Truls Dahlum Nilsen er rådgiver for Stortingspresidenten i Arbeiderpartiets stortingsgruppe

Truls Dahlum Nilsens beslutning om å studere statsvitenskap var, klassisk nok som han sier selv, fundert på en sterk interesse for samfunn og politikk. Etter å ha vurdert mulighetene, stod valget til slutt mellom to studieprogram.

- Jeg føler det er et litt sånn standard svar for de som har studert statsvitenskap, men det er så enkelt at jeg var samfunnsengasjert, og samtidig opptatt av politikk og hvordan ting henger sammen og styres. Til slutt sto jeg mellom retts- og statsvitenskap, og i dag er jeg veldig fornøyd med valget mitt om å studere statsvitenskap.

Han tok etter hvert en bachelorgrad i statsvitenskap på Universitetet i Oslo, men Truls' akademiske reise begynte derimot i Australia, hvor han studerte han økonomi og administrasjon.

- Etter videregående reiste jeg til Sydney og studerte der i et halvt år. Her fikk jeg innsikt i økonomifaget, og om hvordan økonomiske trender påvirker globale og lokale samfunnsspørsmål, forteller Truls.

Etter månedene «down under» returnerte Truls til Norge for å ta fatt på statsvitenskapen ved UiO, og fikk innpasset sine tidligere studier fra utlandet i graden her.

110% engasjert student

Under studiene på UiO, tok Truls aktivt del i Blinderns innholdsrike og mangfoldige studentmiljø.

- Jeg er generelt en engasjert type og jeg vil si jeg levde studentlivet fullt ut - jeg nærmest bodde på Blindern, ler han.

- Det var ikke et alternativ for meg å studere noen annen plass i Norge enn her i Oslo, og i løpet av tiden på studiet var jeg aktiv i ulike sosiale foreninger - for eksempel SVFF. Det gav en ekstra boost i hverdagen og jeg har fortsatt mange venner fra Blindern.

Deltagelsen i ulike foreninger ga ham ikke bare sosialt påfyll, men også erfaringer som lesesalen og forelesningene ikke gir.

- Det sosiale, både gjennom disse foreningene og det generelle studiemiljøet, ga muligheter til å delta i diskusjoner om samfunnsrelevante temaer, arrangere foredrag med kjente foredragsholdere, eller for eksempel å organisere kampanjer og debatter.

Truls smiler bredt når han forteller om lange lunsjpauser, quiz og andre morsomme aktiviteter på U1 og lignende steder.

- Jeg var kanskje over gjennomsnittet glad i lange lunsjpauser, ler han.

Utover det sosiale miljøet, satte Truls pris på å få utfolde seg politisk, og fikk gjennom det virkelig utforsket sin interesse for hvordan politiske og sosiale strukturer fungerer. Fra 2019 ble han valgt inn i kommunestyret for Arbeiderpartiet i hjemkommunen sin, Aurskog-Høland, og fikk utøve politikk parallelt med studiene.

Kombinasjonen av teori, debatt og praktisk erfaring preget studietiden og han utviklet en stadig bedre forståelse av hvor kompleks og innfløkt politikk kan være, samtidig som han lærte å bryte det ned til noe håndgripelig.

- Jeg likte at bachelorgraden var såpass bred og tillot at man valgte en del basert på egne interesser, hvilket gjorde at man til en viss grad kunne fordype seg. Jeg kunne for eksempel kombinere fordypningen i statsvitenskap med emner i tysk, i tillegg til emnene i økonomi jeg hadde tatt i Australia.

Fra et ganske så fritt siste år på bachelorgraden, som blant annet inkluderte et opphold som studentpraktikant på ambassaden i Sveits, fortsatte Truls videre på masterløpet – som ble en overgang på flere måter.

- Det første semesteret på master er ganske satt, og alle begynte med det samme metodeemnet som var et hakk opp fra bachelornivå. Det var også bolke-undervisning som er ganske intenst, så det var en relativt stor forskjell, sier Truls.

Praksis, masteroppgave og inngang til arbeidslivet

Truls kom seg greit gjennom det første semesteret på masteren og gikk deretter videre til det som kanskje må sies å være den mest innflytelsesrike delen av masterstudiet – nemlig praksisemnet STV4141. Han søkte og fikk praksisplass på Stortinget, som ikke bare utvidet hans forståelse for hvordan det politiske maskineriet fungerer, men også åpnet døren for hans fremtidige karriere.

- Gjennom og i løpet av praksisen peilet vel offentlig politikk og administrasjon (OPA) seg ut som den retningen jeg ville fordype meg innen. Etter at praksisperioden var ferdig, begynte jeg å jobbe der deltid, og fra høsten 2021 starta jeg 100% i stillingen jeg har nå.

Praksiserfaringen gjorde det mulig for Truls å bevege seg fra det akademiske til den reelle politiske arenaen, hvor han fikk observere beslutningsprosessene på nært hold som rådgiver for Stortingspresidenten.

