Astrofysikeren Elisabeth sikrer båter internett via satellitt

Se for deg en båt på vei over Stillehavet. Utenom besetningen finnes det ikke et menneske i tusen kilometers omkrets. Er det dårlig vær på vei? Andre grunner til å legge om retningen? Eller synes kanskje noen i mannskapet at det er litt lenge å være borte fra familien i uker og måneder av gangen? Livet på sjøen blir litt enklere når man kan kommunisere med omverden. Astrofysiker Elisabeth Jordahl er en av de som sørger for at båter har stabil internettforbindelse uansett hvor på verdens hav de befinner seg. Hun har den litt lange stillingstittelen satellittkapasitetsingeniør i selskapet Marlink, verdens største når det gjelder internett til maritim industri via satellitter.

Satellittkommunikasjon i vinden

Elisabeth byr på kaffe i det freshe kontorlandskapet.

– Det er nok ikke mange som har denne typen jobb, smiler hun, men bransjen er i vekst:

–  Elon Musk planlegger å sende opp 12 000 satellitter i lavbane i løpet av de neste fem årene, og det er flere selskaper som skal krangle om plass og komme med nye tjenester, så det ser ut som det vil bli mer av det. Det er mange selskaper som vil inn i mellombane- og lavbanesatellittbransjen, og de kommer til å trenge folk til å styre satellittkapasitet ut mot kunder.

– Plutselig kan kapteinyrket bli en ni-til-fire-jobb som du kan gjøre hjemmefra. 

Elisabeth og kollegene hennes jobber både opp mot store passasjerskip og små fiskebåter. – Nå er det for eksempel fiskesesong i Alaska, forteller hun. – Jeg har blitt mye bedre på geografi etter at jeg begynte her. Internasjonalt er Marlink med på et prosjekt som tester selvkjørende båter. I Frankrike jobber de med en båt som kjører rundt på egenhånd og blir styrt fra land. Da er det avgjørende med god internettforbindelse, og plutselig kan kapteinyrket bli en ni-til-fire-jobb som du kan gjøre hjemmefra.

– Fysikk var det vanskeligste jeg hadde vært borti

Universitetet i Oslo er det eneste universitetet i Norge som tilbyr utdanning i astronomi. Elisabeth kom derfor hit for å ta mastergraden i astrofysikk. Fra før hadde hun en bachelor i fysikk fra NTNU, noe hun aldri hadde sett for seg. På videregående hadde hun gått tekniske og allmenne fag, fire år hvor hun både fikk studiekompetanse og fagbrev i elektronikk.

– Fysikk var det vanskeligste jeg hadde vært borti, men også det mest interessante, forteller hun. – Jeg har alltid vært veldig interessert i hvordan naturen fungerer, og jeg fikk en kjempeflink matte- og fysikklærer, og plutselig ble valget enkelt.

– Her får jeg jobbe med verdensrommet – men på en praktisk måte. 

Elisabeth var ikke sikker på hva hun kunne bli med fysikkstudiet, men tenkte at med realfag får man alltids jobb, så hvorfor ikke studere det hun hadde mest lyst til. På masteren studerte hun solfysikk. Solfysikkforskerne jobber med faktiske observasjoner. Elisabeth bearbeidet data og bidro med faktisk forskning som professorene kunne støtte seg på eller finne ut mer om.

Utdanningen har vært nyttig for jobben hun har i dag, selv om det ikke er noen spesifikk faglig link. For eksempel behandler hun ikke lenger observasjonsdata, men kan bruke noe av kunnskapen hun fikk om databehandling når hun jobber med andre typer data, samtidig som hun har vært nødt til å lære seg en ny type programmering:

– På studiet lærte jeg å tilegne meg ny kunnskap fort, og det er kanskje det jeg har hatt mest bruk for. Tidsfristene lærte meg å jobbe under press, og det er noe som trengs i arbeidslivet. Her får jeg jobbe med noe jeg er interessert i – verdensrommet – men på en mer praktisk måte.

