Fysikeren som gikk til finansbransjen

Vilde er fysiker, og jobber hos DNB Markets. I finansbransjen bruker hun mange av de samme metodene som hun kjenner fra fysikk, og har særlig nytte av å ha solid kompetanse i matematikk og programmering.

Vilde i meglerhallen hos DNB

I DNBs meglerhall er tempoet høyt. – I denne jobben må du tåle å bli avbrutt, og kunne konsentrere deg selv om det er mye støy rundt deg, smiler Vilde. Foto: Eli B. Rye/UiO

Vilde er fysiker, og jobber i finansbransjen. Hos DNB Markets i ikoniske Bjørvika i Oslo jobber hun som finansanalytiker. Mens noen selskaper trenger penger fra investorer, er kapitalforvaltere på utkikk etter steder å putte pengene sine for å se dem vokse. Vilde hjelper dem med å finne hverandre. Hun jobber i salesavdelingen i DNBs store meglerhall med det som heter renter og obligasjoner.

-Fysikere er problemløsere, og med våre programmerings- og matematikkompetanse passer vi ypperlig innen finans.

- Jeg har møtt flere her i DNB som forteller at favorittfaget deres på videregående var fysikk, og at de egentlig hadde lyst til å studere det, men ikke turte fordi de ikke visste om jobbmulighetene, forteller Vilde. - Selv ble de økonomer eller programmerere. Men det interessante er jo at DNB ansetter fysikere i begge de stillingskategoriene. Fysikere er problemløsere, og med våre programmerings- og matematikkompetanse passer vi ypperlig innen finans.

- Jeg opplever virkelig det motsatte av hva disse folkene trodde: med fysikk har du et vell av muligheter, og har en aktuell og attraktiv kompetanse for næringslivet.

DNB satser på unge talent

Vilde er Graduate (en trainee-stilling for nyutdannede) i DNB Markets. DNBs Graduates er spredt utover avdelinger i hele banken og jobber med alt fra programmering, kunstig intelligens, innovasjon, start-ups og mer tradisjonell finans. De har også mulighet til å rotere mellom ulike avdelinger og prøve forskjellige oppgaver gjennom året som Graduate, før de går over i en fast stilling.  Vildes rolle i DNB Markets går ut på å følge med på markedene, oppdatere kundene med kjappe og mer dyptpløyende analyser, og å megle i kjøp og salg av renter og obligasjoner. 

Vilde på taket av DNB i Bjørvika
Fysikere er relevante for DNB. -Med fysikk har du et vell av muligheter, og har en attraktiv kompetanse for næringslivet, smiler Vilde. Foto: Anna Valberg/UiO

- Det er veldig stor forskjell på kundene. Det kan være store og profesjonelle kapitalforvaltere og banker, eller det kan være mindre aktører som ikke driver med denne type handel til vanlig. Mitt team fokuserer på internasjonale investorer, derfor har jeg blant annet fått reise til London for å møte noen av dem. Til høsten skal jeg også jobbe en måned på kontoret vårt i New York.

Vildes jobb er å sørge for finansiering.

- Som megler oppretter man kontakten mellom de som har penger, og de som ønsker å sette disse pengene i arbeid.  Vi opplever at investorer stadig tar mer bevisste valg når det gjelder klima og bærekraft, og når det gjelder sosiale forhold som en lønn å leve av og kampen mot for eksempel barnearbeid og våpenproduksjon.

Investoren, det er deg

- Da jeg kom til DNB, fikk jeg en aha-opplevelse: Sparepengene du og jeg investerer, kan være med på å bevege verden i en grønnere retning. Som meglere ser vi at noen av de største og viktigste investorene i markedet er kapitalforvaltere, banker og pensjonsfond. Hvor kommer pengene de investerer fra? Jo, mye av dette er penger helt vanlige folk har i banken, i fond eller er penger du og din arbeidsgiver har satt av til pensjon. Hvis du og jeg krever at sparekontoene, fondene og pensjonsfondene vi putter pengene våre i skal ha en grønn og sosial profil, bidrar det faktisk til å presse industrier og stater til å bli grønnere og flinkere til å ta vare på mennesker. De må bort fra menneskefiendtlig og miljøskadelig produksjon, og over på standarder som er mye høyere enn før. Å stille slike krav bidrar også til å sette fart på utviklingen av nye og bærekraftige løsninger, noe som er veldig spennende å følge med på.

Fysikk + finans = sant

Jobb i finansbransjen er perfekt for fysikere, mener Vilde, som særlig trekker fram kompetansen hun har innen matematikk og datamodellering.

- Jeg jobber jo ikke så mye med de fysiske lovene her, men det at jeg er god til å programmere, modellere og løse matematiske oppgaver er veldig nyttig. Det er mange likheter mellom metodene vi bruker i fysikk og i finans, og vi bruker til og med en del av de samme ligningene.

Vilde forklarer at det i utlandet er ganske vanlig å ansette fysikere i de store bankene og fondene, men at det kanskje er litt nytt i Norge.

Hun er i ferd med å spesialisere seg innen obligasjoner og rentederivater, som er feltet avdelingen hennes jobber med. – Det er visst få som slutter i denne avdelingen, så det er nok et tegn på at de trives veldig godt, smiler fysikeren, og forteller om en kollega som nettopp fikk jubileumsgave for å ha jobbet på samme sted i tjue år. – ikke akkurat det vi vanligvis blir forespeilet om hvordan arbeidsmarkedet vil være for oss nyutdannede.

