om penger og stillinger, og kravet om å publisere veldig mange vitenskapelige artikler hele tiden.

Fire milliarder år å forske på

Av dem som vil studere paleontologi, er det mange som ønsker å bli forsker. - Det finnes utrolig mye å forske på, når man vet at livet er nesten fire milliarder år gammelt, frister stipendiaten. 

Paleontologisk kunnskap brukes ikke bare til å beskrive dyr som har levd før, men også til å forstå blant annet hvordan kontinentene har flyttet på seg og klimaet har endret seg over tid. I tillegg til forskning kan man jobbe med forskningsformidling for eksempel på et museum, eller man kan undervise.

Av Anna Valberg
Publisert 30. apr. 2018 11:09 - Sist endret 7. mai 2019 12:49