Eva S. Trælstad drar stor nytte av sin tverrfaglige kompetanse som rådgiver i Statens innkjøpssenter i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)

Fra prøving og feiling til et gjennomtenkt valg

- Etter videregående var jeg veldig usikker på hva jeg hadde lyst til, både med tanke på studier og senere jobb. Jeg tok derfor tiden til å prøve forskjellige typer jobber for på den måten bli litt kjent med meg selv, og finne ut hva som passer for meg.

Som 19-åring flyttet Eva til Stockholm, opprinnelig for kjærligheten, men da det ganske fort tok slutt, ble hun forelsket i byen i stedet. I Stockholm jobbet hun med alt fra ulik kundeservice til telefonsalg og butikkjobbing. Hun var også innom markedsføring en kort periode.

- Det var så fint å bo og jobbe der! Jeg møtte mange forskjellige mennesker og fikk utvikle meg mye personlig. Etter hvert innså jeg at jeg hadde lyst å studere og undersøkte mulighetene for dette i Stockholm. På det tidspunktet hadde jeg bodd der i fire år, og det var for lenge for å få lån fra Lånekassen i Norge. Hvis jeg skulle få studielån fra dem, måtte jeg flytte hjem. Så kontaktet jeg CSN (lånekassen) i Sverige, og de sa at jeg ikke hadde bodd der lenge nok – så da gikk ferden tilbake til Norge.

Gjennom å prøve ulike type jobber og bransjer ble Eva bedre kjent med egne preferanser. Valget av studier falt etter hvert på bachelorprogrammet i Offentlig administrasjon og ledelse (OFFADM) ved Universitetet i Oslo.

- Jeg var først så vidt innom Økonomi og administrasjon da det fortsatt var Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), men landet raskt på at jeg ville studere på universitetet fordi jeg innså at jeg ville ha hele konteksten. Å zoome ut og sette problemstillingene i fagene i en større samfunnsmessig sammenheng. Jeg så det også som et pluss at OFFADM er et tverrfaglig program. Det passer meg veldig bra, jeg er litt sånn potet som person, smiler Eva.

- Jeg tenkte at dette studiet gav et godt grunnlag for arbeidslivet, blant annet gjennom muligheten til å teste forskjellige typer fag, og på den måten finne ut hva som passer meg faglig sett. Jeg tenkte også at det åpnet mange dører med tanke på hvor man kan jobbe etterpå. Slik ble valget av studiet relativt strategisk og gjennomtenkt. Først litt tilfeldig, men etter hvert ganske bevisst.

Taekwondo og samfunnsøkonomi

Som fersk student på UiO merket Eva at erfaringen hun hadde fra arbeidslivet, samt særlig faget organisasjonspsykologi fra HiOA, gav henne en fordel ved at hun kunne koble mye av det hun leste og lærte til praksis.

- På OFFADM var det en del annerledes type fag enn jeg hadde vært bort i før, men jeg skjønte liksom likevel en del av hvordan ting fungerer. Hvis du går fra videregående rett på studier, så mangler du den konteksten du får i arbeidslivet, og det er kanskje ikke like lett å se hvordan du kan bruke dette. Da jeg satt i forelesning eller leste pensum var jeg hele tiden bevisst på hvordan dette kunne utspilles i en arbeidsplass. Dette perspektivet var nyttig for meg.

Eva beskriver tiden på Blindern, og særlig stemningen på SV, som veldig god. Hun trekker frem engasjerte og flinke forelesere som man merker at brenner for faget sitt, og godt selskap i medstudenter, som positive minner.

- Det å få nye perspektiver, nytt påfyll, sammen med like engasjerte medstudenter – det er det noe spesielt med. Jeg har ikke ett særskilt minne å trekke frem, men jeg har generelt gode minner fra de dagene vi hadde forelesninger med foreleserne vi likte best, før vi jobbet i kollokviegruppe og spiste lunsj sammen. Det var rett og slett en veldig fin tid!

Ved siden av studiene ble Eva med i OSI Taekwondo. Der trivdes hun så godt at hun stadig er medlem i dag.

- Tidligere hadde jeg drevet mye med dans, men ettersom jeg ikke kunne forvente å komme tilbake til det nivået jeg hadde vært da jeg gikk på danselinjen på videregående, uten å dedikere all min fritid til å danse, ville jeg heller gjøre noe annet. Så tenkte jeg Taekwondo, som jeg holdt litt på med som barn - der får du styrke, kondisjon, mobilitet og mental trening. Det gir så mye forskjellig, og så er det generelt alltid veldig godt miljø.

Som fordypning i bachelorgraden valgte Eva samfunnsøkonomi, et valg hun tok til tross for at hun i utgangspunktet var redd for ikke å få det til.

