Ulrik er hydrolog i Hydro

– Jeg starter hver morgen med å sjekke ulike værmeldinger under frokosten for å få et overblikk over været som kommer.

Ulrik Seip jobber i Hydros avdeling for produksjonsplanlegging, og hver dag klokka ni har de møte med driftskoordinatorene for kraftverkene. Her vurderer de hva som mest sannsynlig vil skje de neste dagene, basert på vær og pris.

– All informasjon må leveres til Nord Pool og Statnett før klokken tolv, slik at produksjonen kan planlegges nøyaktig.

Hydrologen i aksjon

– Som hydrolog bidrar jeg med å «sjonglere vann» i de ulike magasinene og lage tilsigsprognoser, altså beregninger av hvor mye vann som kommer inn i magasinene. Dette avhenger blant annet av vær, snøsmelting og smelting av isbreer. Det blir som et stort puslespill.

I tillegg til selve produksjonsplanleggingen må Ulrik også ta hensyn til vedlikehold av kraftverk og flomforebygging i de ulike vannmagasinene.

– Alle magasinene har en flomdempende effekt, og når man slipper ut vann må man noen ganger unngå at det sammenfaller med regn og skaper flom.

Magasinene fungerer som store vannreservoarer som kan dempe flommer, men de må også styres nøye for å unngå problemer. For å løse oppgavene bruker han ferdige programmer, men også egne beregninger i form av både nye maskinlæringsmodeller og penn og papir.  

– Problemstillingene er så komplekse at det er vanskelig å lage modeller som fanger opp alt. Derfor må man alltid regne på noe ekstra.

Varierte oppgaver

Ulrik kan også bli involvert i nye utbyggingsprosjekter.  

– Da har man behov for en hydrolog som kan vurdere forholdene på stedet. Er det nok vann? Når kommer det? Og er prosjektet lønnsomt? Vi gjør også klimajusteringer og samler inn data, for eksempel snømålinger.

Datainnhenting og datakvalitet er en viktig del av jobben.

– Det handler om å få opp målingsinstrumenter på riktige steder og passe på at snømålinger blir gjort ordentlig. Hvis det ikke har vært kommunikasjon med en sensor, har vi et datahull. Da må vi finne ut hvordan vi kan fylle det. Det kan for eksempel være ved å bruke måleserier fra andre steder.

Fra studier til praksis

Studiene har gitt Ulrik et godt grunnlag for å løse de praktiske oppgavene.

– Den generelle hydrologiske fagkunnskapen gjør at jeg kan ta ting mer på sparket. Mye av kunnskapen fra studiet kan brukes på to måter: For det første gjør den det lettere å vite hvilke spørsmål man bør stille, og hvilke aspekter som er viktige å legge merke til og huske. For det andre gjør den det enklere å komme fram til et fornuftig svar når man først har identifisert disse aspektene.

Flinke kollegaer

For Ulrik er menneskene han jobber med en stor motivasjon.

– Jeg jobber med ekstremt kompetente folk. Alle kan bidra med noe fornuftig, og om de ikke har svaret selv, sender de ballen videre. Det gir en følelse av kompetanse og effektivitet jeg ikke har opplevd andre steder.

Fysikk og formidling

Ulrik trekker også fram viktigheten av å kunne formidle og kommunisere tydelig.

– Da jeg fikk jobben, fikk jeg høre at de satte pris på at jeg likte å forklare ting, og ikke bare ville sitte og regne. Det tror jeg har vært viktig.

Han har tidligere jobbet som fysikklærer i Mentor Norge, noe som også har gitt ham nyttig erfaring.

– Erfaringen med å formidle fag har jeg hatt stor nytte av. Jeg tror også det er viktig å være engasjert og ha lyst til å finne løsninger.

Siden arbeidet ofte må være klart før bestemte tidsfrister, er effektivitet og god kommunikasjon helt nødvendig.

Fra fysikk til hydrologi

Studiene ved UiO gir mye valgfrihet, noe som gjorde det mulig for Ulrik å spisse seg inn mot masteren i hydrologi, selv om bacheloren hans var i Fysikk og astronomi.

– Jeg har alltid vært interessert i fysikk. Jeg liker også optimalisering og automatisering, og til det passer maskinlæring veldig godt. Det var viktig for meg å forstå hva maskinen lærer, ikke bare teknikken.

– Det kunne blitt mange retninger, men geofag virket som den mest interessante og matnyttige kombinasjonen. Derfra spisset jeg videre inn på klima, og valgte å ta en master i hydrologi.

«Folk fra UiO kan mer enn de tror»

Ulrik mener mange geofagstudenter fra Universitetet i Oslo er godt rustet for jobber i næringslivet.

– Universitetet i Oslo er veldig akademisk, og mange kan nok føle på «imposter-syndrom» fordi de ikke har erfaring med den kommersielle siden av faget. Men de kan mye mer enn de tror. De har lært å tenke kritisk, og det er ofte det viktigste.

– Det tok meg litt tid å innse, men man trenger ikke å ha bygget fysiske ting selv for å kunne kalle seg ingeniør. Selv om utfordringene er annerledes, har man den samme fagkunnskapen, noe som gir et solid grunnlag for å lykkes.

Les om hva mer du kan bli med studiet Fysikk og astronomi