Hvordan er det å studere Geologi og geografi?

– Det føles litt teit å si det, men jeg tror geologer kan redde jorda, sier Martin Friis med et glimt i øyet.

Gå til studieprogrammet Geologi og geografi.

Da Martin begynte på studiet Geologi og geografi, ble han overrasket over hvor nært fagfeltet var knyttet til klima. Allerede helt på begynnelsen av studiet lærte studentene om hvordan klimaet har variert over millioner av år.

– Man kommer inn på prosesser og systemer i jorda som regulerer temperatur og CO2.

Videre har de lært om klimatiltak som karbonfangst og karbonlagring. Karbonfangst kan brukes til å senke utslippene av CO2 til atmosfæren når man bruker fossilt brennstoff. Først fanger man karbonet, og deretter blir det lagret permanent under bakken – altså karbonlagring.

– Det som er veldig spennende med karbonlagring, er at kunnskapen som før ble brukt til å utvinne olje, i stedet kan brukes til å reversere klimaendringene. Vi lagrer CO2 der vi har hentet olje tidligere, forklarer Marie Aas, som studerer sammen med Martin.

– Man lærer også om utvinning av metaller og mineraler og sånne ting, som er superspennende og relevant, sier Martin.

Blant annet er disse kunnskapene nyttige for produksjon av batterier.

Se også studieprogrammet Geofysikk og klima.

Det er mange muligheter innenfor faget. Mens Marie er mest interessert i kartlegging og skred, er Martin mest nysgjerrig på geologiske prosesser. Hvordan blir ting til, og hvordan henger de sammen?

Men hva er egentlig forskjellen på geologi og geografi? Marie kaller seg naturgeograf, men sier at det ikke alltid er like lett å skille mellom retningene.

– Geografer ser på det som er over jorden, mens geologer ser på det som er under bakken.

Hun påpeker samtidig at det er en veldig forenklet forklaring, og at fagfeltene ofte går inn i hverandre.

Mange jobbmuligheter

Hverken Marie eller Martin hadde sett seg ut en spesifikk jobb da de søkte på studiet. Det var interessen for faget som styrte dem i denne retningen.

– Da jeg møtte de andre studentene var det flere som sa at god lønn var en god motivasjon for å søke, forteller Marie.

– Jeg var sånn, «Hæ, er det god lønn?» De bare, «Ja!». «Åh, OK», forteller hun videre.

– Det er fullt av arbeidsmuligheter og spennende ting man kan jobbe med, skyter Martin inn.

Marie har fått smaken på hva hun vil gjøre etter studiene, nemlig jobbe med geofarer.

– Å jobbe med geofarer går blant annet ut på å kartlegge skred. Noen er feltgeologer som samler data, mens andre sitter på kontoret og tolker dem og kommer med forslag til sikringstiltak, forteller Marie. Det sistnevnte appellerer mest til henne.

– Det høres kanskje litt sykt ut å si at man elsker skred, men det handler om å lage en plan for å sikre verdier og mennesker. Det synes jeg er veldig samfunnsnyttig.

Martin er fortsatt usikker på hvilken retning han selv ønsker å fordype seg i, men interessen for faget har gjort ham nysgjerrig på en karriere innen forskning.

– Det virker spennende med en akademisk stilling på universitetet, hvor man driver med forskning og virkelig fordyper seg i faget.

Bryter opp studiehverdagen med feltturer

Martin og Marie har så langt hatt minst én felttur hvert semester.

– De fleste syns det er kjekt når vi er ute og kan pusle sammen det vi har lært i undervisningen med det vi ser, forteller Martin.

– Det er fint å bryte opp studiehverdagen med felt, skyter Marie inn.

Hun tilstår at hun i begynnelsen var litt nervøs for felt, men erfarte at det var god tilrettelegging for at alle skulle komme seg gjennom.

– Jeg vil påstå at ingen trenger å bekymre seg for felt. Folk kommer i olabukse og slitte joggesko! Det går helt greit.

Martin er enig med Marie og betrygger oss med at felt i geofag altså ikke kan sammenlignes med felt i militæret.

– På felttur til Finse hadde vi en litt hard tur, og det var noen som ikke kunne bli med på hele runden. De fikk et annet opplegg de kunne følge, forteller han.

Feltturene fremmer samarbeid og godt miljø blant studentene

Martin liker aller best å lese pensum og løse oppgaver alene, men i feltet ser han styrken i å samarbeide med medstudentene.

– Det er et opplegg som både er naturlig og hyggelig å gjøre sammen. Man må gå rundt og måle, skrive og logge, så det er greit å gjøre det sammen med noen.

– Også deler man feltnotater etterpå. Alle kan jo ikke få med seg alt, så det er lurt å teame seg opp litt, erfarer Marie.

Samarbeidet på feltturene er positivt for studiemiljøet på Geofag, som mange av studentene trekker fram som det aller beste ved studiet.

– Hvis du er redd for å ikke bli kjent med noen på studiet, så trøst deg med at dere skal på felttur allerede i løpet av de første ukene av studiet. Da blir man kjent uansett!