For tolvte gang holdes Kristine Bonnevie-forelesningen, og som vanlig er de brede perspektivene viktig. Med Meave Leakey og Alan Alda som betydelige trekkplastre må forventer vi godt oppmøte!
Hvem var så denne kvinnelige biologen som i 1912 ble utnevnt til Norges første kvinnelige professor? Først og fremst var hun en pioner innen genetikk, embryoutvikling og cellebiologi. Som nyutdannet zoolog studerte Bonnevie celleutvikling hos sekkedyr og interesserte seg senere for genetikk. Hun var bl.a. den første i verden som påviste at fingeravtrykk er genetisk betinget. Interessen for genetikk førte til studier av arvelige defekter hos mus, noe som var av stor medisinsk verdi. For sin vitenskapelige innsats ble hun valgt inn som medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi i 1911. Året etter ble hun utnevnt til professor. Ikke bare var Bonnevie en dyktig og nyskapende forsker, hun var også en høyt verdsatt underviser og en meget dyktig formidler. En rekke foredrag på folkeakademier og i radio gjorde henne til en markant person i norsk offentlighet.
Kristine Bonnevies vitenskapelige karriere feires og hedres fredag. Selve Bonnevie-foredraget holdes av Meave Leakey, en av de meste sentrale forskere som studerer menneskets evolusjonshistorie ved hjelp av fossiler. Blant annet har Leakey beskrevet Kenyanthropus platyops, en slektning av det moderne mennesket, fra et 3.5 millioner år gammelt fossil funnet i Turkana, Kenya. Leakeys Kristine Bonnevie forelesnings-tittel er “Milestones in the story of us – why and when did we come to be”.
I tillegg møter vi Alan Alda, en Emmy-prisvinnende skuespiller (som folk på min alder kjenner for sin rolle i tv-serien M*A*S*H og Presidenten). I de senere år har Alda arbeidet med forskningsformidling og har opprettet Alan Alda senter for vitenskapskommunikasjon ved Stony Brook Universitetet, New York. Alda har også flere ganger vært konferansier ved Kavli-prisutdelingene I Oslos konserthus. I 2016 ble han tildelt “Science Public Welfare Medal” av det Amerikanske vitenskapsakademi. Den utmerkelsen mottok han for sitt arbeid med å bruke erfaringen som skuespiller til å kommunisere vitenskap, og å lære forskere hvordan de kan bli bedre formidlere. Rett før årets Kristine Bonnevie forelesning skal han sammen med sin gruppe holde et seminar med formidling som tema. Han vil holde foredraget “Getting beyond a blind date with science”.
De av dere som har deltatt på tidligere års Bonnevie-foredrag ser fort de lange linjene. Nils Chr. Stenseth og hans Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Institutt for Biovitenskap svikter sjelden når vitenskap skal presenteres. De brede perspektivene er viktig. Det er også koplinger på tvers av fagdisipliner, og ut av akademia. Dette arrangementet er inget unntak. Og dermed er denne symbolsk viktige foredragserien både aktuell og vital. Fra den første forelesningen i 2006 da Richard Dawkins var foredragsholder til årets arrangement.
Til slutt er det kanskje verdt å reflektere over at Norges første kvinnelige professor var en biolog? Det er i alle fall interessant i en samtid hvor kjønnsbalanse fortsatt er et viktig tema. Ikke minst innen mat-nat-fagene - og spesielt innen biovitenskapen. Men det kan vi dvele ved i etterkant.
Uansett, vi har et stort og variert faglig program på UiO, på og i dagene før og etter årsfesten. Og Bonnevie forelesningen er ett av mange spenstige arrangementer.