Analytikere trenger kommunikasjonsevner og teknisk kompetanse

Arbeidsdagene hos DNB er proppet med kundekontakt. Hva må til for å lykkes i en slik jobb? - For å lykkes i denne jobben, må du tåle å bli avbrutt, forklarer Oslojenta. - Du må kunne konsentrere deg selv om du sitter i et støyende landskap og blir kontaktet av kunder. Siden jeg jobber i en slags salgsavdeling, er kommunikasjon med kunder viktig. Du må ha nok teknisk innsikt til å bli ekspert på de finansielle instrumentene og kunne komme med ideer og råd, og samtidig kommunikasjonsferdigheter nok til å diskutere dette med kundene uavhengig av om de er spesialister eller uerfarne. Det er fint med litt konkurranseinstinkt og at man synes det er gøy å følge med på finansmarkedene og utviklingen rundt om i verden.

Det er lett å få jobb som fysiker

Vilde forteller engasjert om et stort spenn med jobbmuligheter for fysikere. Selv internt i DNB er det mange ulike muligheter:

Vilde er tatt opp som graduate hos DNB, og trives i Norges største bankkonsern. Foto: Anna Valberg/UiO
Vilde er tatt opp som graduate hos DNB, og trives i Norges største bankkonsern. Foto: Anna Valberg/UiO

- Du kan jobbe som dataingeniør, med å lete etter start-ups DNB vil samarbeide med eller investere i, eller du kan jobbe på vår New Tech Lab, som utforsker om teknologi som er helt i forskningsfronten, for eksempel kvantedatamaskiner, kan bli relevant for DNB. DNB har til og med opprettet et kontor i Silicon Valley for å følge utviklingen der, og dedikert ett av sine tre bygg i Bjørvika til et «Digital House» for nye innovasjonsprosjekter hvor det er en leken og avslappet stemning inspirert av tech-selskaper som Google. DNB har at sterkt innovasjonsfokus, sier hun, selv om hun påpeker at akkurat hennes rolle er mer tradisjonell finans.

Kunstig intelligens inntar meglerhallen

I masteroppgaven sin brukte Vilde maskinlæring, og denne grenen av kunstig intelligens er stadig mer tilstede også i finansverdenen.

-Det er vanskelig for en algoritme å forutsi hva Trumps twitter-meldinger vil ha å si for bevegelsene i det internasjonale rentemarkedet.

- Maskinlæring er perfekt når man prøver å forutsi fremtiden (for eksempel om en pris skal opp eller ned) ved å avdekke sammenhenger i store mengder historiske data, slik vi ofte prøver i finans.

Selv om utviklingen innen elektronisk og algoritmisk handel nå går raskere og raskere, mener Vilde det er lenge til jobben hennes blir utrydningstruet:

- Mange kunder vil gjerne ha et ordentlig menneske å forholde seg til. Og så har du noen elementer som er vanskelig å ta hensyn til for en algoritme; for eksempel politiske hendelser som Brexit, eller de uforutsigbare twittermeldingene til Donald Trump.

En slik melding kan ryste renteutviklingen eller skaper svingninger i et land eller en industri. Robotene som hjelper forvaltere med investeringsråd baserer seg på flere årtier med historiske data, men greier ikke ta høyde for den amerikanske presidentens innfall når det ikke ligner noe som har skjedd før. 

Les om robotene som ikke skjønner seg på Trump og Brexit i DN. 

Den digitale utviklingen som nå skjer er nok en grunn til at fysikere er attraktive i finansbransjen, takket være kjennskapen de har til algoritmer, programmering og for eksempel kunstig intelligens. For å utvikle løsninger som tilpasser seg den raske utviklingen trenger bankene folk som forstår både hvordan arbeidet i finansmarkedene fungerer tradisjonelt, men også de nye tekniske mulighetene. Denne kompetansen utvikler DNB ved å ansette for eksempel fysikere i tradisjonelle finansroller. Etter å ha jobbet med kunstig intelligens i fysikk på masteroppgaven sier Vilde det er spennende å få se hvordan denne teknologien vil endre finansmarkedene.

Attraktiv med databeregninger og modellering

Det var ingen overraskelse for Vilde at hun hadde gode sjanser til å bli ansatt i finanssektoren:

Vilde på takterrassen med utsikt over Bjørvika
Vilde opplever at hun har fingeren på pulsen til den internasjonale økonomien hver dag, og liker å jobbe i et stort og solid fagmiljø. Foto: Anna Valberg/UiO

- Gjennom studieløpet har jeg mange ganger blitt fortalt at det er muligheter for fysikere innen finans, så jeg visste at dette var en jobb jeg kunne få. Jeg ønsket å ha muligheten til å jobbe i det private næringsliv, men har ikke valgt fag med tanke på kun denne jobben. Men jeg har hatt relevante sommerjobber i selskaper hvor jeg har jobbet mye med programmering og dataanalyse innen finans.

Fra takterrassen med utsikt over Operaen og hele Bjørvika får Vilde vind i håret:

- Som fysiker er det lett å få seg relevant jobb. Vi har mange bein å stå på, og har en skikkelig attraktiv og aktuell kompetanse som kan brukes veldig mange steder.  Jeg kunne gått mange veier utenom finans, for eksempel forsker, ingeniør, programmerer eller data scientist.

Hun angrer ikke på utdanningsvalget: - Fysikere har en enorm faglig bredde: du lærer hvordan verden fungerer, i tillegg til at du bygger solid kunnskap innen matte og databeregninger. Med den plattformen kan du skape og gjøre så mye! Enten du vil bygge raketter eller en liten app, så har du faktisk verktøyene til det.

 

Av Anna Valberg
Publisert 3. mai 2019 13:34 - Sist endret 28. mai 2019 10:59