Kristine sikrer trygg bruk av røntgen og annen stråling i helsesektoren

Kristine jobber med medisinsk stråling i hos Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

– Det beste er at jeg får lov til å gjøre en forskjell for mange mennesker.

Jente i grønn bluse smiler til kamera

Foto: Erle Widme/UiO

Av Erle Widme
Publisert 12. mai 2025

Når du har skadet deg og må til røntgen på sykehuset, eller når du sitter i tannlegestolen for å sjekke tennene, da er det Kristines ansvar å sørge for at du ikke blir utsatt for unødvendig stråling.

– Alle bedrifter, klinikker og virksomheter som bruker røntgen, må følge strenge krav for strålevern. I DSA er jeg med på å utvikle disse reglene, og å sørge for at de følges i praksis.

Blond kvinne i grønn genser foran en vegg med gamle apparater.
Kristine viser fram gamle røntgenapparater. Foto: Erle Widme/UiO

Dersom en virksomhet ikke følger reglene, får det konsekvenser.

– Vi har myndighet til å stenge virksomheten inntil de har rettet opp feilene. Det kan få store konsekvenser for dem, men det handler om folks sikkerhet. Det er veldig viktig at stråling reguleres og brukes riktig.

En stor del av jobben til Kristine handler om å reise rundt på tilsyn og besøke virksomheter over hele landet. 

– Disse møtene er noe av det mest givende med jobben min. Når vi besøker steder som ikke følger reglene og hjelper dem å forbedre seg, kjenner jeg at jeg gjør noe viktig og bidrar til en forskjell.

Trygg medisinsk strålebruk

Medisinsk stråling brukes av mange instanser.

– Det kan være alt fra sykehus og tannleger til kiropraktorer som bruker røntgen, og skjønnhetsklinikker som bruker laser. Alle må følge regelverket, og vi følger opp for å sikre at alt er trygt for både pasienter og ansatte.

Bilde av et hode-fantom.
Et hodefantom brukes i røntgen for å etterligne et ekte menneskehode. Det gir realistiske bilder og gjør det mulig å teste utstyr uten å utsette mennesker for stråling. Foto: Erle Widme/UiO

Det er blant annet viktig å sjekke at ansatte som jobber med stråling, har nok kompetanse innen strålevern. Vi sjekker også at ansatte som kan få høye stråledoser, bruker dosimeter. Dette er måleinstrumenter som måler strålingen og er med på å sikre at dosen er under fastsatte nivåer

– Røntgenapparater gir en viss dose per undersøkelse. Derfor er det viktig å kontrollere røntgenapparatene jevnlig, slik at dosen er så lav som praktisk mulig.
 

Bilde av jente som holder opp en del av et hode-fantome.
Fantomet består av flere deler man kan løfte av. Foto: Erle Widme/UiO

Blybriller og grå stær

Et av de første prosjektene Kristine jobbet med i DSA, handlet om å måle øyelinsedoser til leger.

– Vi undersøkte stråledosene leger utsettes for når de bruker såkalt røntgengjennomlysning, som er en type “røntgenfilming” som brukes under enkelte avanserte hjertemedisinske undersøkelser og behandlinger. Øyelinsen er veldig strålefølsom, så vi ville finne ut hvor stor dose de faktisk fikk.

I samarbeid med et sykehus gjennomførte de målinger ved å plassere dosimeter ved øyet til legene.

– Resultatet viste at legene burde bruke blybriller, spesielt under tunge prosedyrer. Hvis ikke kunne de overskride grenseverdiene, noe som i verste fall kan føre til grå stær. Det var et utrolig spennende prosjekt å være med på, og veldig relevant i forhold til det jeg hadde lært på studiet om strålingsfysikk og gjennomføring av store prosjekter.

Fra verdensrom til strålevern

At Kristine skulle ende opp i en vitenskapelig rolle, var nok ikke så overraskende. Interessen for de store spørsmålene var der allerede som barn.

– Jeg har alltid vært fascinert av universet og grublet over de store spørsmålene om vår opprinnelse, hvorfor vi er her, hva som skjer med jorden og hvordan universet ender.

Denne nysgjerrigheten førte henne til en bachelorgrad i fysikk, astronomi og meteorologi.

– Fysikk handler jo nettopp om disse spørsmålene, bare kombinert med matematikk. Matematikk er også noe jeg alltid har vært veldig interessert i, så det føltes naturlig å søke på en bachelor i fysikk, astronomi og meteorologi.

Fysikk, medisin og juss – alt i én jobb

Selv om Kristine ikke jobber med avanserte fysikkberegninger hver dag, bruker hun mye av det hun lærte i studietiden.

– Det jeg har hatt mest bruk for, er de analytiske evnene. Jeg må ofte gjøre faglige vurderinger, for eksempel å vurdere om strålebruk er godt strålevern eller ikke.

Fysikkbakgrunnen hjelper meg til å kunne sette meg raskt inn i dette.

Jobben er også tverrfaglig og krever innsikt i både medisin, teknologi, fysikk og juss.

– Det er viktig å følge med på den medisinske og teknologiske utviklingen, samtidig som vi skal kontrollere at regelverket blir fulgt. Det er en spennende kombinasjon og det føles meningsfullt å få lov til å jobbe med noe så viktig.

Kristine underviser også i strålevern og regelverk på ulike universiteter ved behov.

– Jeg har blant annet gitt opplæring til tannleger som skal anskaffe et røntgenapparat som heter CBCT. Da trenger de tilleggsopplæring i strålevern, og det kan jeg bidra med.

DSA samarbeider mye med universiteter og etater når de skal lage anbefalinger.

– Det er en veldig tverrfaglig jobb, hvor jeg må sette meg inn i ny informasjon raskt, ha evnen til å kommunisere med folk, og samtidig takle at det kan skje uforutsigbare ting.

– Det beste er likevel at jeg får lov til å gjøre en forskjell for mange mennesker.
 

Kristine Wikan

Jobb: Rådgiver
Arbeidsplass: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
Bachelorutdanning: Fysikk, astronomi og meterologi
(nå: Fysikk og astronomi)
Masterutdanning: Kjernefysikk
(nå: Nukleærteknologi)

Les mer om hva du kan bli med Fysikk og astronomi

Publisert 12. mai 2025 14:01 - Sist endret 12. mai 2025 14:12