– Bonus at det er godt betalt

Når konsekvensene av klimaendringene vokser, blir også behovet for geovitere større. Oscar Nordtvedt Skaarer (23) går tredje året på bachelorprogrammet Geofysikk og klima på Universitetet i Oslo, og drømmer om å bli hydrogeolog.

– Jeg har alltid interessert meg for vitenskap, og visste fra tidlig på studiene at jeg vil ha en jobb som kombinerer felt- og kontorarbeid. Og så er det jo en bonus at det er godt betalt, sier han.

Geofag er relevant og lønnsomt

Statistikk fra SSB viser at Oscar har helt rett angående lønn. Geovitere ligger i toppsjiktet på lønnsstatistikken med en gjennomsnittlig årslønn på i underkant av en million i 2022.

Når det er sagt, Oscar hadde ikke studert geofysikk hvis han ikke hadde en genuin interesse for jordsystemet. Fascinasjonen startet i oppveksten på en gård i Kråkstad utenfor Ski. Hver jul hugget familien juletre i egen skog, og hver vår plukket de stein på jordet.

– Jeg husker at jeg lurte på hvordan det kunne ligge nye steiner på jordet hvert eneste år. Hvor kom de fra?

I en time i geomorfologi fikk han svaret. Når vannet fryser, utvider det seg og presser steinene i jorda oppover. Når jorda tiner fylles hullene der steinene først lå. Det er i hvert fall en teori.

Men hvorfor er egentlig kunnskap som dette viktig?

– Geofag er ikke bare teoretisk fascinerende, men også utrolig relevant i den virkelige verden. Ta Island nå for eksempel, sier han, og sikter til det varslede vulkanutbruddet, – Det er geofysikere som måler aktiviteten i jorda, så folk kan bli evakuert i tide.

Programmering og feltarbeid

I løpet av det første året på UiO lærer geofagstudentene programmeringsspråket Python. I likhet med flere av medstudentene sine, trodde ikke Oscar at programmering var noe for ham, men nå sammenligner han det med gaming.

– Programmering er litt som et dataspill. Det handler om problemløsning, kall det en main quest eller en oppgave du skal fikse, og så har du ulike side missions du må gjennom for å løse oppgaven.

Python er et nyttig verktøy når geovitere analyserer og visualiserer målinger de tar under feltarbeid. Studentene får også prøve seg. Flere ganger i året er de ute i felt og tar målinger av saltnivået i havstrømmer, snøkrystallers tetthet og iskjernen i isbreer – for å nevne noe.

Feltarbeidet er ikke bare viktig for å lære om jorda og hvordan geovitere jobber, Oscar tror også feltarbeidet har gjort at studieprogrammene Geofysikk og klima og Geologi og geografi er kjent for å ha spesielt godt studiemiljø.

– Siden vi er på feltarbeid og ekskursjoner sammen flere ganger i året, blir vi en veldig sammensveiset gjeng som samarbeider og kommer oss gjennom fagene sammen.

Geofag gir mange muligheter

Oscar forteller at flere av medstudentene vil bli hydrogeologer som han, men nevner også noen som vil bli meteorologer, hydrologer, oseanografer og klimaforskere.

– Siden jordsystemet er et stort og avansert system, er det mange ulike retninger geovitere kan spesialisere seg innenfor.

Geofaglig kunnskap er ikke bare relevant når det kommer til store problemstillinger knyttet til klimaendringer. Også når det gjelder helt elementære prosesser i samfunnet, er det behov for geovitere, forklarer Oscar. For eksempel når en ny vei skal anlegges, eller en bygning vedlikeholdes.

– I tillegg gir geofag muligheten til å utforske og oppdage helt nye ting om planeten. Denne kontinuerlige læringsprosessen og muligheten til å anvende kunnskapen i virkelige situasjoner, gjør geofag til et utrolig spennende felt å være en del av, avslutter han.