Hvorfor velge dette programmet?

Ved å studere journalistikk ved Institutt for medier og kommunikasjon får du kunnskaper om journalistikkens og nyhetsmedienes rolle i samfunnet, om ytringsfrihet og tilgang til informasjon som en grunnsten i demokratiet. Du gjennomfører et forskningsprosjekt i masteroppgaven, og får også arbeidslivsrelevante ferdigheter som du tar med deg videre i arbeidslivet etter avlagt grad.

Som student ved masterstudiet i journalistikk ved UiO studerer du journalistikken "utenfra". Du tar på deg forskerhatten og de kritiske akademikerbrillene og undersøker journalistikkens mangefasetterte rolle i dagens samfunn og dens betydning for demokratiet. Masterprogrammet er et tverrvitenskapelig studium som også gir innsikt i journalistiske arbeidsmåter, og i forholdet mellom kilder, journalister og publikum.

Journalistikken i samfunnet

Å studere journalistikk handler ikke bare om medienes innhold, men om ytringsfrihet og tilgang til informasjon som en grunnsten i demokratiet. Spørsmål om nyhetsmediene og journalistikkens rolle i samfunnet står sentralt i faget. Det gjør også spørsmål om hvilke rammebetingelser journalistikken opererer innenfor. Gjennom studiet ser vi også på hvordan kulturelle, sosiale, økonomiske og teknologiske endringer påvirker journalistikken og journalisters rolle og arbeidsforhold. Gjennom å studere nyhetsmediene og de utfordringer journalistikken står overfor i dag, spiller journalistikkforskningen en sentral rolle i samfunnet.

Som student vil du kunne jobbe fra et samfunnsvitenskapelig ståsted ved å se på nyhetsinstitusjonene og hvilken rolle journalistikken spiller i samfunnet. Du vil også kunne analysere journalistiske tekster eller gjøre historiske studier av journalistikkens fremvekst og utvikling. På masterstudiet i journalistikk vil ha mulighet til selv å forske på det du synes er viktig og spennende.

Hva kan du skrive masteroppgave om?

Masteroppgaven står sentralt i studiet. Hittil har masterstudiet i journalistikk uteksaminert over 100 kandidater med stor bredde i masteroppgavenes tematikk.

Nettopp i det tverrvitenskapelige journalistikkfaget finnes det gode muligheter for å kunne kombinere ulike interesser med ulike vitenskapelige metoder og teorier. For eksempel kan du undersøke forholdet mellom PR-rådgivere og journalister, eller undersøke hvordan den tradisjonelle journalistikken endres med nye medier. Kanskje vil du se på utviklingen av betalingsmurer i norske avishus. Er du erfaren journalist, ønsker du kanskje å belyse en journalistisk sjanger gjennom en praktisk masteroppgave? Mulighetene er mange på master i journalistikk!

Her er noen eksempler på tidligere masteroppgaver:

  • Blod, sverte og tårer: Journalisters etiske dilemmaer i møte med 22. juli
  • Debatten om nettdebatten: holdninger og praksis i norske nettaviser
  • Engasjerende nyheter: En kvalitativ studie av bruken av litterære virkemidler i nyhetsformidlingen
  • Når det personlige aldri blir politisk. En analyse av diskusjoner om kjønn og likestilling i fem Ukeslutt-innslag

Her kan du se en oversikt over alle tidligere masteroppgaver i journalistikk.

Godt læringsmiljø

Masterstudiet i journalistikk har 22 studieplasser i året, noe som gjør at hvert kull er relativt lite og studentene blir godt kjent. Gjennom felles seminarer og emner i første semester jobber studentene tett sammen om faglige spørsmål. Instituttet har lesesal og skrivestue spesielt for masterstudenter, hvor studentene kan arbeide med studiene i fellesskap.

Gjennom masterstudiet skal du velge inntil 40 studiepoeng valgfrie emner blant Institutt for medier og kommunikasjons emneportefølje. Emnene vi tilbyr ligger nært opp mot de vitenskapelig ansattes egne forskningsfelt. Du vil oppleve engasjerte og oppdaterte forelesere som bruker dagsaktuelle eksempler i undervisningen. Det vil også være mange anledninger til diskusjon, både med de fagansatte og med dine medstudenter.

Institutt for medier og kommunikasjon har et svært aktivt studentutvalg som jevnlig arrangerer quiz, fester og andre sosiale treff, og som representerer studentene i styrer og råd. Gjennom å delta i studentgrupper, og å ta relevante verv om det skulle åpne seg mulighet for det, blir du som student godt integrert i studentgruppen og i instituttets aktiviteter.

Hva kan du bruke studiet til?

En mastergrad i journalistikk gir mange muligheter i dagens arbeidsmarked, både innenfor dagspresse, forlag, kommunikasjonsbransjen, skoleverket - og ikke minst innen forskning. Tidligere masterstudenter jobber innenfor forskjellige bransjer.

Målgruppe for programmet

Masterprogrammet i journalistikk tilbyr to mastergrader, en ordinær mastergrad og en erfaringsbasert mastergrad. Den ordinære masteren retter seg mot søkere med utdannelse innen medievitenskap eller journalistikk. Den erfaringsbaserte masteren retter seg mot søkere med annen faglig bakgrunn, men med omfattende journalistisk erfaring (minimum to års erfaring kreves). Det er kun opptaksgrunnlaget som skiller de to mastergradene, det faglige innholdet og strukturen er det samme.

Studiet fører frem til graden master i journalistikk eller erfaringsbasert master i journalistikk.

Faglig samarbeid

Masterprogrammet i journalistikk samarbeider med Institutt for journalistikk og mediefag ved OsloMet. Det vil si at du som student kan ta emner i journalistikk her.

 

Publisert 6. juni 2012 10:00 - Sist endret 24. juni 2019 15:50