Rådgiver i HK-dir

Hvordan fikk du din nåværende jobb?

Jeg har vært opptatt av internasjonale perspektiver helt siden studietiden ved UiO. Bacheloroppgaven jeg skrev som en del av antropologistudiet om religion og politikk i Venezuela gjorde at jeg ønsket å videreføre verdensperspektivet i masterstudiene. Planen var opprinnelig å dra til India og forske på kvinnelig arbeidsmigrasjon til Gulflandene, men pandemien gjorde dette umulig. Jeg endret derfor tema til å undersøke kvinnelig arbeidsinnvandring fra India til Norge, særlig innenfor IT-sektoren, og hvordan faktorer som formell utdanning og økonomisk kapital påvirket kvinnenes sosiale og økonomiske relasjoner.

Min første jobb etter studiene var i en privat tiltaksbedrift, hvor jeg arbeidet med å få sårbare personer ut i jobb – et arbeid som styrket min forståelse av betydningen av formelt arbeid og økonomisk selvstendighet. Senere fikk jeg muligheten til å lede et kvalifiseringsprosjekt for hjemmeværende innvandrerkvinner i Oslo kommune og NAV, noe som lot meg bygge videre på kompetansen fra tidligere studier og erfaringer.

Deretter jobbet jeg som programrådgiver i introduksjonsprogrammet, en rolle som både var viktig og givende, men samtidig krevende på grunn av systemets økende krav til effektivitet og mangel på skjønn i møte med personer i komplekse livssituasjoner. Jeg ønsket etter hvert en ny retning hvor jeg fortsatt kunne bruke min faglige bakgrunn og erfaring med internasjonale perspektiver i norsk kontekst. Da jeg kom over en stillingsannonse i HK-dir, hvor de søkte en rådgiver i avdelingen for godkjenning og opptak av utenlandsk utdanning, søkte jeg – og det er slik jeg endte opp i min nåværende jobb.

Hva tror du var de viktigste faktorene for at nettopp du fikk jobben?

Jeg tror noen de viktigste faktorene var kombinasjonen av solid faglig kompetanse innen internasjonal arbeidspolitikk og integreringsmønstre, og en tydelig praktisk erfaring med integreringsarbeid der betydningen av formelt arbeid stod sentralt. Gjennom tidligere roller har jeg fått inngående innsikt i hvordan arbeid, kvalifisering og økonomisk selvstendighet påvirker mulighetene til ulike grupper i samfunnet, noe som ga meg et relevant perspektiv inn i stillingen. Denne kombinasjonen av teoretisk kunnskap og praktisk erfaring gjorde at jeg kunne vise både forståelse for feltet og evne til å omsette det konkret i en stilling.

Hva er dine hovedarbeidsoppgaver?

Mine hovedarbeidsoppgaver består av å behandle søknader om godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring, samt kvalifikasjoner innen lovregulerte yrker under HK-dirs ansvarsområde, som lærer, styrer og pedagogisk leder. I tillegg arbeider jeg med videreutvikling og utvidelse av godkjenningsordningene for å sikre at de er oppdaterte og i tråd med behovene i et globalisert arbeidsmarked. 

En viktig del av rollen er også internasjonalt samarbeid med nettverk som jobber med anerkjennelse av utenlandsk utdanning på tvers av hele verden. Selv om Norge ikke er medlem av EU, er det samtidig en sentral del av arbeidet å bidra til så fri og lik flyt av arbeidskraft som mulig på tvers av Europas grenser. Dette er et kontinuerlig arbeid som hele tiden videreutvikles og fornyes i møte med EUs forventninger til Norge og samarbeidet om mobilitet, anerkjennelse og arbeidskraftens bevegelighet.

Hva jobber du med akkurat nå?

Akkurat nå jobber jeg primært med saksbehandling, der hovedoppgaven er å utrede og vurdere utenlandske utdanninger opp mot norske krav og standarder. Dette innebærer grundige vurderinger av dokumentasjon, utdanningsløp og kvalifikasjonsnivå for å kunne ta stilling til om utdanningen kan godkjennes innenfor de rammene HK-dir forvalter.

Hva er det du trives best med og hva er det beste med jobben din?

Det jeg trives aller best med er muligheten til å få innsikt i utdanningssystemer og fagområder fra hele verden. Hver sak gir et nytt innblikk i hvordan kompetanse utvikles internasjonalt, og dette gjør arbeidet både variert og faglig gøy. 