- Da jeg skulle ha mikroøkonomi for første gang, var jeg vettskremt og tenkte «hvordan skal dette gå»? Jeg følte meg mindre sterk i kvantitative fag, så jeg var litt redd for å mislykkes, men kjente samtidig at jeg ville gi det en sjanse for å utfordre meg selv. Hvis det eventuelt ble for vanskelig kunne jeg jo bytte og ta en såkalt «åpen fordypning».

Møte med mikroøkonomi gjennom emnet ECON1210 - Mikroøkonomi 1 ble til syende og sist god, og Eva kjente etter hvert på en stigende mestringsfølelse.

- Seminarene var utrolig gode, vi lærte virkelig hvordan du skulle forstå og angripe oppgavene. Til slutt løsna det, og ble morsommere og morsommere, noe som resulterte i at jeg endte med å ta hele fordypningen i samfunnsøkonomi til slutt.

Norges Bank og bacheloroppgave

Eva har flere gode råd til studenter om veien fra studiene til arbeidslivet – et av dem er å skaffe seg en relevant deltidsjobb mens man studerer.

- Jeg tenkte en del på dette spørsmålet; om jeg har noen tips, og hva som har vært viktig og fordelaktig for meg. Noe jeg har dratt nytte av, var at jeg var heldig og fikk et studentengasjement i Norges Bank i løpet av studiet. Det var tøft, for det var en 40% stilling, men arbeidsgiver var flink til å tilpasse når det trengtes, slik at jeg kunne jobbe mindre i perioder og mer i andre igjen. Så å skaffe seg en relevant deltidsjobb, det er definitivt noe man bør tenke på hvis man har kapasitet.

- Ellers tenker jeg at det er viktig å ikke gi opp eller tenke at man ikke har den rette kompetansen. Du skal vise og eksemplifisere hva du kan, og så skal arbeidsgiver vurdere om det passer deres behov. Jeg trodde ikke at jeg var god nok for Norges Bank, men så endte det med at jeg ble tatt inn som en av tre studenter. I rekrutteringen så de primært på karakterer og hvordan vi svarte på fagspesifikke spørsmål, så et tredje tips er det å jobbe jevnt og trutt, og også ha et bevisst forhold til hva du faktisk lærer. Rett og slett tenke litt igjennom etter hvert semester; «hva er det jeg egentlig lærte, hvordan kan jeg bruke dette videre og hva tror jeg er viktig for ulike type arbeidsgivere?».

Eva jobbet blant annet i et prosjekt i studentengasjementet i Norges Bank, og etter hvert jobbet hun parallelt med bacheloroppgaven sin, og kunne dra nytte av arbeidet – begge veier.

- En del av jobben min var å samle inn data om karbonpriser, bakgrunnsinformasjon om norsk klimapolitikk og finne og oppsummere relevante studier på området. Dette inkluderte også bakgrunnsinformasjon om de norske innmeldte klimamålene, andre politiske vedtak og mer.

Eva valgte å skrive bacheloroppgaven sin om hvordan karbonprisen kan bidra til utslippsreduksjon, og samtidig sørge for økonomisk utjevning, med et samfunnsøkonomisk perspektiv.

- Jeg jobbet med liknende tematikk i Norges Bank og hadde en prosjektleder som var veldig dyktig. Hun var spesialrådgiver og utrolig grei, og kunne gi meg råd i tillegg til den formelle veiledningen jeg fikk av veilederen min, Kristoffer Kolltveit.  Det er også en ting som er viktig å tenke på for studenter som skal skrive en bachelor- eller masteroppgave, at hvis de har en deltidsjobb innen et fagfelt som er relevant, så kan det hende at de kan hente litt inspirasjon og få litt tips og triks fra kollegaene rundt seg. Så det jeg gjorde i Norges Bank, det ble også veldig nyttig i bacheloroppgaven. Jeg fikk overføringsverdi i begge veier.

Lær deg å vise og bruke tidligere erfaring, og å sette ord på kompetansen din

Gjennom ulike stillinger og verv Eva hadde før og underveis i studiet, fikk hun knagger hun kunne henge det hun lærte i studiene på. I tillegg vektlegger hun viktigheten av å se overføringsverdi i noe som umiddelbart kanskje kan virke trivielt. Eksempelvis kan kundeservice via ulike bransjer komme til nytte i alle slags jobb du har.

- Du jobber jo med mennesker stort sett hele tiden, uansett hva du gjør, og jeg har fått stor nytte av serviceerfaringen min, både fra salg og service. Det fikk jeg gode tilbakemeldinger på i siste medarbeidersamtale, de har merket seg det i hvordan jeg svarer på henvendelser – at jeg er hyggelig, konsis og effektiv. Man ser at jeg har jobbet i serviceyrke, og det er noe de setter pris på. 190 statlige virksomheter er omfattet av de fellesavtalene vi jobber med. Da får man en del henvendelser, og det er viktig å ha en god relasjon, men samtidig være tydelig på hva som gjelder.

