Jørgen er rådgiver hos Norges Geotekniske Institutt (NGI)

Jørgen kartlegger kvikkleire og skredfare hos NGI.

Ung mann med kort, brunt hår sitter i en brun sofa og smiler til kamera.
Av Erle Widme
Publisert 22. okt. 2026

I flunkende nye lokaler på Ullevål holder NGI til. Instituttet er et internasjonalt senter for forskning og rådgivning innen geofagene. Her jobber Jørgen som rådgiver med naturfarer, særlig kvikkleireskredfare.

– Kvikkleirekartlegging er en stor del av det jeg driver med.

Oppdragene varierer i størrelse. Noen ganger handler det om en privatperson som skal bygge en garasje, andre ganger om store infrastrukturprosjekter innen vei og jernbane.

– Det kan være at noen vil bygge en ny garasje, og da kan kommunen stille krav om at man vurderer om det er kvikkleireskredfare der. Det kan også være kjempestore prosjekter i forbindelse med bygging av jernbane og vei.

– Jeg skrev masteroppgaven i samarbeid med NGI, og dette ledet via en deltidsjobb til den jobben jeg har i dag.

Jørgen Løkken Skaatan

Fra boringer til stabilitetsberegninger

Når et område skal undersøkes, følger Jørgen og kollegaene en veileder fraNorges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Først ser de på terrenget og tilgjengelig informasjon for å finne ut hvor det kan være fare for kvikkleireskred.

– Skredene kan bli veldig store. Hvis du bygger et sted, kan det påvirke et stort område. Man er derfor nødt til å se på området som helhet og sikre at ingen steder innenfor området kan utløse et kvikkleireskred.

Dersom det er behov for mer informasjon, drar de ut i felt for å gjøre grunnundersøkelser.

– Ofte må vi ut og gjøre boringer selv med en rigg. Da tar vi opp leirprøver og sender dem ned på labben her.

I NGIs lokaler på Ullevål finnes også et stort laboratorium. Her ser vi en leirklump som undersøkes nærmere.
I NGIs lokaler på Ullevål finnes også et stort laboratorium. Her ser vi en leirklump som undersøkes nærmere. Foto: Erle Widme/UiO. 

Jørgen følger prosjektet fra første møte med kunden til undersøkelser, analyser og beregninger. I noen tilfeller kan det også være nødvendig å gjennomføre sikringstiltak.

– Det er jo hele prosessen. Fra å ha oppstartsmøte med kunden og se hva de trenger, til å gå gjennom det som finnes av informasjon, planlegge boringer, følge dem opp og se på dataene etterpå. Kanskje man må gjøre noen stabilitetsberegninger, og i ytterste konsekvens må man gjøre sikringstiltak.

Et prosjekt han trekker frem, er byggingen av en ny riksvei i Telemark gjennom et område utsatt for kvikkleireskred.

– Det ble gjort mange grunnundersøkelser, tolket data og gjennomført stabilitetsberegninger. Det var tre kilometer lang vei, så det var et ganske stort område. Vi måtte dokumentere at stabiliteten langs hele veistrekket var i henhold til kravene.

Når skredet allerede har gått

Arbeidet handler ikke bare om å forebygge skred. Jørgen har også vært med på akuttbefaringer etter at skred har gått, og på oppfølgingen i etterkant.

– Akuttoppdrag er en spennende del av jobben. Da må man raskt få oversikt over situasjonen, innhente relevant informasjon og samarbeide på tvers av ulike fagfelt.

Dermed kan arbeidsdagen se ganske forskjellig ut fra prosjekt til prosjekt. Noen dager er planlagt lenge i forveien, mens andre oppdrag oppstår på kort varsel.

– Det er en veldig relevant jobb. Med tanke på økt utbygging i kombinasjon med klimaendringene vi står overfor, blir det ikke mindre fokus på skredfare fremover. 
 

Frihet til å forme arbeidsdagen

Variasjonen er ikke bare knyttet til selve prosjektene. Jørgen trekker også frem friheten han har til å påvirke hva han jobber med.

– Man har veldig gode muligheter til å drive med det man vil. Hvis man ønsker å involveres mer i en annen type prosjekt enn man vanligvis er på, så er det veldig ofte rom for det.

Han trekker også frem det gode arbeidsmiljøet.

En ung mann med brunt hår står i kjelleren i NGIs lokaler og viser frem utstyr som brukes til å kartlegge kvikkleire og risikoen for kvikkleireskred.
Noe av det Jørgen liker aller best med jobben, er variasjonen mellom å jobbe ute og inne. Han trekker også frem fleksibiliteten og muligheten til å i stor grad styre sin egen arbeidshverdag. Foto: Erle Widme/UiO. 

– NGI er et internasjonalt miljø, med ansatte fra mange forskjellige land. Omtrent 50 % av de ansatte er internasjonale, noe som gir et veldig interessant og spennende miljø. Det er også mye sosialt man kan være med på her.

En annen fordel er muligheten til å legge opp arbeidsdagen på egen hånd.

– Jeg elsker jo den variasjonen at man kan jobbe både ute og inne. Man har fleksibilitet til å planlegge arbeidshverdagen sin i stor grad. Hvordan man legger opp arbeidsdagen er i stor grad opp til den enkelte, så langt det lar seg gjøre.

Skrev master i samarbeid med NGI

Jørgen ble kjent med NGI som bedrift allerede under studietiden.

– Masteren var i samarbeid med NGI og handlet om stabilitetsanalyser. Da beregner man hvor stabil en skråning er. Veldig enkelt fortalt: Hvis man beregner lav sikkerhet, er man i teorien nærmere en skredhendelse.

Oppgaven var knyttet til et større prosjekt for NGI på oppdrag fra Bane NOR.

– Det ble gjort stabilitetsanalyser i et pågående, stort infrastrukturprosjekt. Det var veldig gøy!

Parallelt med masteren fikk han deltidsjobb hos NGI. Da jobbet han ute i felt på en geoteknisk borerigg, hvor det ble gjort grunnundersøkelser.

– Det er noe jeg anbefaler, å få innsyn i prosessene og arbeidet bak den dataen jeg i dag ser på en skjerm som rådgiver.

Etter hvert sendte han en åpen søknad til NGI. To dager etter at han leverte masteroppgaven, startet han i jobben.

Råd til deg som skal velge utdanning

Geofag er en bred utdanning som kan føre til mange ulike jobber innenfor fagområdet.

– Man trenger ikke nødvendigvis ha en forventning eller plan klar om akkurat hvor man skal ende opp. Utdanningen innen geofag er ganske bred sammenlignet med andre utdanninger, så man har mange muligheter, avslutter han.

Jørgen Løkken Skaatan

Stilling: Prosjektingeniør
Arbeidsgiver: Norges Geotekniske Institutt 
Utdanning fra UiO: 
Bachelor i: Geologi og geografi,  
Master i: Miljøgeofag, geofarer og geomatikk 
Uteksaminert: 2022 

Les flere karriereintervjuer med tidligere studenter ved Geologi og geografi.

Publisert 22. okt. 2026 09:35 - Sist endret 22. okt. 2026 16:41