Kari Midtbø Kristiansen
Uteksaminert: 2008
Stilling: Leder i Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Arbeidsgiver: Aldring og helse er en nasjonal statlig tjeneste, eid av Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold og Oslo Universitetssykehus, og administrativt underlagt Sykehuset i Vestfold.
Hva er dine viktigste arbeidsoppgaver?
– Primært jobber jeg med ledelse. Aldring og helse er en organisasjon som har vært i rask vekst og utvikling, så det har vært nødvendig å bygge organisasjonen og stabsfunksjoner for å håndtere mange spennende og utfordrende arbeidsoppgaver. Derfor jobber jeg også strategisk med videreutvikling av tjenesten, slik at den tilpasses nye målgrupper som i større grad benytter digitale flater og sosiale medier for å finne informasjon og kompetanse.
I tillegg har jeg vært heldig å få delta aktivt selv i en del faglige prosjekter, som Demensplan 2020 og EU Joint action on dementia.
Hva liker du best med jobben din?
– Jeg trives svært godt med det dynamiske miljøet i Aldring og helse. Til tross for at vi har blitt en stor bedrift med over 100 ansatte, klarer vi fortsatt å holde på evnen til å snu oss raskt, uten å la det gå på bekostning av kvaliteten på arbeidet. Dette skyldes engasjerte og svært kompetente medarbeidere, som alle ønsker å bidra til beste for eldre i Norge. Det er et stort privilegium å få lede så mange dyktige medarbeidere.
Aldring og helse har et slagord: «Aldring og helse fra kunnskap til praksis!» Vi mener dette fanger essensen i vårt arbeid og vår egenart. Vi har tett kontakt med praksisfeltet og jobber svært praksisnært i utviklingsprosjektene og kompetanseprogrammene våre, samtidig som vi har landets kanskje største og beste forskningsmiljø på praksisnær forskning innenfor våre områder.
På den måten kan vi hele tiden få innspill fra praksisfeltet på hvor kunnskapshullene er, samtidig som vi kan få den nye kunnskapen, utviklet av oss og andre dyktige forskere på feltet, direkte ut til praksisfeltet gjennom våre utdanninger og kompetanseprogrammer og gjennom utviklingsprosjekter.
Hvordan er utdanningen din fra Interdisiplinær helseforskning relevant i denne jobben?
– I beskrivelsen av master i helsefagvitenskap het det da jeg begynte at studiet passer for deg som vil arbeid med utdanning og opplæring innenfor helsefagene eller drive med fagutvikling og forskning, og videre het det at studiet gir kvalifikasjoner for faglige lederstillinger. Dette er egentlig en beskrivelse av Aldring og helses oppgaver, og som leder for Aldring og helse har denne utdanningen vært midt i blinken for meg.
Hvorfor valgte du å studere Interdisiplinær helseforskning?
– Jeg har alltid vært mer opptatt av faglige problemstillinger enn av profesjon. Jeg har ønsket å jobbe med fagutvikling og forskning, og jeg har ønsket å tilhøre et tverrfaglig miljø. Dette er kjennetegn både på master i helsefag og i min nåværende stilling. Med det som utgangspunkt var det derfor naturlig for meg å velge en interdisiplinær utdanning.
Hva likte du spesielt godt ved studiet?
Jeg likte også godt å få kunnskap om hele prosessen knyttet til forskningsprosjekter, fra planlegging til gjennomføring. Det har vært overførbart til andre typer prosjekter jeg senere har vært involvert i.
– Spesielt godt likte jeg de faglige diskusjonene hvor mine medstudenter brakte med seg sine perspektiver på tvers av utdanninger og erfaring. Noen av mine medstudenter var nettopp ferdig med sine grunnutdanninger, mens andre hadde mange års erfaring. Dette ga interessante diskusjoner. I tillegg likte jeg godt at vi fikk innføring i både kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode. Dette har jeg hatt stor nytte av i mitt videre arbeid.
Jeg forsker ikke selv, men jeg er leder for mange forskere, og det har vært verdifullt for meg å ha forståelse for begge metoder. Til min egen overraskelse syntes jeg også at statistikk var ganske gøy.
Hvilke tips har du til ferske studenter som tenker på jobbmulighetene etter studiene?
– Jeg tror at jeg først og fremst vil anbefale ferske studenter å være åpne, nysgjerrige og ta de mulighetene som byr seg. Min erfaring er at det ikke alltid er lurt å ha et veldig fastspikret mål, men heller la målene endre seg etter hvert som mulighetene endrer seg. Og så må man være engasjert, hardt arbeidende og ydmyk, samtidig som det er lov å tenke - hvis andre kan, så kan vel jeg?