(Gjengitt og tilpasset SAI med tillatelse fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet)
Temaer som bør drøftes i samtalen om veiledningen
Alle temaene som er nevnt nedenfor bør drøftes i løpet av de første møtene mellom student og veileder, selv om noen av dem først blir sentrale senere i prosessen:
- Bruken av veiledningstiden
- Forventninger knyttet til veileders rolle og funksjon
- Forventninger knyttet til studentens rolle
- Veileders kommentar til tekstutkast
- Forventninger om bearbeiding av utkast
- Evaluering underveis av veiledningsforholdet
Det vil være naturlig å se dem i sammenheng med veiledningskontrakten. Yrkesetiske retningslinjer for veiledere ved Universitetet i Oslo bør også trekkes inn.
Nedenfor følger noen mulige konkretiseringer av de enkelte punktene. Konkretiseringene er ment som forslag og må tilpasses situasjonen. Det viktige er at begge parter på denne måten gis anledning til å ta opp spørsmål som ikke direkte knytter seg til den faglige delen av veiledningen.
1. Bruken av veiledningstiden
Tid til veiledning er kontraktfestet i veiledningsavtalene. Det vil være hensiktsmessig å drøfte hvor stor andel av veiledningstiden som bør brukes til henholdsvis 'førveiledning' (samtale om det studenten skal gjøre) og 'etterveiledning' (samtale om det studenten har gjort), og i det hele tenke igjennom hvordan denne 'potten' bør fordeles over hele forløpet.
Forventninger knyttet til hvordan møteplanen skal legges opp bør også drøftes. Mulige alternativer vil være:
- Faste intervaller mellom veiledningsmøtene?
- Studenten ber om neste veiledningstime ved behov?
- Nytt møte avtales alltid ved slutten av et møte?
- Hvordan avtales hvor lang tid på forhånd veileder må ha for å kunne forberede seg?
2. Forventinger knyttet til veileders rolle og funksjon
Under dette punktet vil det være naturlig å drøfte hvor aktiv partene mener at veilederen skal være når det gjelder utforming av problemstilling, valg av teori, analyse osv. Veileders rolle med hensyn til valg og innhenting av litteratur vil også være et punkt til diskusjon. Dersom det dreier seg om et prosjekt hvor oppdragsgiver er ekstern, bør dette også drøftes.
Formen på tilbakemeldingen bør også drøftes. Spørsmål som er aktuelle i den sammenheng kan f eks være
- Rose det som er bra mer enn å kritisere det som er dårlig eller vice versa?
- Rette språk (f. eks. lese korrektur)?
- Kontrollere at framdriftsplanen følges?
- Drive studenten framover så fort og langt det bare går?
- Drive oppsøkende virksomhet dersom studenten uteblir fra veiledningen?
3. Forventinger knyttet til studentens rolle
Under dette punktet er det viktig å drøfte forventinger knyttet til studentens ansvar og arbeidsform med hensyn til forberedelse til veiledningsmøtene. Er det slik at partene for eksempel ønsker at studenten skal utarbeide en "dagsorden" før hver veiledningssamtale?
Et annet forhold som bør drøftes er studentens forpliktelse når det gjelder å orientere veileder om progresjon i arbeidet, og om eventuelt hvilke andre man søker veiledning til.
4. Veileders kommentarer til tekstutkast
I starten av et veiledningsforhold kan det være vanskelig å vite hvilken form for tilbakemelding som er mest konstruktiv. Dette vil da også endre seg i løpet av prosessen. Det er likevel gode grunner til å drøfte hvilke forventninger studenten har i forhold til hva veileder ønsker og synes er mest produktivt.
Mulige alternativer vil være
- Veileder gir bare muntlige kommentarer 'over bordet'?
- Gå igjennom teksten 'over bordet', hvorpå studenten får med seg et kommentert utkast?
- Veileder leverer studenten et kommentert utkast dagen før veiledningssamtalen, slik at veiledningstiden kan brukes til det studenten trenger å diskutere/få utdypet?
- Veileder gir bare minimal tilbakemelding tidlig i forløpet ('dette holder som utkast'), og går detaljert igjennom utkastene når tiden er moden for det?
- Studenten gir alltid veileder et 'leseoppdrag' som angir hva hun/han ønsker av kommentarer fra veileder?
5. Forventninger om bearbeiding av utkast.
Dette er et punkt som det vil være viktig å ta opp gjennom hele veiledningsperioden.
De to ytterpunktene på hvordan dette skal foregå, kan være:
- Ved førsteutkast skal teksten aldri revideres umiddelbart etter skriving og veiledning
- Helt fra førsteutkast skal mønsteret være skriving - veiledning - omskriving - veiledning av én del inntil kvaliteten er tilfredsstillende før man går videre til neste del.
Hvor på denne skalaen mener student og veileder at det er best å legge seg? Bør dette avklares flere ganger, f. eks. gjennom de 'leseoppdrag' (se over) som veileder får?
6. Evaluering underveis av veiledningsforholdet
For å sikre at veiledningen blir så god som mulig, vil det være viktig i starten å drøfte former for og tidspunkt for evaluering av veiledningen. Det vil da være hensiktsmessig å gå igjennom veiledningskontrakten og de ovennevnte punktene på nytt. I en slik evaluering vil spørsmål om veiledningsmøtene har godt faglig fokus være viktig.