Generelt om kunstig intelligens (KI) ved Universitetet i Oslo

Kunstig intelligens (KI) til Universitetet i Oslo

KI er et teknologiområde som vekker stor interesse blant studenter, ansatte og i samfunnet generelt, og interessen og engasjementet for KI ved Universitetet i Oslo (UiO) er stort. Ved universitetet er det etablert flere KI-tjenester, se Kunstig intelligens og GPT.

UiO må forholde seg til KI, og antar at det vil gi implikasjoner på kort og lang sikt for kjernevirksomheten, men også for den administrative driften av UiO.

KI har vært behandlet i varierende grad i de strategiske koordineringsgruppene og fagrådene, spesielt har SK-ITU og Fagråd for IT i utdanning vært aktive, blant annet i opprettingen og vedlikehold av nettstedet Kunstig intelligens (KI) ved UiO.
KI har også en markant plass i oppdatering og revisjon av Masterplan for universitetet i forhold til forrige versjon. KI vil sette et markant preg på utviklingen av IT-virksomheten de nærmeste årene og det er derfor naturlig at oppfølging av strategi, forankring og samordning av KI for universitetet videreføres i henhold til de linjer som presenteres i revidert Masterplan for IT. 

Overordnet ramme

I utgangspunktet er det viktig å understreke et overordnet prinsipp, – KI er IT-tjenester og underlagt de samme rammer som gjelder for universitetets IT-virksomhet når det gjelder IT-sikkerhet, personvern og andre juridiske og regulatoriske bestemmelser (inkludert EUs AI Act (om/når denne kommer)), bestemmelser om universell utforming, samt etiske og KI-spesifikke retningslinjer. Dette er det redegjort for på nettstedet Kunstig intelligens (KI) ved UiO, der også universitetsspesifikke KI-retningslinjer er tatt inn. Blant annet Retningslinjer for KI-generert innhold i UiOs digitale kanaler.

Mål for KI ved UiO

Universitetet skal tilrettelegge og bruke KI aktivt for å nå sine strategiske mål for virksomheten slik de er nedfelt i Strategi 2030 og andre plandokumenter. KI og store språkmodeller er ressurskrevende teknologi og universitetet må legge vekt på bærekraft når det gjøres tekniske valg og tilrettelegges for bruk av KI på universitetet. 

KI-kunnskap, -kompetanse og -ferdigheter

Kunnskap, kompetanse og ferdigheter innen kunstig intelligens er avgjørende for å lykkes. Dette gjelder for ledelse på alle nivåer, forskere, undervisere, administrativt ansatte, studenter og kanskje spesielt for IT-avdelingen.

Spesielt skal studenter og ansatte gis gode muligheter til å tilegne seg kunnskap om og erfaring med kunstig intelligens slik at KI-verktøy kan utnyttes godt og effektivt i studie- og arbeidshverdagen innenfor de rammer som gjelder.

Universitetsbiblioteket har en særstilling når det gjelder kontaktflater med studenter og forskere. Bibliotekets samfunnsoppdrag er å ta vare på, organisere og gjøre kunnskap tilgjengelig. UB har tilgang til og forvalter mange datakilder (publikasjoner, forskningsdata, samlinger med mer) som kan brukes til input til KI-verktøy. Samtidig er anvendelser og bruk av KI relevant i mange av UBs tjenester og funksjoner.

Senter for digital forskerstøtte (DSC) ved UB skal bidra til å øke digitale ferdigheter og kompetanse hos forskerne slik at de kan utnytte de mulighetene digitale verktøy og metoder gir. Senteret vil være en viktig samarbeidspartner og et kontaktpunkt i arbeidet med KI-anvendelser og kompetanseutvik­ling. Senterets kompetanseområde omfatter blant annet: Åpen forskning og forskningsdata, viten­skapelig publisering, etikk, litteratursøk, kildekritikk med mer. 

Eierskap og opphavsrett til data  

For at universitetet skal lykkes med KI i sin virksomhet er uomtvistet eierskap og friksjonsfri tilgang til universitetets data i systemer og tjenester som benyttes i forskning, utdanning og administrativ virksomhet en forutsetning. Dette er avgjørende for god trening av KI-løsninger som skal benyttes på universitetet. 

Utviklingen av KI-løsninger forsterker behovet for et løft når det gjelder retningslinjer og praksis for hvordan den enkelte og institusjonen best kan forholde seg. I rapporten Opphavsrettslige utfordringer ved overgangen til FAIR forskningsdata ved UiO pekes det på behov for bedre informasjon og kompetanse på området og behov for støttetjenester og teknisk tilrettelegging. Videre anbefales tiltak knyttet til lisensiering, tydelighet når det gjelder materiale som publiseres på Internett med mer.

Forskning

KI er allerede, og vil fortsette å være, sentralt i en rekke forskningsprosjekt både som forskning på kunstig intelligens, og ved bruk av KI i annen forskning. 

Forskning på kunstig intelligens vil omfatte alle aspekter fra maskin- og programvare til sikkerhets- og personvernmessige, juridiske, etiske og andre aspekter i forbindelse med anvendelse av KI.

Bruk av KI som forskningsverktøy håndteres på samme måte som andre forskningsressurser. Forskningen og forskerne selv som må styre utviklingen og prioriteringene innenfor de rammer som gjelder for all forskning på universitetet.

Strategiske satsinger og større ressurskrevende tiltak som går på tvers av fag og forskningsprosjekter skal behandles i Fagråd for IT i forskning og Strategisk koordineringsgruppe for IT i forskning (SK-ITF) før de behandles i styringslinja.

Utdanning

KI vil endre utdanningens (og fagenes) innhold, undervisningen og studentenes arbeid med studiene. KI vil være viktig i innovasjon og utvikling av undervisnings-, lærings- og vurderingsformer. For studentene vil KI bli et viktig hjelpemiddel i studiearbeidet i tillegg til at de opparbeider kompetanse som vil være etterspurt i arbeidslivet. For begge deler vil utvikling av underviseres og studenters KI-kompetanse og KI-ferdigheter være sentralt.

UiO skal være fremoverlente i bruk av KI innenfor utdanning. Det skal tilrettelegges for å bruke teknologien i studentaktiviteter med formål om å gi bedre læring og bedre skalerbarhet for studier med mange studenter. Et viktig område vil være å bruke KI til økt universell utforming og tilrettelegging for studenter med særskilte behov. UiO skal også aktivt undersøke mulighetene KI gir innen læringsanalyse, men også ha fokus på personvern (inkludert GDPR artikkel 22) og reguleringer i norsk implementering av EU AI Act.

Det skal jobbes for at UiOs undervisere og studenter tilegner seg kunnskap om god bruk av KI innenfor sitt fagområde og får tilgang på tilstrekkelige KI-ressurser til å nyttiggjøre denne kunnskapen. KI i utdanningen skal bidra til at studentene skal oppnå de læringsmål som er satt for emner og program, og der det er naturlig bør bruk av KI også tas inn i læringsmålene.

Strategiske satsinger og større ressurskrevende tiltak som går på tvers av fag og fagområder skal behandles i Fagråd for IT i utdanning og Strategisk koordineringsgruppe for IT i utdanning (SK-ITU) før de behandles i styringslinja.

Administrasjon

KI vil og skal være ett av flere verktøy for å effektivisere, automatisere, digitalisere og strømlinjeforme administrative arbeidsprosesser og -oppgaver. Det er viktig at administrative behandlinger ikke innføres uten at de er nøye vurdert med tanke på likebehandling, EU AI Act og tilsvarende reguleringer. Viktigheten av vurderingen er proporsjonal med viktigheten en avgjørelse har for enkeltindivider eller grupper. 

KI-initiativer innenfor administrativ databehandling skal løftes til riktig prosesseier (fagdirektør i Fellesadministrasjonen) før implementasjon og effektuering, de må også avstemmes med IT-avdelingen med tanke på de tekniske rammene. Dette for å dyrke strømlinjeforming av prosesser og løsninger fremfor ulike løsninger på samme problem. 

Dette vil kreve målrettet arbeid for å bygge KI-kompetanse og KI-ferdigheter, samt IT-kompetanse og IT-ferdigheter hos administrativt ansatte. Strategiske satsinger og større ressurskrevende skal behandles Strategisk koordineringsgruppe for administrativ IT (SK-AIT) før de behandles i styringslinja.

Forankring, styring og organisering

Selv om arbeidet med KI på universitetet vil være omfattende og gjenstand for stor oppmerksomhet og engasjement, så er det ikke behov for å etablere nye organisasjonsenheter, utvalg, koordineringsorganer eller lignende. 

Koordinering og samordning kan skje i strukturen med strategiske koordineringsgrupper for IT i forskning, IT i utdanning og administrativ IT med tilhørende fagråd, mens beslutninger tas i styringslinja på ordinært vis. Dette vil kreve ledelsesoppmerksomhet og utvikling av kompetanse på området blant ledere på alle nivåer. 

Kommunikasjon, informasjon og brukerstøtte

IT-hjelp, UiOs sentrale IT-brukerstøtte vil være et sentralt kontaktpunkt når det gjelder brukerspørsmål knyttet til bruk av KI, mens Seksjon for avansert brukerkontakt (FFU/ABK) er etablert for å ta i mot og følge opp mer krevende KI-problemstillinger innen forskning og utdanning. I tillegg finnes en veileder å ta i bruk nye tjenester innen forskning og utdanning. Ut over dette gjelder normale kommunikasjonslinjer.

Implementering av nye tjenester

UiOs veileder for å ta i bruk nye tjenester innen forskning og utdanning skal brukes. Denne inngår som en del av nettstedet med oversikt prosessen å ta i bruk en ny tjeneste på universitetet der det understrekes at første skritt er å undersøke om det allerede finnes tjenester og løsninger som en eventuell ny tjeneste er ment å håndtere.

KI-ressurser som utvikles eller kjøpes skal som hovedregel etableres i, eller via, IT-avdelingen innenfor ordinært drifts- og forvaltningsregime for universitetets IT-tjenester. Ledig kapasitet i ressurser som utvikles og finansieres lokalt med et spesifikt formål, skal kunne konsumeres av andre. 

IT-sikkerhet, juss og etikk

Enhver bruk av KI skal skje innenfor de IT-sikkerhetsmessige, personvernmessige, juridiske og regulatoriske, samt etiske retningslinjer som gjelder for universitetets virksomhet. Dersom det er usikkerhet eller tvil knyttet til dette så skal dette tas opp med rett instans:

Finansiering av KI-initiativ ved UiO

Lokale KI-initiativ må selv sørge for finansiering. For større prosjekter forventes en langsiktig bærekraftig finansieringsplan før arbeidet igangsettes. Større prosjekter skal heller ikke igangsettes uten at det er informert i linjen og at IT-avdelingen er informert.
 

Publisert 21. feb. 2025 15:03 - Sist endret 24. apr. 2025 10:01