Rådgiver

Stine jobber for Sex og Politikk.

Foto: privat

Hvordan fikk du jobben?

Jeg oppsøkte Sex og Politikk helt i begynnelsen av masterprogrammet, og tilbudte meg å være frivillig i organisasjonen.

Jeg var på kontoret et par ganger i uken, og tok initiativ til både små og store oppgaver. I løpet av høsten ble jeg tilbudt en deltidsstilling som ungdomskoordinator, og denne stillingen fortsatte jeg i frem til siste semesteret av masteren.

Etter jeg hadde levert inn masteroppgaven ble stillingen som ungdomskoordinator lyst ut på nytt, og heldigvis ønsket de meg velkommen tilbake. Med tiden har jeg fått nye ansvarsområder, og jobber nå som rådgiver i organisasjonen.

Hva tror du var de viktigste faktorene for at du fikk jobben?

Organisasjonslivet kan være vanskelig å komme inn i som arbeidssøker dersom man ikke har lang erfaring som frivillig eller styremedlem, eller har ervervet spisskompetanse innenfor nøyaktig det fagfeltet organisasjonen arbeider med. Da jeg begynte på masteren hadde jeg ingen av delene.

Derfor tenkte jeg at det kunne være en god idé å komme inn i organisasjonen som frivillig – for å bidra men også for å lære. Jeg engasjerte meg også i arbeidet til ungdomsorganisasjonene deres, Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom (SNU), og ble etter hvert valgt inn som styreleder.

Da jeg på nytt skulle søke på stillingen som ungdomskoordinator etter endt master, hadde jeg dermed både fullført en utdanning knyttet til organisasjonens fagområde og skaffet meg en god del relevant erfaring, både gjennom jobb og verv.

Hva er dine arbeidsoppgaver?

I min stilling har jeg hovedsakelig ansvaret for å bistå unge frivillige i Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom med deres daglige arbeid, samtidig som jeg samarbeider med kollegaene mine om å drifte og videreutvikle tilbudet vårt knyttet til undervisningsmateriell som tilbys undervisere i og utenfor grunnskolen.

I en liten organisasjon som Sex og Politikk er man ofte nødt til å sjonglere mange, og svært ulike, arbeidsoppgaver.

De siste tre månedene har jeg blant annet vært med på å utvikle og utføre en nasjonale kampanjen, gitt faglige innspill til Gyldendal Forlag i forbindelse med oversettelsen av en bok, og filmet og klippet en videosnutt om abortrettigheter til sosiale medier.

Jeg synes det er utrolig spennende og engasjerende arbeid, men det krever at man evner å prioritere, arbeide strukturert og selvstendig, være fleksibel og samarbeidsvillig, og ha en real dose stå-på-vilje.

Hvordan får du bruk for utdannelsen din i jobben?

Jeg bruker mye av det jeg lærte gjennom masterprogrammet i det daglige arbeidet mitt.

Siden jeg tok en fordypning i seksuell helse og forebyggende arbeid, og nå arbeider med å bedre barn og unges tilgang til helhetlig seksualitetsundervisning, sier det kanskje seg selv at jeg har hatt et stort faglig utbytte av masteren.

Gjennom masterprogrammet lærte jeg hvordan seksualitet kan forstås i lys av individuelle, relasjonelle, situasjonelle og kulturelle faktorer ­– og hvordan seksualitet til gjengjeld kan påvirke disse faktorene. Dersom man skal forbedre menneskers seksuelle helse og rettigheter, som igjen vil styrke deres generelle helse og livskvalitet, er en slik intrikat forståelse av seksualitet helt essensiell.

Bortsett fra dette har jeg hatt god nytte av de generelle akademiske ferdighetene man lærer gjennom et masterstudium, som f.eks. å gjøre omstendelige litteratursøk, greie å sette seg inn i nye fagfelt, være kritisk til bastante påstander, unyanserte diskusjoner og dårlig bruk av kildehenvisninger, i tillegg til å formidle informasjon både skriftlig og muntlig.

Hva er ditt beste tips til andre studenter som ønsker din type jobb?

“Go big or go home”. Ikke studer noe du ikke er interessert i eller kunne tenke deg å jobbe med – og, når du først er student, utnytt studietiden til det fulleste!

Det er riktignok ikke en luksuriøs livsfase rent økonomisk sett, men man er rik på andre ressurser – som tid og fleksibilitet. Benytter du deg av dette på strategisk vis – ved å ta på deg verv, skaffe deg relevante deltidsjobber, bli med på forskningsprosjekter, knytte nettverk, reise på seminarer og konferanser, ta et semester utenlands, søke stipender, eller gjøre den ekstra innsatsen i de fagene du tar – da vil CV’en din etterhvert fylle seg opp med interessante erfaringer og utmerkelser som får den til å skille seg ut i mengden.

Å kaste seg uti nye utfordringer er attpåtil en supereffektiv metode for å «finne seg sjæl», lære seg å takle stress og bekymringer, og etter hvert bli trygg på den man er og hva man kan – eller tryggere, i hvert fall.

Nettopp dette kan bli avgjørende når du som arbeidssøker må argumentere for hvorfor arbeidsgiveren skal ansette akkurat deg.

Emneord: Psykologi, master, karriereintervju
Publisert 18. mars 2019 16:35 - Sist endret 18. mars 2019 16:43