Fysikere blir gode hjerneforskere!

I biologibygget på Blindern finner du ikke bare biologer. I andre etasje sitter fysikeren Marte Julie Sætra på et kontor hun deler med to andre. Når jeg kommer inn på kontoret hennes er det første som slår meg antall dataskjermer. Det blir fort tydelig at datamaskinen er et viktig arbeidsverktøy for Marte Julie. 

– Jeg forsker på oksygenopptaket i hjernen ved hjelp av programmering. Oksygenopptaket sier noe om hjerneaktiviteten og det kan hjelpe oss med å bedre forstå sykdommer som for eksempel Alzheimers, forteller Marte Julie.

– Bedre kunnskap om hjernen kan gi oss ny teknologi og bedre behandling av sykdom. Dessuten er det jo kult om vi kan skjønne noe som er så komplisert, fortsetter hun.

Lærer nevrovitenskap

Med en utdanning i fysikk er det mye man kan jobbe med, blant annet fordi man blir god til å programmere.

– Forskergruppen som ansatte meg søkte spesifikt etter en som kunne programmering og fysikk. Nevrovitenskap har jeg lært om underveis, sier Marte Julie.

– Hvordan er en typisk arbeidsdag for deg?

– Når jeg forsker, som er det mesteparten av jobben min går ut på, jobber jeg ganske likt som da jeg studerte. Jeg må sette meg inn i nye ting, regne og programmere foran datamaskinen, og til slutt vurdere resultatene jeg får. Avbrekket fra kontoret får jeg når jeg underviser studenter, som er en del av jobben. Akkurat nå holder jeg forresten på med å skrive min første vitenskapelige artikkel.

Jobber tverrfaglig

– Jeg jobber i en tverrfaglig hjerneforskningsgruppe som heter CINPLA. Her arbeider jeg sammen med andre fysikere, matematikere, biologer og medisinere, sier hun.

Med en iver i stemmen forteller Marte Julie videre om kollegene sine og veilederen sin, samme veileder som hun hadde da hun tok mastergrad.

– Jeg trives veldig bra med gruppa jeg er ansatt i. Det er et godt miljø hvor folk er interessert i å hjelpe hverandre, og jeg har mye kontakt med veilederen min, Gaute. Jeg får tett oppfølging fra ham. 

Når Marte Julie snakker om de andre på gruppen hun jobber i er det lett å se at hun trives.

– Det er et veldig faglig sterkt miljø på gruppa vår og det er mye å lære av de andre.

– Folk er veldig hjelpsomme, for eksempel er det mye biologi jeg ikke kan. Da er folk villig til å forklare det jeg ikke skjønner.

Marte Julie har nylig begynt å arbeide med sin første artikkel som skal publiseres i et vitenskapelig tidsskrift. Som forsker må man nemlig skrive artikler hvor man presenterer funnene sine. Det er først da resten av verden kan få nytte av det du driver med.

– Det er en utfordring når jeg ikke har skrevet en slik artikkel før, men jeg får hjelp av veilederen min og dessuten har jeg jo skrevet en masteroppgave, så jeg er ikke på helt bar bakke.

– Må kunne formidle

Videre mener Marte Julie at det er viktig å kunne formidle kunnskapen man sitter inne med.

– Som fysiker får jeg bruk for flere egenskaper enn å kunne regne. Norsk og engelsk var kanskje noen av de viktigste fagene jeg hadde på videregående. Jeg må klare å formidle det jeg finner ut av til andre forskere og ellers i samfunnet, ellers vil ingen ha nytte av det.

– Er det noe du savner i jobben din? 

– Det å være forsker er en jobb hvor resultatene ikke kommer fortløpende. Det kan sette tålmodigheten min på prøve. Til gjengjeld får jeg gjøre kule ting med veldig flinke folk. Det slår meg ofte hvor glad jeg jeg er i jobben min. 

Programmerer fra dag én

– Før jeg begynte å studere fysikk var jeg redd for at det skulle bli for vanskelig. Det var krevende, men gikk fint fordi de hadde lagt opp studiet så bra. Jeg fikk god oppfølging underveis. Dessuten fikk jeg gode studievenner som jeg jobbet mye sammen med. Det var veldig verdifullt.

– Hva har du fått bruk for fra utdanningen din?

­

– Vi lærte å programmere fra første semester og det bruker jeg på jobben hver dag. Jeg bruker også de matematiske metodene vi lærte og hvordan man bør tenke når man løser problemer.

Les flere karriereintervjuer