Jørgen modellerer smittespredning hos Folkehelseinstituttet

Når regjeringen vurderer nye tiltak mot korona er fysiker Jørgen Eriksson Midtbø en av dem som har gitt innspill.

Mann med grå høyhalset genser, armene i kors, smiler, foran lysende skilt med Folkehelseinstituttet på

Jørgen E. Midtbø er forsker hos Folkehelseinstituttet. Foto: H. Lynnebakken/ UiO

Jørgen Midtbø jobber i Folkehelseinstituttets modelleringsgruppe for covid-19, som består av rundt 10 personer. Litt under halvparten er fysikere, resten statistikere og matematikere.

– Vi har flere ulike modeller. Den jeg jobber med er laget her på FHI, opprinnelig for å studere spredning av multiresistente bakterier – det vil si bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Etter at korona-pandemien brøt ut ble den tilpasset covid.

Da Norge endret rekkefølgen på hvem som skal få korona-vaksine først, og lot de på 18 år gå foran de på 44, hadde han og kollegene hans modellert det og sett på effekten.

– Å være såpass få ledd unna beslutninger som tas, og som har så mye å si for folk, er spennende og litt skummelt, sier han.

– Jeg har jo følt på en skrekk for å tabbe meg ut, og så går det rett til statsministeren!

Men vi har ikke gjort noen tabber, så vidt jeg vet. 

Virusvarsel er ikke helt som værvarsel

FHI kjører modellen på superdatamaskiner. Ut fra resultatene lages det scenarioer for hvor mange pasienter som kan havne på sykehus, alt ettersom hvilke tiltak som settes inn og hvordan vi oppfører oss.

– Men dette er ikke som et værvarsel, understreker Midtbø, for været bryr seg ikke om hva meteorologene har varslet.

Til forskjell fra været kan folk endre oppførsel hvis de får høre at det er mye smitte. Covid-modellen har derfor en tilbakekobling fra “varselet” som det er det vanskelig å ta hensyn til.

Modellen er veldig god til å si noe om effekten av tiltak, forteller Midtbø. For eksempel brukte han og kollegene den til å undersøke hva det har å si for smittespredningen å skjevfordele vaksiner, at noen kommuner med mye smitte skulle få vaksinene før andre.

– Vi ser blant annet på hvor mye det har å si for smittespredning at folk holder seg hjemme når de er syke og ser at det har veldig stor effekt. Og vaksinasjonsdekning har ekstremt mye å si, sier han.

Når vi er på besøk studerer de effekt av oppfriskingsdoser og tap av vaksineeffekt over tid og hvor mye det har å si for smittespredningen.

“Hvor er feilmarginen?”

Radiolyttere har kanskje hørt Jørgen Midtbø snakke om temaer som relativitetsteori og kjernefysikk i programmet Abels tårn på NRK P2. Også i jobben på FHI får han bruk for kommunikasjonsevnene.

– Sammen med kommunikasjonsavdelingen vår har vi har fått bryne oss på en del kommunikasjon helt fram til media, forteller han.

I scenarioene våre publiserer vi en graf med en topp som viser hvor mange personer som er innlagt på sykehus.

Som fysiker har jeg erfaring med å tolke modeller. Jeg vet at dataene er usikre, at det finnes statistisk støy og kanskje skjevheter i dataene. 

Overskriftene i media blir av typen “FHI sier 600 på sykehus” mens jeg som fysiker tenker “Hvor er feilstreken! Hvor er usikkerhetsbåndet?”

Å kommunisere om statistikk med usikkerhet for et stort publikum er veldig vanskelig, mye av tolkningen handler om å se på usikkerheten. Det er interessant å se hvordan diskusjonene om dette går i media, mener Midtbø.

Tallenes forbannelse

Han peker på et tankekors med kvantitative metoder, altså med ting som kan måles og telles. -Det ser ut som vi kan sette to streker under svaret, men det kan være veldig viktige ting som ikke er tatt med i modellen.

– For eksempel er det sannsynlig at vi kommer til å modellere at det er lurt med oppfriskningsdose til alle i Norge, hvis målet er færrest mulig på sykehus. Men vi modellerer ikke hvordan det går i den tredje verden, når de ikke engang får vaksiner til helsearbeiderne sine og vi modellerer heller ikke sannsynligheten for mutasjoner.

Det er litt det samme som om du er skolepolitiker. Det er veldig lett å måle hvor gode norske barn er i matematikk, men litt vanskeligere å måle hvor gode de er i demokrati, mellommenneskelige relasjoner eller hvor trygge de er på seg selv, utdyper han.

Fysikk-tankegang

– Har du bruk for fysikk-utdanningen din i jobben? 

– Ja, det har jeg. Veldig! Ikke i den forstand at jeg sitter med Newtons andre lov i det daglige, men det var i fysikk jeg lærte om beregningsmodeller, som fysikere bruker veldig mye.

Mye av tankegangen og metodene er like. Det handler ikke bare om programmering, men om problemløsning og verktøyene som skal til. Ikke om én ferdighet, men om tusen småting som jeg har erfaring med fra før. 

Det handler om å tenke statistisk tilpasning, hvilke data vi har tilgang på, hva som gir mening å variere av parametre, hvordan vi kjører beregningene på superdatamaskinen, behandler resultatene etterpå og hvordan vi viser dem fram.

Jeg tenker på fysikkstudiet som et eksempel på hvordan du kan bruke matematikk til å løse problemer.

– Når korona-pandemien er over, hva skal dere gjøre da?

– Nå ser det jo ut til at den holder på litt til! Men vi kommer nok til å forske mer på andre infeksjoner, som multiresistente bakterier, og så blir det mye interessant etterarbeid etter korona. 

Vi vurderer å lage en felles nordisk modell, for å se effekt av smitte over grensene. Det er både interessant forskning og beredskap for den neste pandemien. Hvilke tiltak virker og hvilke virker ikke?


 

Jørgen Eriksson Midtbø

Stilling: Forsker 

Arbeidsgiver: Folkehelseinstituttet

Kommer fra Bøler i Oslo, bor på Nesodden

Bachelorgrader i fysikk og matematikk.

Master i teoretisk partikkelfysikk fra 2015, doktorgrad i kjernefysikk fra 2019.

Fagrelevant erfaring gjennom studietiden:

Gruppelærer i mange forskjellige emner, fra kalkulus, via mekanikk til kvantefysikk.

Sommerjobb flere år på rad hos Meteorologisk institutt, der jeg fikk lov til å bidra litt til utvikling av yr.no.

Vi jobba blant annet med en forbedra metode for å predikere om nedbøren kommer som snø, sludd eller regn.

Beste med jobben: Å få bruke tunge realfag til noe som har mye å si for folks liv, og som har stor samfunnsmessig betydning

Les flere karriereintervjuer med realister fra UiO

Av Hilde Lynnebakken
Publisert 2. apr. 2020 10:22 - Sist endret 7. des. 2021 17:16