Da hun studerte satt Eva i styret i OSI-Taekwondo og tror også dette spilte inn i hvorfor valget falt på henne.

- I ansettelsesprosessen i DFØ spurte de meg litt rundt dette vervet i intervjuet. Slike frivillige verv viser at man er engasjert, og det sier en del om deg som person og hva du bidrar med. Og man skal ikke være redd for å selge inn hele seg selv!

Eva understreker viktigheten av ikke å la den tvilen ta overhånd, og tenke at det er intervjueren som skal vurdere om det er du som er aktuell for stillingen eller ikke, det er ikke deg selv.

- Du vet ikke hvem du konkurrerer mot, og du vet ikke heller alltid hva de ser etter. Det kan være deg, og oftest legger de mye vekt på personlige egenskaper. Det gjorde de i denne jobben. Har man noen på intervju som er faglig sterk, men det er usikkert om personen passer inn i organisasjonen, så velger de kanskje ikke å ansette.

- En annen viktig ting før man har opparbeidet masse erfaring å vise til, er å vise at du er lærevillig og samarbeidsvillig. Og kanskje også at du kjenner til dine egne svakheter, men at du kan trekke det frem selv og vet at det må jobbes med. Da ser de også at du har selvinnsikt.

Veien til fast, relevant stilling – på første forsøk

Eva beholdt stillingen i Norges Bank en stund mens hun gav seg selv litt betenkningstid på hva hun skulle videre, søke jobb eller ta en master.

- Jeg følte fremdeles at det å jobbe kvantitativt ikke var min sterkeste side, og det er jo ganske stort nivåhopp fra bachelor til master i samfunnsøkonomi som var fordypningen min. Så jeg gikk litt i tenkeboksen, og tenkte at jeg som person kan brukes til veldig mye forskjellig.

Eva vurderte å ta en master i organisasjon, ledelse og arbeid, men også å se om hun fant noen jobber hun ville søke på. Så dukket stillingsannonsen på jobben i DFØ opp og det hele endte med at Eva sikret seg den første jobben hun søkte på. Da hun var på intervjuet opplevde Eva at de la vekt på både erfaringen og utdanningen hennes, og hvordan hun kunne bruke dette inn i stillingen.

- Ja, absolutt. De spurte meg om studiet, om hva jeg tenkte var mest relevant, og hva jeg kom til å ta med meg i den stillingen jeg nå søkte på. Da måtte jeg gå litt inn i meg selv, og tenke «Hva er det egentlig er jeg har lært igjen?» Ad hoc prøve å sette meg inn i et nytt fagfelt. For det er klart, offentlige anskaffelser trenger du veldig mye forskjellig, så tverrfagligheten måtte trekkes frem. Du trenger litt kunnskap om økonomien, du trenger innsikt i forskjell mellom politikk og administrasjon, hvordan de henger sammen, og så er det en del jus faktisk også. Man må jobbe etter anskaffelsesforskriften, og loven om offentlige anskaffelser – blant annet. I tillegg kunne jeg peke på en del personlige egenskaper, og alt man har lært om struktur, og å sette seg inn i nye problemstillinger, er jo veldig relevant i denne jobben.

En «vanlig dag» er ikke så lett å beskrive, men Eva kan skrive under på at læringskurven har vært bratt, og ble satt inn som prosjektleder tredje måneden på jobb.

- Så jeg ble kastet på dypt vann veldig tidlig, kan du si. Som prosjektleder i Statens innkjøpssenter har jeg ansvar for en anskaffelsesprosess fra start til slutt. Jeg jobber selvfølgelig opp mot et team internt, og kan støtte meg på prosjekteier om jeg har behov for avklaringer eller bistand underveis. Men det er jeg som har ansvar for å lede prosessen fra A til Å. Arbeidsdagene varierer og går litt i perioder ettersom vi jobber prosjektbasert. Nå jobber jeg 50-50 som prosjektleder i et internt prosjekt, som handler om forbedring av nettsiden anskaffelser.no.. De andre 50% er et anskaffelsesprosjekt på kurs- og konferansetjenester, som vi skal inngå på vegne av 190 statlige virksomheter i sivil sektor. Så det er jo stort ansvar. 

Prosjektene går som regel over lang tid, og det tar ca. et år fra Eva starter et prosjekt til de er i mål.

- Vi har nettopp gått gjennom en oppstartsfase, hvor man rekrutterer eksterne virksomheter til en innkjøpsgruppe, får på plass mandat og den type ting. Deretter går vi videre til behovskartlegging i virksomhetene, hvor vi gjør spørreundersøkelser og etterfulgt av analyse. Så er det markedsdialog med leverandørene, hvor man i møter ber om tilbakemelding på hva som er viktig for dem. Derfra er det en ny analysefase, før man utarbeider en konkurransestrategi.

- Det handler om hvordan du skal innrette konkurransen, sånn at den er i henhold til regelverket, og hvilke vurderinger har man tatt i forhold til markedet og virksomhetene. Hvordan henger dette sammen? Så skal man få på plass anskaffelsesdokumentene til selve konkurransen.

Eva skriver sammen med ulike andre interne eksperter, før forslaget sendes på høring hvor Statens Innkjøpssenter ber om tilbakemelding fra statlige virksomheter og leverandører. Anskaffelsesdokumentene justeres deretter basert på tilbakemeldingene, før de kunngjør konkurransen, evaluerer tilbudene som kommer inn og velger tilbydere. Til sist, utarbeides en plan for implementering og avtaleforvaltning.

- Det er noen som gir innspill på bærekraftsområdet, som er veldig viktig politisk fokus. Noen er gode på arbeidslivskriminalitet, lærlinger, lønns- og arbeidsvilkår, og sjekker kontraktsvilkårene blant annet. En jurist har ansvar for å kvalitetssikre at det opplegget vi har utformet, er i henhold til lov og forskrift. Det er veldig mange mennesker involvert, og dette går gjennom en lang beslutningslinje. Sånn sett er det veldig trygt, men det er mye av skrivingen og arbeidet jeg gjør selv.

Det er stor enighet blant alumni og nåværende studenter om at studier ved ISV gir ekstensiv trening i å skrive godt, samt at ferdighetene man lærer innen analyse og metode kommer veldig godt med når man skriver og leser mye.

- Ja, det å skrive godt og å trekke ut essensen av ting er veldig viktig, og vi kan bli felt på veldig små ting i konkurransedokumentene. Uklart konkurransegrunnlag, tvetydig formulering, det er sånne ting man må passe på. Det lønner seg å være språk-sikker. Det er også noe de i min avdeling i DFØ kommenterer og legger vekt på, at jeg med min bakgrunn og utdanning har gode kommunikasjonsferdigheter - både skriftlig og muntlig.

Tverrfaglig, godt arbeidsmiljø

Eva har med andre ord en del travle perioder hvor det er mye å gjøre, og opplever stor frihet til å komme opp med kreative løsninger innenfor lovverkets handlingsrom som positivt. Det kan dog være krevende av og til, særlig når ulike interesser krever ulike ting.

- Hvordan man løser visse problemstillinger i prosjektet kan av og til være en nøtt. Det kan være flere ting som ikke helt passer sammen. Et eksempel er på kurs- og konferansetjenester, som kan være alt fra små seksjonssamlinger til store kongresser på flere hundre eller tusen personer. Hvordan skal du sørge for at avtalen er tilpasset de ulike arrangementene, og at prosessen er smidig for alle virksomhetene og leverandørene som er omfattet av avtalen? Det finnes ulike innretninger man kan velge som må tilpasses avtaleområdet, og det er ikke alltid åpenbart hva som er mest hensiktsmessig i enhver anskaffelse. Det er kontinuerlig mange ting som skal veies opp mot hverandre, og det er tidvis utfordrende.

- Dette er en type fagfelt, eller en type jobb hvor du ikke blir utlært – det er nye ting hele tiden. Vi er veldig mye forskjellige her på DFØ; vi må selvfølgelig ha jurister som er spesialiserte, som har jobbet mye med anskaffelser. Det er jo veldig viktig med tanke på at det er så store kontrakter. Ellers er det flere som meg, med tverrfaglig bakgrunn, og siviløkonomer, statsvitere og folk som har studert filosofi. Det er mange som er inne og gir innspill underveis, men som prosjektleder har du jo ansvar.

Heldigvis har Eva gode kollegaer å sparre med, og vurderer at det er sånn man utvikler seg.

- Arbeidsmiljøet i avdelingen min, Statens innkjøpssenter, er helt fantastisk! Jeg har eksemplariske ledere, som bidrar til et godt arbeidsmiljø, og som støtter meg i arbeidshverdagen. De er genuint interesserte i fagfeltet, og også at medarbeiderne har det bra. I tillegg har de mye erfaring med å ansette nyutdannede, og de er nøye med «onboardingen», og at de nye skal føle seg inkludert. Jeg opplever at jeg får veldig gode utviklingsmuligheter både med tanke på arbeidsoppgavene jeg får tildelt, og gjennom kompetansehevingstiltak. Jeg ser for meg at jeg har en svært god fremtid her. Kollegaene mine er også helt uvurderlige, og alle er flinke til å hjelpe hverandre.

- Det er i den første jobben at læringen faktisk starter. Jeg tenker på det som at utdanning er bare nøkkelen til døra, som du skal gjennom. Men det er først når du kommer gjennom døra at du egentlig starter.