– Jeg studerer Fysikk og astronomi fordi jeg har lyst til å forstå verden bittelitt bedre.
Gå til studieprogrammet Fysikk og astronomi.
Det sier Nigar Abbasova, som nettopp har levert inn masteroppgaven sin når vi treffer henne på en lab i Fysikkbygningen på Blindern. Nå venter bare en muntlig eksamen, før ferden går videre mot en PHD i fysikk.
23-åringen kom fra Aserbajdsjan til Stavanger for åtte år siden. De siste fem årene har Nigar tilbragt på Universitetet i Oslo.
Mye av tiden her har hun brukt på den studentdrevne laben med det passende navnet LagLivLab, der hun har forsket på levende cellekulturer og opparbeidet seg uvurderlig laberfaring – blant annet på forsøk med å få celler til å rotere ved hjelp av elektriske felt.
– På laben var vi studenter fra både fysikk, biologi og kjemi, og jeg lærte masse, særlig av biologistudentene. Det var sånn jeg endte opp med å ta masteroppgave i biofysikk. Samtidig hadde vi det så gøy sammen.
– Vi endte faktisk opp med å møtes på laben hver fredag ettermiddag, bare for å henge sammen og nerde. Jeg har fått mange venner derfra.
Selv om forskningen hun gjorde på LagLivLab bare var for gøy, er det kunnskap som kanskje kan komme til nytte en dag.
– Vi så på om det gikk an å bruke elektrorotasjon av cellene til å diagnostisere sykdommen ALD. Om det er mulig eller ikke gjenstår å se, men vi så en tydelig forskjell i rotasjonsspekteret til syke og friske celler, og tror derfor at metoden kan videreutvikles til diagnostiseringen av ALD i fremtiden.
En del av noe større
At Nigar skulle havne i fysikkens favntak, var ikke alltid like åpenbart. I de formative ungdomsårene hadde hun nemlig større sans for fag som kjemi og biologi.
– Jeg hadde en fantastisk lærer på videregående skole. Egentlig har jeg alltid slitt litt med matte og fysikk, men så klarte han å forklare det på en måte som endelig ga mening.
– Da jeg begynte å skjønne alt jeg kunne bruke fysikken til, stilte jeg så mange oppfølgingsspørsmål at læreren min til slutt sa «du må nesten bare ta en bachelor i fysikk».
– Og sånn endte jeg opp her.
For Nigar har én ting blitt tydeligere i løpet av årene ved Universitetet i Oslo: På fysikkstudiet blir du lært opp av de aller beste forskerne i landet på sine områder.
– Det sier kanskje ikke en bachelorstudent så mye, men du begynner virkelig å sette pris på det når du kommer opp på masternivå. Da opplevde jeg samtidig at veilederne mine var veldig inkluderende, og at de ikke bare så på meg som en masterstudent. Å bli en del av et forskningsmiljø gjør at du føler deg sett og verdsatt som en del av noe større enn din egen lille utdanning.
Holder liv i levende cellekulturer
Innen fysikk og astronomi finnes det et utall retninger å ta studiene i. Selv om fagfeltet i sin natur er preget av teori, er det fullt mulig å fordype seg i mer praktiske retninger – som eksperimentalfysikk.
Det er denne studieretningen Nigar har valgt i arbeidet med masteroppgaven sin. Her har hun holdt liv i levende biologiske cellekulturer, observert dem gjennom et spesialmikroskop og forsket på hva som er de optimale forholdene for cellene. Dette er kunnskap som handler om de grunnleggende prosessene som foregår når organer blir dannet, for eksempel når et menneske blir til.
– Masteren min går ut på å forstå dynamikken i epitelceller ved hjelp av et kvantitativt fasemikroskop. Det bruker jeg til å måle høyden på cellene, forstå hvordan celletettheten og høyden henger sammen, og hvordan cellestrukturen endrer seg over tid. Det beste av alt er at jeg bruker mine egne data i forskningen.
For Nigar er noe av det viktigste ved fysikken at den kan kombineres med og anvendes på andre fagfelt – i hennes tilfelle biologi.
– Selv om jeg personlig bare bryr meg om fysikken, er det utrolig spennende å kunne bidra med kunnskap som kan drive utviklingen av forståelse innen helt andre disipliner videre. Tverrfaglighet er viktig innenfor alt fra klima og bærekraft til forskning på sykdommer.
Universelle lover møter ny teknologi
I forbifarten treffer vi på fysikkprofessor Dag Kristian Dysthe, som er en sentral skikkelse i driften av LagLivLab på Blindern. Han er raus med lovord om fordelene ved å studere fysikk og astronomi.
– Du lærer de grunnleggende naturlovene som er viktig i all teknologi – og i masse andre fag, sier han.
– Teknologien endrer seg så fort, men naturlovene er de samme hele tiden. Studentene får bruke den siste teknologien, for som forskere tar vi den med inn i undervisningen. Men fokuset er hele tiden på naturlovene og det å bruke matematiske modeller til å beskrive naturen.
Til kamp mot fordommer
Til tross for hennes kjærlighet til fysikken: Når vi ber Nigar trekke frem den viktigste lærdommen hun tar med seg fra sine fem år som fysikkstudent hittil, lander hun på andre ting enn det rent faglige.
– Det aller viktigste jeg har lært i løpet av studiet, er nok hvor nødvendig det er å inkludere andre i læringsprosessen. Å se folk rundt seg og hjelpe dem så mye som mulig.
Nigar er klar på at det er et stort behov for ulike perspektiver innenfor faget.
– Vi trenger et mangfold av fysikere i verden, med forskjellig bakgrunn og forskjellige interesser. Folk som har grunnleggende kunnskap om hvordan ting rundt oss fungerer, og som kan bidra med å utvikle teknologi som kan bidra til å utvikle samfunnet til det bedre. Alle har sin måte å se på det samme problemet på, og det er bare ved å slå oss sammen at vi klarer å finne den beste løsningen, sier Nigar.
Se noen eksempler på hva du kan bli med en utdanning i fysikk og astronomi.
– Alt det kule ved fysikken lærer du uansett. Så det å bekjempe fordommer og jobbe for inkludering er nok det aller viktigste.
Nysgjerring på studiet? Les mer om bachelorprogrammet Fysikk og astronomi