Truls gikk i gang med tredje semester av masterprogrammet ved siden av fulltidsjobben, og tiden på Stortinget medvirket til at han valgte å skrive masteroppgave om riksrådsforhandlingene i 1940.

- Det var for så vidt litt tilfeldig at det ble dette temaet. Da jeg begynte å lese om dette kritiske øyeblikket i norsk historie under andre verdenskrig, hvor Stortingets presidentskap måtte håndtere den tyske okkupasjonsmaktens press, så tenkte jeg det ville være interessant å undersøke nærmere, sier Truls.

Gjennom tilgang til Stortingets historiske arkiver, kunne Truls dykke dypt inn i disse hendelsene, noe som ga ham innsikt i hvordan lederskap kan navigere gjennom komplekse og utfordrende tider.

- Dette arbeidet ble en mulighet til å utforske dilemmaer og beslutningsprosesser under politisk press fra en utenforstående part. Riksrådsforhandlingene var en veldig vesentlig del av starten på andre verdenskrig her i landet og hvordan de norske myndighetene møtte den tyske okkupasjonsmakten, men likevel er det mange som ikke kjenner til det, forklarer han.

Truls fikk god støtte fra flere av kollegaene som selv ble investert i oppgaven. Arbeidet med masteroppgaven tillot ham å anvende statsvitenskapelige teorier på virkelige begivenheter, noe som ikke bare styrket hans akademiske ferdigheter, men også hans forståelse av politisk lederskap og etikk.

- Jeg gjennomførte en dokumentanalyse av ulike referater og dokumenter, og jeg stortrivdes med å jobbe med masterprosjektet – selv om jeg måtte bruke kvelder og helger for å komme i mål. Jeg jobbet jo fulltid og vel så det. Jeg hadde heldigvis en snill arbeidsgiver som gjorde det mulig ved at jeg fikk ta noen skrivedager i innspurten, smiler han.

Hverdagen sammen med Norges nummer to

Etter å ha startet i et seks måneders vikariat, ble stillingen etter hvert lyst ut permanent og Truls gikk i 2022 inn i en fast stilling. Som rådgiver for Stortingspresidenten, har han ansvar for en rekke oppgaver som krever både strategisk tenkning og praktisk utførelse.

- Jobben min er i korte trekk å gi råd, planlegge og koordinere Stortingspresidentens hverdag. Dette innebærer en detaljert planlegging av daglige aktiviteter som møter, reiser og taler – og alt mellom.

Når de er på utenlandsreiser, blir Stortingspresidentens viktighet og rang spesielt tydelig.

- Jeg tror ikke så mange nødvendigvis er klar over hans rang som landet nummer to her hjemme, men når Stortingspresidenten tas imot i utlandet, er dette veldig tydelig. Det er både litt sånn ærefrykt i det og samtidig veldig spennende, sier Truls.

Han beskriver jobben som en ganske unik mulighet til også å få se internasjonalt diplomati på nært hold. Hans rolle krever en forståelse for de politiske og diplomatiske aspektene ved slike oppdrag, noe som betyr at han ofte må sette seg inn i bakgrunnen for de forskjellige temaene som skal diskuteres under møtene.

Truls skryter av arbeidsmiljøet på Stortinget og beskriver det også som både variert og dynamisk, med mange muligheter for samarbeid på tvers av fagområder.

- Det er nok mange som tror de vet hva som foregår på Stortinget, men så vet de kanskje ikke helt likevel, i alle fall ikke det hele og fulle bildet, sier Truls. Det er mange som jobber her. Det er rundt 150 ansatte i gruppesekretariatene og administrasjonen består av 500 personer, hvorav omtrent 150 er akademikere – og jeg jobber med både historikere, jurister og samfunnsøkonomer for å nevne noen. Og flere statsvitere da!

Truls mener det er viktig å ha en forståelse for politiske prosesser og hvordan de ulike maktinstitusjonene henger sammen, for alle som ønsker å jobbe innenfor dette feltet.

- Det er nok viktig med et klart bilde av hvordan politikk og byråkrati funker og samhandler, og hvilken rolle Stortinget spiller. Jeg vil si utdannelsen min i statsvitenskap har gitt meg et godt grunnlag for å forstå, og også en bredde som gjør at man ser ting mer helhetlig.

- Jeg ser frem i mot å følge Stortingspresidenten en stund til – og så får vi se hva fremtiden bringer.

Tips fra en statsviter i jobb:

1. Utforsk interessene dine og velg studie basert på disse, heller enn det som virker trygt eller prestisjefylt.
2. Engasjer deg aktivt i studentlivet og delta i studentforeninger og sosiale aktiviteter. Dette utvider nettverket ditt og gir muligheter til å utvikle ferdigheter som er nyttige i arbeidslivet!
3. Benytt deg av muligheter for praksis for å få erfaring med hvordan det du lærer kan anvendes i arbeidslivet. Slik kan du også bygge ditt profesjonelle nettverk, som senere kanskje kan være avgjørende for en jobb.