Jobber med nedrustning og ikke-spredning av atomvåpen

Like utenfor Oslo, på Kjeller ved Lillestrøm, finner vi noen av de mest høyteknologiske miljøene i Norge.

Her ligger både Institutt for energiteknikk og Norsar, som er spesialister på jordskjelvmålinger, og her finner vi Forsvarets forskningsinstitutt.

Miljøet her ute var det første utenfor USA som var koblet til Arpanet, internetts forløper.

– Hele Norge kunne kobles fra nettet ved å ta ut én kontakt, humrer Halvor Kippe, som er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Halvor ønsker velkommen til instituttet utenfor gjerdet. – Vi får bare lov å ta bilder her og i en korridor inne, sier han, og peker på en stor «A» på inngangsdøra.

A’en angir sikkerhetsnivået. Dagen før vi kommer er den nedjustert fra B til A.

– Sikkerheten var forhøyet i forbindelse med NATO-øvelsen Trident Juncture, forteller han.

Forsker på trusler

Mens han guider oss gjennom FFIs område forteller han at instituttet forsker på alt som har med våpen å gjøre, men de har også en internasjonalt anerkjent aktivitet på jihadistisk terrorisme og etterhvert også på radikalisering i Norge.

Jobben til Halvor ser på overflaten ut som en helt vanlig kontorjobb, men gardinene på kontoret er trukket for. Utenfor vinduet er en gravemaskin i ferd med å bygge ny underjordisk skytebane, eller «ballistisk laboratorium,» som det heter her.

– På kontoret har jeg gradert materiale, derfor gardiner. «Gradert» vil si at det er begrensinger i hvem som kan få tilgang til informasjonen.

Nedrustning av atomvåpen

– Hva forsker du selv på?

Mitt felt er kjernevåpen, spesielt ikke-spredning og nedrustning.

Vi har for eksempel vært med på å utvikle en metode for å måle hvorvidt det er kjernefysiske stridshoder i et våpen. Metoden går ut på å måle gammastrålingen fra våpenet, det gir oss mye informasjon.

– De som eier våpnene vil ikke la inspektørene åpne og kikke inn, forklarer han.

– Du sier kjernevåpen, ikke atomvåpen?

Jeg er blitt vant til å si kjernevåpen, selv om det er jo vanligere å kalle det atomvåpen, men det er snakk om det samme.

Iran og Nord-Korea

– På ikke-spredningsområdet jobber jeg spesielt med Irans og Nord-Koreas kjernevåpenprogrammer, sier han.

Nord-Korea var også grunnen til at Halvor Kippe fikk den jobben han har: Etter utdannelsen hadde han militærtjeneste på FFI. Mot slutten av tjenesten trakk Nord-Korea seg fra ikke-spredningsavtalen for kjernevåpen, og Kippe ble spurt om å skrive en rapport om det.

– Men hvorfor skal vi i Norge forske på dette, vi har jo ikke atomvåpen?

– Vi tror ikke det er spesielt sannsynlig at vi blir utsatt for et kjernevåpenangrep, men vi ønsker å ha en nasjonal kunnskap om våpnene dersom det skulle bli en aktuell problemstilling, og så er det viktig å sette seg inn i og forstå utvikling av kjernevåpen i land av bekymring.

Gir råd til Forsvaret og Utenriksdepartementet

Kippes vurderinger av trusler har Forsvaret, Utenriksdepartementet og andre behov for. Han har også vært sakkyndig i en rettssak og veiledet studenter med bakgrunn i både fysikk og statsvitenskap.

I tillegg til kjernevåpen jobber han med radiologiske trusler, såkalte «skitne bomber,» det vil si spredning av radioaktivt materiale ved bruk av vanlige våpen, ikke kjernevåpen.

Han samarbeider mye med fagfolk som har annen bakgrunn enn han selv, for eksempel jobber han sammen med statsvitere om sikkerhetspolitikk.

– Får du bruk for fysikk i jobben din?

Det gjør jeg! Teknologiforståelse ligger under mye av det vi jobber med. Det kan dreie seg om anriking av uran, reaktorfysikk, rakettmotorer og kjernevåpendesign.

– Hva er det beste med jobben din?

– At jeg lærer nye ting, hele tida.