Frida er sikkerhetsrådgiver hos Institutt for energiteknikk (IFE)

Radioaktivt materiale kan være farlig i hundrevis eller tusenvis av år. Derfor jobber Frida Larsen med å sørge for at det håndteres trygt, både nå og i framtiden.

– Det brukte brenselet fra atomreaktorene er ikke noe vi bare kan legge et sted og tenke at det forsvinner av seg selv. Det kan heller ikke kastes i søpla. Derfor er det viktig at disse materialene håndteres på en trygg, forsvarlig og langsiktig måte.

Eksportkontroll og transport av farlig gods

Frida jobber i avdelingen Nukleær sikkerhet og strålevern, som er en del av Sikkerhetsstaben ved IFE.

Fagområdene Frida jobber mest med er eksportkontroll og transport av farlig gods, spesielt radioaktivt materiale. Mye av arbeidet handler om de tre S-ene innen atomsikkerhet:

– Safety handler om å forebygge ulykker og beskytte mennesker og miljø mot stråling. Security handler om å beskytte anlegg og materiale mot innbrudd, tyveri eller terrorangrep. Safeguards handler om å ha kontroll på nukleært materiale, slik at det bare benyttes til fredelige formål.

Frida jobber særlig med safety og safeguards.

– Safeguards handler om at Norge har forpliktet seg til Ikkespredningsavtalen. Derfor må vi som driver et atomanlegg følge opp en rekke krav for å sikre at Norge ikke bidrar til spredning av atomvåpen. En viktig del av dette er å ha kontroll på alt nukleært materiale og rapportere om inventar og anlegg til Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

Kunnskap om stråling fra studiene

Frida forteller at det har vært en stor fordel i jobben å ha en god forståelse av hva stråling faktisk er.

– Å forstå hva stråling er, hva som regnes som farlige nivåer, og hvordan ulike typer stråling oppfører seg, har vært veldig nyttig. Jeg tok også fag i kjernefysikk, og det å forstå hva som gjør brensel i en reaktor farlig, og hvorfor det kan være interessant for noen å stjele det, har vært viktig når jeg vurderer om sikkerhetstiltak er rimelige.

I IFE handler strålevern om å beskytte, og om å sørge for lavest mulig dose etter det såkalte ALARA-prinsippet (As Low As Reasonably Achievable).

Fra litteratur til fysikk

At Frida skulle studere fysikk var ikke en plan fra starten av. Da hun startet på videregående var hun mest interessert i språk, historie og litteratur.

– Så fikk jeg veldig gode matte- og naturfagslærere, og fysikk endte med å bli favorittfaget mitt.

Hun valgte programfag i fysikk sammen med en venninne som ville bli lege.

– Jeg tenkte at fysikk hørtes kult ut, så jeg ble med henne. Og det var kjempegøy!

Interessen førte henne videre til en bachelor i fysikk.

– Under bacheloren tok jeg et fag i medisinsk fysikk som var et av de morsomste fagene jeg har hatt. Da bestemte jeg meg like så godt for å ta en master i det.

Det var særlig stråling som interesserte henne.

– Stråling er så fascinerende fordi du ikke kan se det. Du kan måle det, men ikke se det. Og det kan være farlig. Det gjorde at jeg ville lære mer.

 

Det ble også temaet hun fordypet seg i under masterstudiene.

– Jeg skrev masteroppgave om strålingsinduserte immunresponser, altså hvordan stråling kan brukes i kreftbehandling og samtidig utløse visse responser i immunforsvaret som kan gjøre behandlingen mer effektiv.

Passer på at sikkerhetsreglene følges

En del av jobben i Sikkerhetsstaben handler om å stille og følge opp krav.

– Vi jobber strategisk med sikkerhet og er en slags kontrollfunksjon i IFE. Mantraet vårt er at vi er kravstillende, kontrollerende og rådgivende.

– Vi er ansvarlige for å finne ut hvilke krav IFE må forholde seg til. Det kan være lovverk, internasjonale anbefalinger fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) eller retningslinjer fra andre strålevernsorganer. Det handler rett og slett om å oversette regelverket til interne krav som vi må oppfylle.

Deretter må kravene følges opp i praksis.

– Vi kontrollerer at vi etterlever regelverket.

Sikkerhetsstaben fungerer også som et bindeledd mot myndighetene.

– All kommunikasjon mellom IFE og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet går via Sikkerhetsstaben. Vi kontrollerer og går gjennom rapporter, brev og søknader som sendes inn.

Nysgjerrigper

Mye av jobben handler om å sette seg raskt inn i nye temaer og forstå sammenhenger.

– Jeg liker å lese og lære nye ting. Jeg synes mye blir interessant bare jeg setter meg inn i det. Jeg er en skikkelig nysgjerrigper.

Nysgjerrigheten har vært viktig i jobben.

– Det beste med jobben er at jeg kan engasjere meg i det jeg synes er interessant, og bidra der det trengs. Det er mye frihet under ansvar. Jeg må holde meg oppdatert på egne fagfelt, og det er mye spennende fysikk man havner borti.

Sene, hyggelige kvelder på biblioteket

Frida trekker også fram det sosiale ved studietiden.

– Vi var seks stykker som leste til eksamen i kvantemekanikk. Vi delte pensum, lagde sammendrag og lærte av hverandre.

– Jeg husker de kveldene på biblioteket som veldig hyggelige. Vi var virkelig sammen om å få det til. Det føltes som en «peak kollokviegruppe».

Hun trekker også fram masterarbeidet.

– Å jobbe med en stor oppgave, ha full kontroll og frihet til å sitte sent på cellelaben med musikk og bare jobbe med forskning, var veldig fint.

Tips til studenter

– På universitetet lærer du å lære på en annen måte enn på videregående, så det er ingen grunn til å bekymre seg for mye i starten. Husk hvorfor du valgte studiet, og vær åpen for at veien kan endre seg. Velg noe du tror du vil trives med i hverdagen, avslutter hun.

Tekst og foto: Erle Østby Widme/UiO

Les om hva mer du kan bli med studiet Fysikk og astronomi

Se også: Bachelor i Kjernefysikk og nukleærteknologi