Hjelper de som faller litt utenfor den ordinære skolen

Ida Kihle fullførte Bachelor i spesialpedagogikk våren 2019. Nå jobber hun som miljøterapeut på Presterød ungdomsskole i Tønsberg.

Bildet kan inneholde: person, smil, hud, hake, skulder.

Foto: privat

Den røde tråden er god relasjonsbygging og tilrettelegging

Ida er ansatt på en autismeavdeling på Presterød ungdomsskole, men jobber også i spesialklasse og i ordinære klasser på skolen. På grunn av dette har Ida mange varierte arbeidsoppgaver.

- Er jeg på autismeavdelingen, er arbeidsoppgavene mine først og fremst å legge til rette for en skolehverdag der elevene kan oppleve mestring og læring, forteller hun.

Siden Ida jobber både med elever som har autisme, utviklingshemming og skolevegring er det viktig at hun tilpasser skolehverdagen ut ifra den enkelte elevs dagsform og humør, da bare det å være på skolen kan være en utfordring i seg selv.

- Det er selvfølgelig viktig å motivere elevene til å gjennomføre faglig innhold i skolehverdagen, men det er også like viktig å øve på det sosiale aspektet som det å være sammen med andre og samarbeide som en gruppe.  

I spesialklassen har Ida ansvaret for spesialundervisning 5 timer i uka med en elev som har store vansker med innlæring og hukommelse. De jobber ofte med samme tema over en lengre periode slik at eleven får mange repetisjoner og dybdelæring. 

I ordinær klasse er Ida sine viktigste oppgaver å være en støtte for eleven og prøve å motivere til læring, da de elevene hun er med har atferdsvansker og utfordringer med å være i klasserommet sammen med resten av klassen. 

- Kort oppsummert er god relasjonsbygging og å tilrettelegge for elevene mine viktigste arbeidsoppgaver i alle sammenhenger, sier Ida.

Det beste er den varierte arbeidshverdagen

Ida er veldig glad for at hun har en variert arbeidshverdag. Hun forteller at elevenes ulikheter og forskjellige behov motiverer henne til å bli kjent med hver enkelt og gjøre det beste hun kan for å hjelpe dem på veien videre.

- Elevene gir meg så mye energi og det er veldig gøy å se de mestre ting som tidligere har vært vanskelig for dem. 

Hvorfor bachelor i spesialpedagogikk?

- Jeg har alltid hatt et ønske om å jobbe med barn og unge. Grunnen til at jeg søkte på nettopp spesialpedagogikk var ønsket om å hjelpe og være en støtte for de som faller litt utenfor den ordinære skolen. I tillegg synes jeg bachelorgraden i spesialpedagogikk hadde mange spennende temaer som jeg ønsket å lære mer om, svarer Ida.

På spørsmål om hun har planer om å studere mer sier Ida at hun ikke har bestemt seg ennå, men hun ønsker seg uansett mer arbeidserfaring først.

- Jeg lærer mye av å jobbe så variert som det jeg gjør nå, men samtidig så blir man jo aldri ferdig utlært og det er mye teori og kunnskap å tilegne seg videre.

Praksisperiodene var utrolig lærerike

Ida har gjennom studiet lært hvor viktig det er å se mennesket bak utfordringene eller diagnosen og at det er først gjennom tilrettelegging at læring og utvikling kan skje på en god måte.

- I og med at jeg jobber på en autismeavdeling har jeg også hatt god nytte av det vi lærte om autismespekterforstyrrelser, et tema jeg synes var veldig spennende, sier Ida.

Hun fremhever også praksisperiodene under studiet og hvor nyttige og lærerike disse var, spesielt siden hun ikke hadde så mye relevant arbeidserfaring fra før av. 

Skaff deg relevant arbeidserfaring

Idas beste tips til studenter for å bli attraktive på arbeidsmarkedet er å tilegne seg relevant arbeidserfaring. 

- Siste året på studiet søkte jeg på en deltidsjobb på en avlastningsbolig for barn og unge, og fikk en fast helg i måneden som nattevakt der. Den erfaringen jeg fikk derfra var uten tvil med på at jeg senere fikk jobb på skolen jeg jobber på nå, forteller hun.

I tillegg mener Ida at det er viktig å være åpen, og tørre å gå ut av komfortsonen, noe som var en stor utfordring for henne da hun skulle ta steget ut i arbeidsmarkedet. 

Minnene fra årene som bachelorstudent på UiO er mange og inkluderer blant annet sosiale arrangementer, cafétorsdag på Kjellern, fadderuker (både som fadderbarn og fadder) og lange sene kvelder på Helga Engs hus sammen med kollokviegruppa. 

- Vi hadde et utrolig godt samhold og ble veldig gode venner, de savner jeg veldig å se hver eneste dag. Det var tre veldig fine år! 

Publisert 1. feb. 2021 10:29 - Sist endret 28. apr. 2023 13:38