Innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Da Norge fikk sin første langtidsplan for forskning og høyere utdanning var dette en milepæl i utformingen av norsk politikk innen feltet. For å sikre et vitalt system for forskning og høyere utdanning er langsiktighet, forutsigbarhet og kvalitet grunnsteinene som politikken må bygge på. 

Langtidsplanen har langt på vei lykkes med dette og det er all grunn til at virkemidlene som bidrar til de tre grunnsteinene hegnes om og videreutvikles. Produktivitetskommisjonens understrekning av kvalitet som helt grunnleggende for all forskning og høyere utdanning er etter UiOs mening helt avgjørende. Planen må i stor grad videreutvikle konsentrasjon og kompetansebygging i sektoren og vi må unngå nye virkemidler som virker fragmenterende eller som reduserer koblingen mellom forskning og høyere utdanning. Ikke minst er det viktig å fortsette satsingen på langsiktig, grunnleggende forskning og å støtte opp om forskningsmiljøer som er i det internasjonale toppsjiktet eller har potensiale til det. Innvilgningsprosenten innen mest konkurranseutsatte virkemidlene er bekymringsfull lav. Som poengtert i innspillet LAB-FAB-APP - Investing in the European future we want (Lamy-rapporten), skrevet av den uavhengige høy-nivå ekspertgruppen i forbindelse med utviklingen av EUs FP9, bør innvilgningsprosenter innen sentrale virkemidler ikke falle under 20-30 prosent. Dette er et hensyn som må ivaretas for at nasjonale virkemidler som ligger inne i langtidsplanen skal ha ønsket langsiktig effekt for norsk forskning og høyere utdanning.

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, løsning på de store samfunnsutfordringene og utviklingen av fremragende fagmiljøer bør ligge fast som de tre overordnete målene for perioden. De seks hovedprioriteringene bør ligge fast, men komplementeres. Behovet for en slik justering skyldes at LTP ikke i tilstrekkelig grad reflekterer betydningen av perspektiver fra HUMSAM[1]-området. Skjematisk vil hovedprioriteringene i langtidsplanen da kunne illustreres som følger.

Denne revisjonen er helt påkrevd og aktualisert av store samfunnsmessige endringer og endringer i kunnskapssektoren siden planen ble utarbeidet, endringer som påvirker hvordan LTP som forsknings- og utdanningspolitiske virkemiddel fungerer.

For at planen skal være et kraftfullt virkemiddel er i første rekke følgende tre justeringer nødvendig:

  1. Høyere utdanning må mye klarere inn i planen. Planen bør legge stor vekt på arbeidet med å styrke utdanningsfeltet og en sterkere kobling mellom grunnleggende og mer tematisk forskning og høyere utdanning. Dette for å sikre at forskningsbaserte perspektiver preger det viktigste produktet fra universitetene; kandidatene vi utdanner.
  2. HUMSAM rolle må komme tydeligere til utrykk i planen. Særlig er dette viktig som oppfølging av stortingsmeldingen om humaniora og forskningsrådets evaluering av norsk humanistisk forskning og den pågående evalueringen av samfunnsvitenskapene i Norge. UiO foreslår at det gjøres ved:
    1. Understreke og konkretisere betydningen av dette innenfor hver av satsningene
    2. Prioritere et eget temaområde for forskning på kulturelle og institusjonelle endringsprosesser. Samfunnsutviklingen etter 2004 aktualiserer med full tyngde betydningen av disse endringsprosessene og de danner kjernen av samfunnsutfordringer som norsk forskning må forholde seg til.
  3. Sikre større sammenheng mellom de prioriterte temaområdene gjennom tydelige tverrgående perspektiver:
    1. Internasjonalisering
    2. Digitalisering
    3. Bygg og øvrig infrastruktur (som vil bli behandlet i en egen investeringsplan)
 

[1] HUMSAM er humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagområder, som inkluderer jus/rettsvitenskap og utdanningsvitenskap.


Hele innspillet til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (pdf)

Publisert 16. sep. 2017 19:25 - Sist endret 16. sep. 2017 19:25
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO