Cecilie jobber som forsker i Berlin

Frustrerte magneter er kanskje noe de færreste har kjennskap til. Dette er feltet Cecilie Glittum forsker på, og hun kan det bedre enn de fleste. Hun har nemlig jobbet med det gjennom hele løpet fra bachelor- til doktorgrad. Kort fortalt handler det om magneter der atomene, nærmere bestemt spinnene, ikke klarer å bli enige om hvilken vei de skal peke.

– En slik magnet forblir uordnet, selv ved lave temperaturer, og kan gi en sammenfiltring som er viktig for kvanteteknologi. I tillegg tror man at frustrerte magneter kan være viktige for høytemperatur-superledning. Selv om det kan virke abstrakt, kan det ha mange nyttige applikasjoner innen teknologi.

En av de største utfordringene til kvantedatamaskiner er at komponentene må kjøles ned til ekstremt lave temperaturer for at de skal virke. Hvis frustrerte magneter kan gjøre det mulig for kvantebiter å fungere ved høyere temperaturer, vil dette være et viktig gjennombrudd.

Forsker i Berlin

Etter doktorgraden fikk Cecilie tilbud om flere ulike postdoktorstillinger, som er neste skritt for de fleste som vil jobbe som forskere på et universitet. Hun valgte å takke ja til en stilling ved forskningssenteret Helmholtz-Zentrum i Berlin, og begynte der i oktober.

– Jobben minner mye om doktorgradsarbeidet mitt, men nå har jeg frihet til å velge helt selv hva jeg vil forske på.

På kontoret jobber Cecilie og syv andre forskere teoretisk med frustrerte magneter. Som en del av et forskningssenter samarbeider de også tett med eksperimentelle grupper som tester systemene Cecilies team modellerer.

– Det er utrolig nyttig å kunne sette teoriene inn i en mer materialrelevant kontekst, og ikke bare jobbe med abstrakte modeller. Det var noe jeg ikke fikk like mye av da jeg tok doktorgraden i Cambridge.

Veien til Cambridge – og internasjonal anerkjennelse

Cecilie utmerket seg i studietiden og mottok Martin Landrøs pris for beste masteroppgave fra Norsk Fysisk Selskap. Da studiene var fullført mottok hun Aker Scholarship. Dette er et prestisjefylt stipend som hvert år gir et lite antall norske studenter muligheten til å ta master- eller doktorgrad ved noen av verdens beste universiteter uten studielån. Cecilie kom inn på Cambridge, som i den siste målingen til Center for World University Rankings rangerer som verdens fjerde beste universitet.

– Å komme til Cambridge føltes som å reise tilbake i tid, nesten som å havne midt i en film satt til 1800-tallet. Det var en utrolig opplevelse.

Cecilie fullførte doktorgraden ved Cambridge, hvor hun var en del av et aktivt forskningsmiljø med foredragsholdere fra hele verden.

– Det fine med Cambridge var at det kom mange internasjonale studenter, så alle var på en måte nye i byen. Det gjorde det lettere å bli en del av et sosialt fellesskap.

For doktorgraden mottok hun en internasjonal pris for beste avhandling innen magnetisme. Her bidro hun blant annet til å løse et problem det hadde vært forsket på i over 50 år.

En hverdag fylt med forskning

I Berlin går arbeidsdagene til programmering, lesing av artikler, dataanalyse og teoretiske utregninger.

– Jeg har spesielt hatt god nytte av det jeg lærte om programmering på UiO. Da jeg søkte bachelor, var jeg ganske stressa fordi det sto at vi skulle ha programmering, og jeg kunne absolutt ingenting om det. Likevel gikk det overraskende bra, og nå bruker jeg den kunnskapen hver eneste dag på jobb.

I tillegg trekker hun frem matematikk- og fysikkfagene som viktige verktøy i forskerhverdagen.

– Alt fra matematiske modeller til kvantemekanikk og konsepter om kondenserte faser er ting som har vært viktig å kunne.

En fremtid som akademiker

Å drive med forskning har alltid vært en drøm for Cecilie.

– Drømmen er å komme tilbake til UiO som forsker. Det hadde vært veldig hyggelig å komme hjem igjen etter hvert, jeg har jo bodd fem år i utlandet nå, avslutter hun.

Se flere eksempler på hva du kan bli med Fysikk og astronomi.