Lovende signaler i ny regjeringsplattform

Etter knappe to uker i forhandlinger på Jeløya kom endelig Høyre, Frp og Venstre frem til en ny regjeringsplattform i går. Etter en kjapp gjennomlesing finner jeg mange lovende tanker om forskning og høyere utdanning.

Jeg har tidligere blogget om behovet for en helhetlig kunnskapspolitikk i den nye plattformen – blant annet med større trykk på utdanningskvalitet og læringsmiljø, prioritering av fremragende forskning og utdanning, og bedre sammenheng mellom videregående utdanning og høyere utdanning. Alt dette – og mer til – er å gjenfinne i regjeringsplattformen. Det lover godt!

Styrket utdanningskvalitet

Ut over å ha forventninger til revisjonen av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er jeg særlig spent på den praktiske oppfølgingen av kvalitetsmeldingen og humaniorameldingen – og ikke minst hva dette vil ha å si for den ressursmessige fordelingen i sektoren. At trykket på utdanningskvalitet øker er helt i tråd med vår egen strategi på UiO, og vi ønsker velkommen formuleringene i plattformen om styrket kvalitet på utdanningene. Her forventer jeg en tett dialog med institusjonene slik at virkemidlene kan bli mest mulig treffsikre.

Fortsatt økte forskningsbevilgninger

På forskningssiden er jeg svært fornøyd med at den nye regjeringen vil øke den offentlige forskningsinnsatsen ut over 1 prosent av BNP. Jeg tror at dette er helt nødvendig for at den private forskningsinnsatsen skal løftes slik forskningsmålet forutsetter.  At regjeringen «særlig [vil] prioritere muliggjørende teknologier» passer også som hånd i hanske med UiOs store strategiske satsing på livsvitenskap. Redusert forskningsbyråkrati er bra så lenge det betyr forenklinger for forskeren, og ikke reduksjon av kvalitet i evalueringsprosessen.

Jeg synes nok at regjeringen blander kortene når de snakker om å styrke Forskningsrådets åpne programmer som legger avgjørende vekt på kvalitet, som FRIPRO og SFF og for så vidt også SFI, og samtidig blander inn tematiske satsinger som FME. Det er også viktige programmer, men hvor kvalitet er kun ett av mange kriterier. Det er viktig at regjeringen er konsekvent når det gjelder ambisjonen om å stimulere til fremragende forskning.

Økosystem for innovasjon

Det er positivt at regjeringsplattformen er så tydelig på viktigheten av innovasjon og kobling mellom næringsliv og akademia. Plattformen varsler blant annet at entreprenørskap skal integreres bedre i hele utdanningsløpet, et styrket fokus på innovasjon i offentlig sektor, statlige midler innrettet mot kapital i tidlig- og vekstfase og skattefradrag for private som investerer i oppstartbedrifter. Både helsedata, persontilpasset medisin, grønn industri og – som indikert over – muliggjørende teknologier nevnes i plattformen. I sum passer dette godt med UiOs ambisjoner om å bidra til utvikling av et velfungerende økosystem for innovasjon. Vi er klare til å bidra med vår del!

Studenter er vår viktigste ressurs

Plattformen lover å bygge flere studentboliger og gjennomgå kostnadsrammer og tilskuddssatser. Innfasing av 11 måneders studiestøtte skal fortsette. I tillegg varsles det en styrking av arbeidet med oppfølging av studentenes psykiske helse, forbedrede støtteordninger for studenter med barn og mer praksis i studiene. Studentvelferd er svært viktig, og sammen med et forsterket trykk på kvalitet i utdanningene er dette lovende signaler fra regjeringen.

Som i alle andre politiske dokumenter er det noen formuleringer som ikke umiddelbart er så lett å fortolke. Ett eksempel på dette er omtalen av det «skal ikke tillates bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehage og undervisningssituasjoner». UiO har tidligere avgitt et høringssvar om forslaget om forbud mot bruk av heldekkende plagg, og står fortsatt for det svaret vi da gav.

En ny satsing på universitetsmuseer?

Det vil bli spennende å se hvordan formuleringene om museenes forsknings- og formidlingskompetanse vil slå ut for våre universitetsmuseer. Jeg har en forventning om at man fra regjeringens side vil satse tydeligere på ressursen som universitetsmuseene utgjør.  I forbindelse med dette registrerer jeg at den nye plattformen synes å lukke diskusjonen om hva Nasjonalgalleriet skal brukes til fremover. La meg være tydelig på dette: Det er avgjørende for UiO å få løst vårt arealbehov i tilknytning til Tullinløkka – og ikke minst har vi store ambisjoner om å realisere Tullinløkka som et akademisk sentrum i kunnskapshovedstaden Oslo. Det håper jeg virkelig ikke skrinlegges med denne plattformen. Både nåværende og tidligere kunnskapsminister har vært tydelige på at Kulturhistorisk museum (KHM) skal være på tre lokaliseringer i Oslo: Bygdøy, Tullinløkka og Økern, og at KHM har et udekket arealbehov i Tullinløkkaområdet.

Mer autonomi, eller?

I utgangspunktet er jeg positiv til at regjeringen tar initiativ til en mulighetsstudie for å se på tilknytningsformer for universitets- og høgskolesektoren. For lav institusjonell autonomi er en utfordring for oss, og dette ble også påpekt av UiOs internasjonale rådgiverpanel (SAB) for noen år siden. Men noen forutsetninger bør være helt klare i den videre prosessen: Den institusjonelle autonomien må styrkes, ikke svekkes. Den akademiske friheten må fullt ut ivaretas. Dette burde gått tydelig frem av plattformen. 

Mer om humaniora og samfunnsvitenskap

I en turbulent verden trenger vi humaniora og samfunnsvitenskap for å bygge tillit og forståelse på tvers av geografiske, kulturelle og sosiale skillelinjer. Argumentasjon og retorikk som sår tvil om hva som er sant, eller gir altfor enkle svar på kompliserte spørsmål, gjør det ekstra viktig at stadig nye generasjoner med barn og unge utstyres med verktøy for kritisk tenkning.  Derfor skulle jeg ønske at erklæringen var tydeligere på betydningen av utdanning og forskning innenfor de humanistiske og de samfunnsvitenskapelige fagene. UiO har spilt dette inn i forbindelse med høringen om revidering av langtidsplanen, og jeg håper dette er et område som får større oppmerksomhet av våre politikere i fremtiden.

Sammen med en sterkere vektlegging av behovet for å løse vedlikeholdsutfordringen i vår sektor, er sistnevnte noe av det umiddelbart jeg savner etter første gangs gjennomlesning av plattformen. Men i stort er det mange lovende signaler. Oppfølgingen av disse i praktisk politikk vil være avgjørende i tiden som kommer. Nå venter vi spent på hvordan statsrådskabalen legges!  

Publisert 15. jan. 2018 14:29 - Sist endret 15. jan. 2018 14:37
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO