Da jeg ble rektor i 2017 vår åpen vitenskap og bærekraft store temaer i Norge og globalt. Syv år senere er det helt andre temaer som preger kunnskapspolitikken; eksportkontroll, dual use og geopolitikk ikke minst. Vi kan likevel ikke la det redusere kraften i vårt internasjonale samarbeid. De globale utfordringene er nettopp globale og kan kun løses globalt - gjennom forpliktende samarbeid.
«La meg først si at jeg hadde aldri forventet at jeg skulle være redd for stå frem som jødisk ved UiO», skrev en av våre kollegaer til meg i en epost forleden. Vedhengt eposten var et langt og saklig innlegg vedkommende ikke tør gå ut med av frykt for reaksjonene.
Krigen i Gaza mellom Israel og Hamas engasjerer sterkt i hele verden, også ved Universitetet i Oslo. Vi er alle dypt preget av situasjonen, de ekstreme handlingene, og sivilbefolkningens lidelser.
Det finnes nesten ikke hvite flekker på verdenskartet. UiOs forskere samarbeider med forskere i så å si alle land. Dette samarbeidet på tvers av landegrenser bidrar til at kunnskap deles som et globalt felles gode. Prinsippene om åpen vitenskap baseres på dette, og det aller meste av vår forskning og utdanning kan og bør følge disse prinsippene.
Gjennom den foreslåtte profesjonsmeldingen, får lærestedene nå økt autonomi til å utvikle relevante utdanningstilbud. Det er et skritt i riktig retning.
Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.
I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.
