Myrsini er petroleumsgeolog i Equinor

I vår bodde Myrsini i Brasil, men i sommer flyttet hun tilbake til oljebyen Stavanger. Allerede på ungdomsskolen oppdaget hun interessen som senere skulle gi henne jobb hos et av verdens største energiselskaper. 

– Jeg oppdaget faget som 15-åring, da jeg leste en bok der hovedpersonen var geolog. Geofag er en slags mellomting mellom ingeniørarbeid, fysikk og kjemi. Det likte jeg godt. 

Under bachelorstudiet i Hellas bestemte Myrsini seg raskt for hvilket naturfag hun ville fokusere på. Valget falt på «litt av alt». Geofag trekker inn flere av de andre realfagene, og er et godt valg for den som er interessert i ulike aspekter innenfor naturvitenskap. 

Etter at hun fullførte bachelorgraden sin som ingeniørgeolog ønsket Myrsini å spesialisere seg videre innenfor geologi. 

Første møte med norsk petroleum

– Universitetet i Oslo har et godt toårig masterprogram, og er kjent for flinke forelesere og dyktige forskere. Da jeg skulle søke var petroleumsgeologi et naturlig valg ettersom dette er en viktig industri i Norge.

Den første sommeren som masterstudent i Oslo fikk Myrsini praktikantplass hos Equinor. Allerede før hun var ferdig utdannet fikk hun tilbud om fast jobb som lisensgeolog for Equinor i Harstad. 

– Som lisensgeolog lette jeg etter nye steder å drille etter petroleum. Jeg studerte geologiske formasjoner i Norskehavet og Barentshavet som kunne inneholde olje og gass. 

Tre år senere flyttet hun til Stavanger og startet jobben som operasjonsgeolog. Her er hun med på å planlegge og utføre boring i nye letebrønner som kan inneholde petroleum.

Jakten på sort gull

– Dersom noen finner en geologisk formasjon som kan inneholde hydrokarboner kan de komme til oss. Da designer vi en utforskningsbrønn sammen med boringseksperter og ingeniører, og når brønnen er klar gjennomfører vi operasjonen med å lete etter olje eller gass.

Det er ikke lenger bare norske brønner Myrsini jobber med. På kontoret hennes letes det etter både norske og internasjonale brønner. Det er gode muligheter for å reise i yrket, noe Myrsini har benyttet seg av. I juni kom hun tilbake fra Rio de Janeiro i Brasil, der hun var med på å planlegge og gjennomføre to prøveboringer. Selv om planleggingsprosessen ofte tar mange måneder, kan selve boringen være over på kun tretti dager. Tilbake i Stavanger er Myrsini allerede i gang med planleggingen av tre nye utforskningsbrønner langs norskekysten. Hun forklarer at planleggingsprosessen består av flere faser. 

– Først samler vi informasjon om geologien i området, for eksempel hvilke bergarter de ulike lagene i havbunnen består av. Ved å sammenlikne det nye området med et område som allerede er boret kan vi tenke oss til hvilket trykk og temperatur vi vil møte på veien ned gjennom underlaget.

Trygg og effektiv teknologi

Brønnen designes i samarbeid mellom lisensgeologer som har god kjennskap til området, og ingeniører som utvikler trygg og effektiv teknologi. Det ferdige resultatet skal være både gjennomførbart og trygt for de som skal jobbe der. Utviklingsprosessen kan imidlertid by på utfordringer.

– Noen ganger har vi mye informasjon om havbunnen og en klar idé om hva vi kommer til å støte på under boringen. Andre ganger har vi veldig lite data, og da må man tenke kreativt og være forberedt på det meste. 

Når uventede ting oppstår er det viktig å handle raskt. Myrsini forteller at de ukene boringen gjennomføres er favorittfasen hennes av prosjektet. Til tross for nøye planlegging kan man aldri forutse nøyaktig hvilke utfordringer man vil støte på. Det beste av alt, mener hun, er undersøkelsen av den skjulte jordskorpa. 

Undersøker urgammel havbunn

– Når vi borer utforsker vi selve jorden under havbunnen. Vi driller gjennom berglag som ingen mennesker har vært i nærheten av tidligere.

– Steinene som hentes til overflaten er mange millioner år gamle og studeres for første gang.

Under boringen knuses berggrunnen og fraktes til havoverflaten. Større steiner sendes til et laboratorium for analyser. Innimellom tas det kjerneprøver av underlaget. Da slipes det ut sylinderformede steinprøver som kan være over hundre meter lange med en diameter på om lag 17 cm. Disse kjerneprøvene er vanskelige å få opp, men er svært nyttige for å undersøke jordskorpens sammensetning til senere boring på liknende områder. 

Det er mye usikkerhet knyttet til hva havbunnen i ulike områder består av, og en viktig del av jobben som petroleumsgeolog er å beregne formasjonene basert på kunnskap man har tatt med seg fra studiene. 

Grunnkunnskap og ny kompetanse

– I hverdagen min bruker jeg alle de store geologiske konseptene jeg lærte som student. Selv om jeg ikke åpner læreboken så ofte lenger, har jeg de viktige grunntankene i bakhodet og baserer avgjørelsene mine på kunnskapen fra studietiden.

Som petroleumsgeolog er mulighetene mange, enten man vil jobbe på land, på havet, i Norge, eller i utlandet. Det drives mye forskning knyttet til oljeindustrien, både på universiteter og i private selskaper. Dersom man er spesielt interessert i forskning kan man ta en doktorgrad på universitetet etter mastergraden. Etterspørselen etter folk med IT-kunnskaper er stor i jobbmarkedet, og ved Universitetet i Oslo er denne kompetansen en del av studiet allerede fra bachelorgraden. 

– Mange selskaper er ute etter geologer med ekspertise innenfor IT. De trenger folk som forstår geologisk data til å designe dataprogrammer. Med grunnkunnskap i geofag og et par kurs i informatikk kan du jobbe veldig selvstendig og det er svært ettertraktet.

Den grønne revolusjonen

Myrsini forteller at det kommer til å være mange jobber i olje- og gassindustrien fremover, til tross for fokuset på det grønne skiftet. Hun presiserer at olje, gass og kull bør erstattes av fornybar energi der det er mulig, men at ikke alle prosesser kan drives av miljøvennlige energikilder ennå. 

– For storskala transport som fly og lastebåter er olje og gass dessverre den eneste energikilden som gir nok kraft, foreløpig. Inntil noe revolusjonerende finnes opp, er vi avhengige av olje og gass for å holde hjulene i gang. Å løfte store befolkninger ut av fattigdom krever også mye energi til industrialisering, og i dag er vi avhengige av fossile brennstoffer for å øke levestandarden i mange land. Dette kan ikke vente til vi har renere alternativ energi, mener Myrsini.

Plast som brukes i datamaskiner, klær, mobiltelefoner og forbruksmateriell er laget av olje. Norsk petroleum er også et renere alternativ enn for eksempel kull, og vil være en god erstatning i påvente av stabile fornybare energikilder i mange deler av verden. 

– Nå vokser industrien igjen. På kullet mitt på Universitetet i Oslo hadde alle fått tilbud om relevant jobb året før vi ble ferdig utdannet. 

–  Dersom man er bekymret kan man integrere flere fag i utdannelsen sin, som for eksempel informatikk. Det kan hende fremtidens nyutdannede må være mer fleksible, men de vil få jobb.

Les flere karriereintervjuer