Jørgen leverer data til Folkehelseinstituttets korona-modell

-Plutselig ble jobben min hyperaktuell. Fysiker Jørgen Eriksson Midtbø jobber i Telenor og leverer mobildata for hvordan folk beveger seg til en modell for smittespredning av koronavirus.

Bildet kan inneholde: skrivebord, kontor, jobb, sittende, hvitkrage-arbeider.

Jørgen E. Midtbø på hjemmekontor under koronapandemien. Foto: Privat.

Jørgen Eriksson Midtbø jobber som dataviter hos Telenor. De siste ukene har jobben hans plutselig blitt hyperaktuell: Sammen med Folkehelseinstituttet jobbet Telenor allerede med en modell for å forutsi spredning av influensa basert på mobildata for hvordan folk beveger og flytter på seg. 

Da koronaviruset traff Norge ble arbeidet med denne modellen intensivert, slik at den kan brukes til å forutsi hvor koronasmitten vil komme, basert på analyser av mobildata for folks bevegelsesmønstre.

Med informasjon om hvor mange smittede en kan forvente på ulike steder blir det lettere å forberede tiltak, ikke minst i helsevesenet.

-Jeg har jobba med å ta ut data om hvor folk er og hvor de beveger seg i Norge, som er en viktig ingrediens inn i modellen, forteller Jørgen E. Midtbø.

Jørgen og kollegene jobber med et verktøy som kalles Mobility Analytics.

-Vi bruker signalene fra Telenor sitt mobilnett til å analysere flyten av mennesker i Norge: Hvor mange folk er det på ulike steder til en hver tid, hvor kommer de fra og hvor drar de hen? Vi har for eksempel studert hvor mange som tar toget mellom ulike stasjoner, og hvor mange som kjører på ulike veier, forklarer han.

De som har bruk for denne innsikten kan være både kommuner, offentlige etater og private selskaper. Informasjonen kan være nyttig i planlegging av kollektivtrafikk, butikker eller andre tilbud.

Anonymiserte data

-Hva gjør du konkret i jobben?

-Jeg jobber med å skrive algoritmer som behandler dataene på ulike måter, og passer på at alle dataene våre er helt anonymiserte, sånn at det ikke er mulig å identifisere enkeltpersoner.

Algoritmene kjører på et stordatacluster, og er skrevet i programmeringsspråket Spark, hvis noen har hørt om det. Jeg jobber også med å sikre at dataene har god kvalitet, og med analyse og visualisering av datasettene vi tar ut og leverer til kunder.

Hovedoppgaven min er å tenke ut løsninger og skrive kode. Så jeg sitter mye ved maskinen og gjør det. Dagene brytes opp av kundemøter, interne møter, anbudsskriving og så videre.

Det å gjøre komplekse analyser som skal leveres til kunder er et tveegga sverd. Det er veldig gøy og givende, men kan også være stressende hvis man for eksempel oppdager bugs i koden i ellevte time. Men det løser seg alltids.

Jeg jobber i et lite team der vi alle samarbeider om hele prosessen fra kontraktsinngåelse til ferdig leveranse, og det er veldig gøy.

-Hva var det viktigste du lærte i løpet av studiet?

-Av de verktøyene jeg har med meg fra studiene er det nok programmering som er det jeg bruker hver eneste dag.

I studieløpet på fysikk var programmering og problemløsing i programmeringsspråket Python integrert helt fra første semester, og det var uvurderlig.

Da jeg begynte å søke jobber så oppdaga jeg at dette var en veldig ettertrakta kompetanse. Jeg bruker også mye statistikk og matematikk, sier han.

Stor nytte av fysikk-tenkemåte

-Jeg tror nok også at jeg har stor nytte av den måten å tenke på som jeg lærte gjennom fysikkutdannelsen.

Det er litt vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det er, men det handler om evnen til å bryte kompliserte problemer ned i håndterbare delproblemer, og gjennomskue hva som er de viktigste komponentene.

De fysikerne jeg studerte sammen med har endt opp i veldig mange ulike bransjer, så det kan tyde på at det er mange arbeidsgivere som verdsetter vår måte å tenke på.

-Hvorfor valgte du fysikkstudier?

-Jeg begynte å studere fysikk fordi jeg var interessert i det, uten noe særlig tanke for hva jeg kunne bli etterpå. At jeg kunne ende opp som dataviter var ikke noe jeg egentlig innså før langt ute i doktorgraden.

Da jeg skulle søke jobb innså jeg at dataviter var et yrke der jeg kunne få gjøre mye av det jeg syns var gøy under doktorgraden, men anvendt på andre typer problemstillinger som angår samfunnet i større grad.

 

 

 

Publisert 2. apr. 2020 10:22 - Sist endret 3. apr. 2020 10:41