Som prosjektleder i STL Oslo skal Mobin Anwar bidra til å skape tryggere lokalmiljøer på Stovner i Oslo.
– Dialog og åpne folkemøter er mine viktigste verktøy. Målet er å bringe folk sammen og skape rom for konstruktive samtaler om vanskelige temaer, forteller Anwar.
En sentral del av dette arbeidet er ifølge Anwar den tette kontakten han har med Oslos mange tros- og livssynssamfunn.
– Her jobber vi målrettet med religionsdialog for å styrke samholdet og bygge broer mellom trossamfunnene og lokalbefolkningen, sier han.
Et praksisnært studieprogram
Anwar opplever kompetansen fra masterprogrammet i lederskap, etikk og samtalepraksis (LES) som viktig i arbeidshverdagen.
– Underviserne på LES-programmet kobler teori direkte til praktiske og menneskelige utfordringer som er gjenkjennelige i samfunnet. Dette programmet har gitt meg den nødvendige ballasten for å stå trygt i rollen som brobygger og prosjektleder i dag, konstaterer han.
Anwar peker også på at kombinasjonen av LES-programmet og juss har vært nyttig for han.
– Som jurist er jeg trent i struktur og regelverk, men før jeg begynte på LES-programmet kjente jeg på et sterkt behov for å profesjonalisere min evne til å håndtere de etiske gråsonene og de vanskelige samtalene, forteller han.
– Ved å kombinere jussen med LES, har jeg funnet en måte å forene det formelle med det mellommenneskelige. Dette gjør at jeg navigerer tryggere i komplekse landskap, sier Anwar.
Les om lederskap, etikk og samtalepraksis
Begynte på lederskap, etikk og samtalepraksis for å gjøre en forskjell i samfunnet
Motivasjonen for å begynne på LES-programmet sprang for Anwar ut fra en personlig erfaring.
– I 2015 ble jeg brått pårørende for min far. Da møtte jeg et helsevesen som ikke hadde de nødvendige verktøyene for å møte oss som muslimsk familie i en kritisk fase. Vi opplevde å stå i et system som ikke var rigget for vår virkelighet, forteller Anwar.
Anwar ønsket å bruke denne erfaringen til å endre hvordan norsk helsevesen møter muslimske pasienter og pårørende. Derfor ble emnet islamsk omsorgsarbeid særlig viktig for han.
– Det som imponerte meg mest, var hvordan emnet ga en helhetlig forståelse av islamsk sjelesorg og etikk i en norsk og nordisk kontekst. Vi gikk i dybden på alt fra teologisk grunnlag til praktiske disipliner som fiqh, filosofi og mystikk for å forstå røttene i de muslimske omsorgstradisjonene, forteller han.
Skrev masteroppgave om hvordan norsk helsevesen møter eldre arbeidsinnvandrere med muslimsk bakgrunn
Følg Det teologiske fakultet i sosiale medier:
I masteroppgaven valgte Anwar å bygge videre på dette. Oppgaven han skrev undersøkte om det norske helsevesenet er forberedt på å møte den økende gruppen eldre arbeidsinnvandrere med muslimsk bakgrunn.
– Denne generasjonen var med på å bygge landet på 70- og 80-tallet. Nå møter de alderdommen i et stort system som ofte er vanskelig å navigere i på grunn av språkbarrierer, tradisjoner og religiøse behov, sier Anwar.
Temaet har fortsatt å være viktig for Anwar også etter endt utdanning. I 2025 var han med på å lansere temahefetet «Likeverdige helsetjenester: Møtet med muslimske pasienter og pårørende» sammen med STL Oslo og Minotenk (ekstern lenke).
– Dette heftet er skapt for å gi helsepersonell kunnskapen og verktøyene de trenger for å møte muslimske familier med forståelse og dialog. For meg har denne reisen handlet om å bruke min egen erfaring til å skape en konkret forbedring i samfunnet, forteller Anwar.