Dysleksi ingen hindring

Elisabeth har dysleksi, og jobbet ikke ved siden av studiene. Hun var litt spent på hvordan det skulle bli å komme ut i arbeidslivet, men det løste seg enklere enn hun hadde trodd. Sommeren da hun var ferdig med masteren, fikk hun sommerjobb på space-avdelingen til Kongsberggruppen, og jobben ble utvidet med et halvt år.

Den første faste jobben hun fikk var i Fugro, som feltingeniør innenfor Satellite positioning og GPS-posisjonering, hvor hun var ute på båter og installerte utstyr. Her fikk hun reise mye rundt i verden, men etter tre år begynte hun å bli lei av hele tiden å være på farten:

– Jeg kunne ikke planlegge noe på fritida, fordi jeg når som helst kunne bli nødt til å dra ut på jobb. Så dukket det opp en jobb i Marlink som hun ble veldig gira på. Utlysningen var litt vag, og hun ringte og fikk en samtale med sjefen. Han syntes bakgrunnen hennes var interessant, og oppfordret henne til å søke på jobben. Etter flere intervjuer var den endelig hennes.

– Hvis ting er uklart i utlysningen er det greit å sjekke det ut. Det er greit å få avklart det på forhånd, heller enn å bruke tid på å søke på en jobb du ikke vil ha.

Flere veier inn i bransjen

Nå jobber hun mer administrativt, i satellittkapasitetsgruppa i Marlink. – Vi snakker med satellittoperatørene og sikrer at båtene får den kapasiteten for nettverk som de vil ha, og i de dekningsområdene på jorda som de trenger. Man kan komme borti koding, oppdatering av databaser, og du må være litt oppfinnsom og klare å ha overblikk over veldig mange detaljer samtidig. Det er ikke alltid like enkelt. Jobben er utfordrende, for ingen dag er lik.    

Det er ikke en spesifikk utdannelse som skal til for å bli satellittkapasitetsingeniør. – Marlink ser ikke spesifikt på hva du har skrevet master om. Det er viktigere at du viser at du har evne til å tilegne deg kunnskap fort. Det er selvfølgelig fint hvis du har noe relevant, noe teknisk eller romrelatert. Det ideelle er selvfølgelig å ha noe som satellittkommunikasjon, men det er ikke noe krav. Og lønnen er god, sier Elisabeth tilfreds.

Med universitetsutdanning lærer du å lære raskt

Anders Gillund er sjefen til Elisabeth. Han sier at det var kombinasjonen av formalbakgrunn og erfaring som gjorde at Elisabeth passet til jobben i Marlink. Det viktigste var likevel at hun viste at hun har evne til å lære. Det er egentlig viktigere enn å ha helt riktig utdanning. Astrofysikk og satellittkommunikasjon er ikke helt det samme, og telekom- eller satkom-utdanning hadde nok vært enda mer relevant.

– Samtidig er vi ute etter data scientists, og astrofysikere kan være aktuelle fordi de er skikkelig gode på dataanalyse, noe som bare blir viktigere og viktigere. Det viktigste i første jobb er å tenke på hva du vil på sikt, og få deg en jobb som tar deg i den retningen. Du må altså ha evnen til å lære, og med astrofysikk skjønner du verdensrommet, og fysikk er selvfølgelig relevant for det vi driver med.

Tips til studenter som jobber i Marlink: Tørr å søke på stillinger som ikke er spot on på utdannelsen! Tenk mer på hvor du har lyst til å jobbe, enn akkurat hva du er utdannet som. Gå for det du har lyst til! Personlighet og profil er nesten viktigere enn bakgrunn, særlig på vårt snevre fagfelt. Søk bredt og bruk tid på å finne ut hva du vil.

Les flere karriereintervjuer med realister fra UiO