Superstudenten med de mange hattene

Tuba, fysikk og grønn politikk er blant interessene til Halvard Sutterud. Med Aker scholarship skal han nå ta doktorgrad i maskinlæring ved Imperial College i London.

Smilende student Halvard i grå genser i freshe kontorlokaler på Blindern

Med master i computational physics fra UiO skal Halvard fra Stavanger ta doktorgrad i maskinlæring. Foto: Martine Ruud/UiO

Har du en master i computational physics får du kastet jobber etter deg. Nå om dagen trenger ethvert tek-selskap kompetansen til datafysikere med solide beregningskunnskaper. Kanskje var det dette Halvard Sutterud (26) på en måte skjønte allerede da han gikk på Musikkhøgskolen, og overveide karrieremulighetene sine. Oslo Brassband fortsatte han å spille i, men jobbmulighetene ble betraktelig utvidet da han hoppet av musikkstudiene og satset på realfag ved UiO. Nå har den ferske fysikeren sikret seg fullfinansierte doktorgradsstudier ved prestisjefylte Imperial College i London gjennom Aker scholarship.

Skulle bare ta litt realfag

Halvard Sutterud er fra Stavanger, og gikk musikklinja på Stavanger katedralskole Bjergsted. Etterpå tok han et år Hamar ved Toneheim folkehøgskole, før han kom inn på Musikkhøgskolen med tuba som hovedinstrument. Han likte seg i Oslo, men savnet realfag og det å jobbe analytisk.

– Jeg savnet å finne svar på ting, sier Halvard. – Jeg bestemte meg for å hoppe av, og skulle bare ta litt fysikk for å bli klar til et sivilingeniørstudium jeg hadde tittet på.

 – Det var mange studenter her som var opptatt av fysikk, og studiemiljøet virket veldig bra.

Han begynte på årsenhet i realfag ved UiO, men ble fort sugen på mer.

– Ja, allerede i løpet av studiestartsuka skjønte jeg at her ville jeg bli, flirer Halvard.

Fanget av fagene

Siden årsenheten i realfag er veldig åpen, valgte han å ta alle fagene fysikkstudentene har på førsteåret, og oppførte seg helt som en førsteårsstudent i fysikk. Da var det lett å få fagene innpasset, og han kunne uten problemer begynne 2. året som bachelorprogramstudent i fysikk.

– Hva var det som gjorde at du så fort skjønte at fysikkstudiet var tingen da du begynte på Blindern?

– Gode faddere og bra opplegg. Og så var det rett og slett veldig mange studenter her som var opptatt av fysikk, og studiemiljøet virket veldig bra.

– Du blir veldig ettertrakta, for kompetansen din kan brukes til å analysere problemer og fenomener innen mange sektorer.

Halvards observasjoner er helt i tråd med UiOs årlige søkerundersøkelse: de som begynner å studere på UiO er veldig faglig motiverte.

UiOs realfagsstudenter er spesielt faglig motiverte. Foto: Martine Ruud/UiO

– UiO er det beste og mest forskningsorienterte universitetet i Norge, og skal tiltrekke seg de som vil bli best innen sine fag, sier Cathrine Tellefsen, som sitter i ledergruppen til Center for Computing in Science Education ved UiO. – Du trenger ikke være den beste i videregåendeklassen, men motivasjonen og interessen for faget må være der, forsetter hun.

En av de beste nå, er Halvard. Han har fått Røkkes superstipend, og kan ta kostnadsfritt ta doktorgrad ved et skikkelig dyrt og meget anerkjent universitet i England.

Kunstig intelligens med Google

– Hva betyr det å ha fått Aker scholarship?

– Det er en utrolig mulighet å få dra. Det blir et skikkelig eventyr, smiler Halvard, som har valgt å ta doktorgrad ved Imperial College midt i London sentrum. Han er opptatt av kvantefysikk, beregninger og maskinlæring.

– Jeg valgte Imperial fordi forskergruppa jeg skal jobbe med har et samarbeid med Google Deep Mind. Jeg håper jeg kan få en biveileder der, og kanskje muligheten til å hospitere hos dem i løpet av oppholdet, smiler han lurt.

– Å programmere er på en måte å få full kontroll over datamaskinens muligheter.

Deep Mind Technologies er et Londonbasert kunstig intelligens-selskap som i 2014 ble kjøpt opp av Google. De jobber med å gjøre kunstig intelligens intelligent på ordentlig, og har utviklet såkalte nevrale nettverk som kan herme etter menneskelig hukommelse. – De gjør mange ting for å løse nye utfordringer, enten det er energisparing eller medisinske nyvinninger, sier Halvard.

Hva blir man med fysikk?

