Styrer satellitter fra toppen av verden

Magnus Isaksen har master i romfysikk og jobber for KSAT, Kongsberg Satellite Services.

Magnus Isaksen i en av antennene på Svalbard
Foto: Hilde Lynnebakken/ UiO

– Noen ganger må vi ta helikopter til jobb, forteller Magnus Isaksen.

Jobben hans ligger oppe på fjellet, 15-20 minutter å kjøre fra Longyearbyen på Svalbard. Det hender det er skredfare langs veien eller nedbør og vind slik at luftveien er tryggest.

Magnus’ arbeidsgiver KSAT er verdensledende på mottak av data fra satellitter. På Svalbard har selskapet en bakkestasjon med 75 satellitt-antenner.

Arbeidsplass med utsikt: KSAT bakkestasjon på Svalbard. Foto: Magnus Isaksen

Svalbard er et perfekt sted å snakke med satellitter som går i bane rundt jorda fra pol til pol. Her kan bakkestasjonen være i kontakt med satellitten hver gang den passerer.

– Vi fungerer som et mellomledd mellom satellitt-eier og satellitten, forteller Magnus.

Bakkestasjonen sender kommandoer til satellitten og henter ned data som sendes videre til kunden. KSAT styrer mange værsatellitter og satellitter for jordobservasjon, for kunder som amerikanske NOAA, EUMETSAT, ESA og NASA.

Internett til verden

En av de nyeste kundene heter One Web, som skjøt opp de første 6 av i alt 650 små satellitter i februar 2019. Målet deres er å sørge for internett-dekning til hele verden via satellitt.

– Mange små satellitter på størrelse med en melkekartong er trenden nå, sier Magnus. De har kortere levetid, er billigere og brenner opp i atmosfæren etter bruk.

– Hva går jobben din ut på?

– Konkret innebærer jobben å overvåke antennene, sjekke at alle systemene fungerer og at data leses ned fra satellittene.

Fysikkbakgrunnen min var nyttig da jeg skulle sette meg inn i systemene, og jeg bruker verktøy som programmering; mange av systemene går på Linux.

– Jeg begynte å jobbe i KSAT som tilkallingsvikar mens jeg studerte, forteller Magnus. Deler av mastergraden tok han ved Universitetssenteret på Svalbard - UNIS.

Satellittantenner i nordlys
Mørketid kan også være fargetid. Foto: Magnus Isaksen

Masteroppgaven hans handler om airglow og meteorer som brenner opp i atmosfæren - stjerneskudd.

Airglow likner på nordlys, men er svakere og mer spredt og følger ikke magnetfelter som nordlys. – Med det blotte øye er det lettest å se fra den internasjonale romstasjonen ISS, sier han.

– Hvordan er det å bo på Svalbard?

– Jeg er glad i naturen og friluftsliv, og at det er et fredelig lokalsamfunn. Og så er det faktisk et veldig bra kulturtilbud og uteliv her.

Mørketida kan bli litt lang, men det er fint å se nordlys. Siden det er mørke midt på dagen kan vi også se dagnordlys og airglow, som jeg har studert.

Men yndlingstida mi er når sola har kommet tilbake og det fremdeles er nok snø til å kjøre skuter. Mars og april, da er det flott her!

Magnus legger snart Svalbard-livet bak seg. Han har fått ny jobb som systemingeniør i KSAT i Tromsø.

– Da kommer jeg til å jobbe mer med oppsett av antenner, og sjekke at systemene møter våre og kundenes spesifikasjoner, forteller han.


 

Av Hilde Lynnebakken
Publisert 10. apr. 2019 11:10 - Sist endret 10. apr. 2019 11:10