Hvorfor startet du på master i Forvaltningsinformatikk?
Jeg hadde fullført en bachelorgrad i Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet (DRI). Dette var bachelorgraden til FINF-programmet, så det føltes veldig naturlig og fortsette med mastergraden innen fagområdene på DRI som jeg likte så godt. Jeg var interessert i informatikk og teknologi og mulighetene det gir, og jeg ønsket å studere det tverrfaglig rundt teknologi, og ikke bare informatikkdelen. Da jeg fant en bachelorgrad som kombinerte jus, informatikk og samfunnsfag i et studie ble det veldig fort førstevalget mitt. Jeg stortrives med det faglige og det sosiale på DRI så overgangen til FINF var en veldig enkel beslutning. Det er veldig synd at bachelorprogrammet i DRI er nedlagt.
Hvordan trivdes du på studiet?
Jeg stortrivdes på studiet helt enkelt. Det som gjorde FINF programmet så bra var i stor grad kombinasjonen av det teoretiske og det at man henter inn gjesteforelesere fra arbeidslivet hvor vi fikk innblikk i hvordan jusen og teorien spiller inn i det daglige og hvordan virksomheter i offentlig og privat sektor anvendte jusen og tok i bruk teknologi for å løse utfordringer de sto ovenfor.
Det sosiale på FINF var også veldig bra! Miljøet er relativt lite, hvor man studerer med mange ildsjeler som sørger for (til tider) heftige debatter og intime sosiale arrangementer. Det var også tett kontakt med administrasjonen og de vitenskapelige, hvor lunsjen ofte ble spist sammen. Selv etter flere år i arbeidslivet har jeg veldig mange gode venner fra studietiden, både medstudenter men også personer fra administrasjon og blant forskerne. Det tror jeg man ikke finner så mange andre steder i Norge!
Hvordan var din vei ut i arbeidslivet?
Jeg hadde flere vit.ass stillinger under studiene som var veldig gøy! Bl.a. deltok jeg i et europeisk forskningsarbeid i tillegg til å lede Tirsdagskaffeseminarene som SERI fortsatt arrangerer. Veien ut i arbeidslivet var også relativt enkel, og noe av det handler nok om at personer med en FINF master i baklomma skiller seg ut positivt. Det er en høyst relevant utdannelse for arbeidslivet. Før jeg hadde fullført min masteroppgave med tema informasjonssikkerhet i kommunal sektor, hadde jeg plutselig to jobbtilbud. Jeg gikk for det den sektoren som interesserte meg mest og endte opp som rådgiver i personvern og informasjonssikkerhet i Bergen kommune.
Får du brukt utdanningen din i jobben (nåværende og ev tidligere)?
I dag jobber jeg i Direktoratet for e-helse og arbeidsoppgavene rommer et stort spekter. Jeg er personvernombud i direktoratet, og er medlem av Sekretariatet for Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren. Dette er Norges største bransjenorm innen informasjonssikkerhet og personvern og er et sett med krav som virksomhetene i helse- og omsorgssektoren forplikter seg å følge. Sektoren er svært kompleks på mange måter, med en stor offentlig helsetjeneste, private virksomheter, et komplekst teknologisk landskap med et komplekst regelverk. Vi prøver å bidrar til å etablere mekanismer der virksomhetene kan ha gjensidig tillit til at behandlinger av helse- og personopplysninger blir gjennomført på et forsvarlig sikkerhetsnivå, og å veilede virksomhetene i bruk av ulik teknologi og løsninger (alt fra pasientjournaler, fagsystemer, medisinsk utstyr, velferdsteknologi, videokonsultasjoner, digital hjemmeoppfølging mv), og prøver å forene helseretten og personvernforordningen som kan hjelpe å manøvrere i landskapet.
I tillegg deltar jeg også i nasjonale utredninger på bestilling fra departementet. Her får man merket godt hva utfordringene er i sektoren, både om det gjelder teknologien og eventuelt mangel på teknologiske løsninger, jussen, samarbeid osv. Dette er enkelt forklart midt i blinken for en forvaltningsinformatiker med bakgrunn i det tverrfaglige mellom jus, teknologi og samfunn.