Forslagsstiller
- Professor Anne Julie Semb, Institutt for statsvitenskap, SV
Valgplattform
Min bakgrunn for å stille til valg til universitetsstyret er mine erfaringer som nestleder (2008-2012) og leder (2012-2016) ved Institutt for statsvitenskap. Det er UiOs institutter, sentre og museer som utfører våre kjerneoppgaver. Dette er en viktig påminnelse for alle som har posisjoner i UiOs sentrale ledelse. Min andre erfaringsbakgrunn er fra arbeid og verv utenfor UiO, som forsker ved Fridtjof Nansens Institutt og styremedlem ved PRIO. Jeg mener UiO kan bli enda bedre på å åpne våre grenser mot omverdenen. Vel så viktig som intern styring er den sentrale ledelsens ‘utenrikspolitikk’ overfor forskningsråd, myndigheter og samarbeidspartnere i inn- og utland.
Akademisk frihet
Universitets- og høyskolelovens paragraf 1-5 pkt. 1 slår fast at «universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.» For meg er disse prinsippene riktige og viktige. De bør slås opp på veggen hos alle forskningsledere, instituttledere, dekaner og rektor ved UiO. Dessuten må universitetets ledere og styre minne politikere, departementsbyråkrater og forskningsrådet på implikasjonene av denne lovparagrafen. De bør ikke engang ønske å styre universitetene. Politisk styrt forskning gir ikke bare dårligere forskning, det undergraver også helt grunnleggende bærebjelker i det norske demokratiet. I mitt eget fag, statsvitenskapen, er tett kopling til politiske myndigheter noe vi forbinder med sovjetsystemet og andre diktaturstater. Samfunnsforskningen er spesielt avhengig av å kunne kritisk studere politiske beslutningsprosesser, men vernet av forskningens uavhengighet gjelder selvsagt alle de vitenskapelige disiplinene. I 2017 kan vi imidlertid ikke forvente at Stortinget og statsråden slår seg til ro med et julekort fra rektor med ønsker om fredelig høytid og bønn om litt mer penger neste år. Vi må evne å spille på lag med bevilgende myndigheter, men uten å gå på akkord med vår uavhengighet og frihet. Alle med roller i ledelsen av UiO påtar seg et ansvar for denne krevende ‘utenrikspolitiske’ siden av vår virksomhet. Vi har mange gode kort på hånden: vi driver førsteklasses forskning, som kommer alle deler av det norske samfunn til gode; vi utdanner tusenvis av kandidater som umiddelbart går ut i samfunnsnyttig tjeneste både i offentlig og privat sektor; vi formidler vår kunnskap daglig i et utall kanaler, alt fra Dagsnytt18, avisspalter, populærvitenskapelige bøker og ikke minst, i offentlige råd og utvalg av ulikt slag. Samtidig som jeg ser universitetsstyret som kanskje den viktigste kamparenaen for vernet av akademisk frihet ser jeg det også som en plattform for å påvirke offentlige myndigheter gjennom å markedsføre vår helt avgjørende rolle som en kunnskapsmessig bærebjelke i det norske samfunnet.
Intern organisering
I min tid som instituttleder slo deg meg av og til at også våre egne lederes styringsiver og omfavnelse av motebølger i det internasjonale universitetssystemet, innskrenket institutters og den enkelte vitenskapelige ansattes faglige frihet. Mitt andre sitat fra universitets- og høyskoleloven er derfor pkt. 5 i den samme paragrafen: «Den som er ansatt i stilling hvor forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid inngår i arbeidsoppgavene, har rett til å velge emne og metode for sin forskning eller sitt utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet eller særskilt avtale.» Også her mener jeg at universitetsstyret har en viktig rolle. Også vår virksomhet må styres, men dette MÅ skje i en tett dialog med fakultet og grunnenheter, og med den største respekt for den enkeltes frihet i sitt vitenskapelige virke, både som forsker, underviser og formidler. Jeg har overhode ingen tro på verdien av forskningsmessige satsinger eller prioriteringer som ikke er forankret i de menneske som skal utføre forskningen. Jeg vil jobbe for at hele universitetsledelsen, rektoratet, lederne i administrasjonen og universitetsstyret tar seg tid til dialog og nærkontakt med grunnenhetene. Bare da kan satsinger og øremerkede bevilgninger effektivt gi uttelling i forskningsmessig eller undervisningsmessig kvalitetsforbedring.
Mangfold gir styrke
Dette bringer meg til en annen hjertesak. UiO er en utrolig mangefasettert organisasjon. Tanken om sentralstyring eller ‘one size fits all’ er for meg meningsløs. Noen institutter har mange studenter, andre få; i noen fag driver man i hovedsak store kollektive forskningsprosjekter, mens andre fag i større grad er basert på individuelle forskningsprosjekter; noen har mange ansatte andre få; noen fag er enhetlige både i tema og metode, mens andre er fragmentert og spesialisert. Å la de tusen blomster blomstre helt fritt, er kanskje å gå for langt, men å la alle institutter og sentra få dyrke sine særegenheter et godt stykke på vei, mener jeg vil styrke UiO, ikke svekke oss. Jeg var tilhenger av prosess ‘internt handlingsrom’, jeg vil jobbe for å styrke kommunikasjonen mellom alle styringsnivåer med det klare premiss at faglige prioriteringer alltid må forankres på grunnplanet.
Forholdet mellom forskning og undervisning
Selv om jeg er krystallklar på at all vår undervisning skal være forskningsbasert, betyr ikke det at undervisningen er mindreverdig i forhold til forskningen. For meg er et universitet uten et sterkt fokus på hvordan vi ivaretar våre studenter ikke et ekte universitet. Også formidling, og på mange fagområder bidrag til innovasjon, er helt naturlige og sentrale deler av vår virksomhet. Våre studenter både bør og skal utfordre oss. For meg har undervisning aldri vært en plikt, men en berikelse.
Min egen rolle
Jeg ser på en plass i UiOs styre som et tillitsverv på vegne av de fast ansatte, med ansvar for å ivareta alle ansatte og studenters interesser. Jeg ser oss alle i samme båt. Sammen kan vi gjøre oss alle gode, og skape et godt arbeids- og studiemiljø. Selv om vi alle kan bli bedre har vi ingenting å skamme oss over i dag. UiO kan bli bedre, men er allerede et svært godt universitet, vi har mye å være stolte over. Jeg ser det som et privilegium å jobbe ved UiO. Jeg ønsker alle et godt styrevalg, og en løfterik framtid for UiO.