I tillegg setter jeg stor pris på å jobbe sammen med faglig dyktige og engasjerte kolleger som brenner for kvalitet i utdanning og god utnyttelse av kompetanse i Norge. Det føles meningsfullt å bidra i en sektor som spiller en nøkkelrolle i møte med fremtidens utfordringer i det norske arbeidsmarkedet, der tilgang på kompetanse og riktig kvalifisering vil være helt avgjørende.

Hva er mest utfordrende?

Det mest utfordrende i jobben er å balansere norsk lovverk med forventningene som følger av EUs regelverk, særlig når det gjelder godkjenning av kvalifikasjoner på tvers av landegrenser. Dette krever kontinuerlig vurdering av hvordan nasjonale krav kan ivaretas samtidig som Norge, som EØS-land, skal legge til rette for mobilitet og likebehandling. 

I tillegg er det krevende å samarbeide internasjonalt om ekthetsvurderinger av dokumenter og om innholdet i ulike lands utdanninger, et arbeid som forutsetter tett dialog, tillit og presisjon. Også arbeidet med å videreutvikle og fornye godkjenningsordningene er komplekst, fordi endringer må være faglig solide, fremtidsrettede og godt forankret både nasjonalt og internasjonalt.

Hvordan bruker du utdanningen fra UiO i jobben din?

Da jeg startet på UiO kom jeg rett fra videregående, ung og uerfaren, og studietiden ble en periode der jeg vokste mye både faglig og som menneske. Sosialantropologi er et bredt, men viktig fagområde, og studiene hjalp meg med å se verden på en mer helhetlig måte, og jeg lærte å reflektere kritisk, stille spørsmål og utfordre ting jeg tidligere hadde tatt for gitt. Evnen til å analysere komplekse sammenhenger og tilnærme meg problemstillinger fra flere perspektiver har vært- og er helt sentralt i livet mitt generelt, men og i arbeidet mitt. 

I tillegg ga UiO tiden meg en dypere forståelse for og aksept av kulturelle og strukturelle ulikheter, noe som er avgjørende i møte med både søkere og internasjonale samarbeidspartnere. Til sammen har utdanningen formet både min faglige tankegang og min tilnærming til mennesker og systemer, og den preger fortsatt måten jeg jobber på i dag.

Hva slags aktiviteter engasjerte du deg i under studietiden som forberedte deg til møte med arbeidslivet?

Under studietiden arbeidet jeg som frivillig i en organisasjon som tok opp problemstillinger jeg selv var opptatt av, og som jeg visste at jeg ønsket å jobbe med på sikt. Dette ga meg tidlig erfaring med å omsette faglig interesse til praktisk arbeid, samtidig som jeg fikk innsikt i hvordan komplekse samfunnsutfordringer håndteres i praksis. 

I tillegg deltok jeg aktivt på fagseminarer og konferanser, og oppsøkte arenaer hvor jeg visste at relevante fagmiljøer og mulige arbeidsgivere var til stede. Dette ga både faglig påfyll og muligheten til å bygge nettverk innenfor feltet. Gjennom både frivillig arbeid og deltakelse på faglige møteplasser utviklet jeg viktige ferdigheter som samarbeid, kommunikasjon og evnen til å se saker fra ulike perspektiver – erfaringer som ble svært verdifulle i overgangen til arbeidslivet og i arbeid med migrasjon, integrering og internasjonale spørsmål.

Hva er ditt beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

Mitt beste tips er å tenke strategisk og arbeidsrettet når de velger tema for bachelor- eller masteroppgave. Velg et tema som både interesserer deg faglig, og som svarer på et faktisk behov i arbeidsmarkedet – der det enten er mangel på kunnskap eller etterspørsel etter spesifikk kompetanse. 

Selv har jeg alltid vært opptatt av internasjonalisering og problemstillinger som oppstår i møte med økende mobilitet på tvers av landegrenser. Derfor valgte jeg bevisst å rette fagkompetansen min inn mot dette feltet, både av egen interesse og fordi det er et område med voksende behov for kunnskap. Når du klarer å kombinere personlig engasjement med arbeidslivets behov, står du sterkere når du skal inn i arbeidsmarkedet – og du får en faglig profil som både er meningsfull for deg og attraktiv for arbeidsgivere.