– Før jeg begynte å studere, var det uklart for meg hva man blir når man studerer fysikk. Men som fersk student skjønte jeg kjapt at det er mange muligheter. Du blir veldig ettertrakta, for kompetansen din kan brukes til å analysere problemer og fenomener innen mange sektorer.

Halvard fikk raskt erfare at det er stort fokus på datavitenskap og beregninger ved UiOs realfagsstudier.

– Jeg hadde programmert littegrann fra før, og det var fint, for da kunne jeg leke meg litt mer og prøve meg fram da vi hadde det første programmeringskurset på førsteåret.

– Å programmere er på en måte å få full kontroll over datamaskinens muligheter. Det er veldig gøy med alt man kan få til!

Forsket på hjernefysikk

Hvordan fysikk kan brukes bredt, har Halvard erfart som student. Flere år har han hatt sommerjobb som vitenskapelig assistent innen nevrovitenskap og hjernefysikk, og han har publisert en vitenskapelig artikkel sammen med fremragende forskere som biologiprofessor Marianne Fyhn. 

Som fysikkstudent ved UiO er sjansene gode for å kunne forske underveis i studiene. Foto: Martine Ruud/UiO

– Marianne var en av de som oppmuntret meg til å søke Aker scholarship, forteller Halvard. Fyhn var i sin tid Mosernes doktorgradsstudent, og det var hennes doktorgradsarbeid som lå til grunn for nobelprisen i medisin de norske forskerne fikk. I dag har Fyhn sitt eget forskningssenter ved UiO hvor hjernens mysterier avdekkes. UiO mener det er viktig at biologer skjønner hva man kan bruke programmering til. Fyhn er kjent for å hente inn fysikere fra computational science-miljøet for å bidra med datamodellering.

Lager sine egne dataverktøy

Halvard forklarer: – Når du skal løse et forskningsspørsmål, for eksempel innen nevrovitenskap, er du helt avhengig av å ha gode verktøy. Hvis du trenger å utvikle en metode, men ikke kan programmere, er du helt prisgitt verktøyene andre har lagd. Hvis du derimot kan programmere, kan du lage dine egne verktøy! Eller tweeke til de som finnes.

Sommerprosjektene Halvard jobbet med handlet om å modellere nettverk av hjerneceller.

– Dette kan man aldri komme i nærheten av å løse med penn og papir, slår Halvard fast.

Faglig er han mest opptatt av maskinlæring og kvanteberegninger. Masteroppgaven hans handler om å utvikle en metode for å studere små kvantesystemer og finne ut hvordan de oppfører seg hvis de blir utsatt for sterke elektromagnetiske krefter fra for eksempel en kraftig laser. Han jobber opp mot senter for fremragende forskning Hylleraas-senteret ved Kjemisk institutt.

 Thomas Bondo Pedersen forteller her om hvordan datakjemikerne jobber med å lage modeller, noe som inspirerte Halvard til hans forskningsfelt.

– Små kvantesystemer i kraftige lasere ble aktualisert med Nobelprisen 2018 til laserfysikkforskerne Gérard Mourou og Donna Strickland, som gjør at vi kan lage slike superintense laserpulser, påpeker Halvard.

Tuba, fysikk og grønn politikk

Siddisen er en mann av mange interesser. Ikke bare er han barmann, semiprofesjonell tubaist og habil datafysiker og programmer. Han er også politiker, og har sittet i bydelsutvalget i Nordre Aker for Miljøpartiet De Grønne.

– Jeg har vært aktiv i MDG siden 2011. Partiet har hatt en eventyrlig vekst siden den gang, og har også blitt en mye mer profesjonell organisasjon. Jeg får ikke hatt noe verv nå de neste årene, men jeg er fortsatt veldig engasjert i klimasaken, sier Halvard. Nesten litt brydd fortsetter han:

– Det plager meg litt at jeg ikke har valgt å gjøre noe mer klimaorientert med masteren min. Jeg kunne jo valgt å gå i retning av meteorologi, oseanografi eller noe annet som handler om klimasystemer, men det har jeg jo ikke gjort. Da jeg var fersk student var det liksom masterstudentene på teoretisk fysikk som framsto som de aller kuleste, der de satt og diskuterte de avanserte ligningene sine på lesesalen, smiler han.

Vil du jobbe med klima, er du ettertraktet med fysikkompetanse, opplever Halvard. Foto: Martine Ruud/UiO

Bjørn Samset er et av Halvards forbilder. Han kom fra partikkelfysikkmiljøet på UiO og gikk til klimaforskningen. – En slik retning er en mulighet for meg i framtida, spekulerer Halvard.

Han vet at han kan jobbe med klima også. Som data scientist vil han ha massevis av verktøy i verktøykassen sin som vil være supernyttige også i arbeidet for en grønnere klode.

Av Anna Valberg
Publisert 17. aug. 2020 07:00 - Sist endret 17. aug. 2020 15:08