Olav Gjelsvik

Kandidat til universitetsstyret i gruppen fast vitenskapelig ansatte.

Olav Gjelsvik er professor i filosofi ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk / Senter for studier av rasjonell, språklig og moralsk handling (CSMN).

Olav Gjelsvik, professor ved IFIKK.

Forslagsstillere

Kristian Gundersen, professor, IBV, MN
Linda Bergersen, professor, IOB , OD
Hilde Sandvik, professor, IAKH, HF
Camilla Serck Hanssen, professor, IFIKK, HF
Mathilde Skoie, professor, IFIKK, HF
Aud Tønnessen, dekan, TF
Raino Malnes, professor ISV, SV
Jakob Lothe, professor, ILOS, HF
Dag Hessen, professor, IBV, MN
Øystein Linnebo, professor, IFIKK, HF
Petter Laake, professor, IMB, MED
Andreas Føllesdal, professor, IOR, JUS

Valgplattform

Jeg stiller til valg til universitetsstyret fordi jeg har et stort hjerte for vitenskapen og for hele universitetet. Jeg har en ganske lang karriere ved UiO bak meg (professor fra 1994). I mange av disse årene har jeg hatt store administrative oppgaver. Jeg har vært instituttleder, fagleder, studieprogramleder, og ledet et SFF (CSMN; det første SFF ved HF). Jeg har vært representant i instituttråd/styre og i fakultetsråd/styre, begge steder både som student, stipendiat og som fast ansatt vitenskapelig. Jeg har i en periode (2006-09) vært første varamedlem og møtt en del i universitetsstyret. Jeg har hatt flere ulike internasjonale verv på europeisk nivå i faget mitt, og vært med i flere internasjonale fagevalueringer. Jeg er medlem i begge de norske vitenskapsakademiene, og har hatt flere verv i det norske vitenskapsakademi (DNVA). Jeg er medlem i det europeiske vitenskapsakademiet og i det internasjonale filosofiakademiet (IIP). Jeg tok doktorgrad i Oxford, og har hatt ett års tilknytning til University of California, Berkeley, og vært visiting fellow/gjesteprofessor i Oxford, i London (London School of Economics), og i Paris (EHESS).

I mitt eget fag har jeg arbeidet over et bredt spekter av de sentrale kjernespørsmålene, om teorier om kunnskap og begrunnelse, om språklig mening, om rasjonalitet, logikk og vitenskapsfilosofi, om meta-etikk og i de siste årene i særlig grad filosofisk handlingsteori. Jeg har deltatt i flere tverrfaglige prosjekter, med samfunnsvitere og medisinere inklusive hjerneforskere. Det SFF jeg har ledet har hatt et betydelig tverrfaglig preg og har hatt mye interaksjon over faggrenser, ikke minst med forskere i språkvitenskap og i psykologi men også jus, økonomi og andre fag. Jeg har i lang tid også hatt en forskningsinteresse i rusavhengighet og deltatt i og ledet tverrfaglige prosjekter i dette feltet. Dette har til sammen gitt meg god innsikt i ulike faglige kulturer ved universitetet, og, synes jeg, atskillig mer faglig kontakt med det virkelige liv enn filosofisk forskning ofte medfører.

Jeg er vil særlig nevne følgende saker blant de mange som opptar meg:

Forskning

Jeg er svært opptatt av hvordan forskningen ved UiO skal bli enda bedre, av at det skal være reell prioritering av de beste, og at vilkårene for den frie nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen er optimale.

Det er i dag særlig viktig å utvikle enda bedre generell kompetanse i hvordan man prioriterer. Her har UiO mye å lære av de beste universitetene jeg kjenner. Fagene har i dag en svært rask vekst i bredde på verdensbasis: flere og flere sub-disipliner kommer til og kostnad per forskningsårsverk øker. I tillegg kommer at god forskning i økende grad krever større og mer slagkraftige enheter. Den gode vitenskapen vokser derfor mye raskere enn våre budsjetter ved UiO kan gjøre. Vi må derfor utvikle beslutningskompetanse og gjennomføringsevne slik at man evner å hjelpe og løfte det som er virkelig godt samtidig med at betydelig bredde og viktig samfunnsrelevans blir godt ivaretatt. Balanse mellom slike svært ulike hensyn opptar meg særlig. Prioriteringskompetansen bør utvikles gjennom åpne prosesser med god forankring i alle miljøer.

UiO har et klart nasjonalt ansvar på en rekke områder, inklusive forskning og undervisning om nasjonale forhold, og dette må erkjennes og respekteres, og ha rett plass og rolle i prioriteringsspørsmål.

Undervisning

Et viktig punkt på undervisningssiden er etter mitt syn å ta fatt i det store problemet at det er for lite oppfølging av den enkelte student. Ressursene til undervisning bør derfor dreies mot dette, og det betyr at man bør bruke noe mindre ressurser andre steder. Jeg mener nok at sluttevalueringene (eksamen) kan forenkles; det at studentene lærer bedre gjennom studiene sine er det viktigste.

Jeg ser det som et betydelig problem ved allmennfakultetene at den enkelte student ofte må ta avgjørende studievalg på for tynt grunnlag, og for tidlig i studieløpet. Dette fører til unødig frafall, sløsing av ressurser, og til et dårligere studiemiljø enn man trenger å ha. Jeg vet ikke hvor mye vi kan bevege oss i retning av hvordan dette gjøres ved de beste amerikanske universitetene, der studentene ofte har større valgfrihet og kan gjøre sine valg seinere, men det bør borres i mulighetene for dette.

Et ytterligere punkt jeg ønsker å ta tak i er at mer og mer av undervisningen gjøres av midlertidig ansatte, samtidig som mange av de mest aktive forskerne underviser mindre og mindre. Det er viktig for studentene å kunne møte de beste og de fremste i fagene i læringssituasjonen. Dette er igjen også et spørsmål om god balansering av ulike hensyn. Dertil kommer at denne praksisen vi har fått gjerne har uheldige personalpolitiske sider.

Styring av universitetet

Jeg er en prinsipiell og klar tilhenger av universitetsdemokratiet og at det er valg til viktige posisjoner. Den avgjørende grunnen for dette ligger ikke i at valg alltid er den beste måten å finne den beste lederen, men hva slike ordninger gjør med oss og med universitetet, og i måten dette bidrar til å sveise oss sammen som reflekterte akademiske borgere i en autonom organisasjon egnet til å forvalte den akademiske friheten. Denne friheten er i dag viktigere og viktigere, og den frie, kunnskapsbaserte, saklige meningsutveksling er blant universitetets største bidrag til god samfunnsutvikling.

Jeg er opptatt av forskningen som viser at universitetets reelle autonomi typisk reduseres når den formelle autonomien øker. Det viktigste i dag er å styrke universitets reelle autonomi; denne kan klart styrkes innenfor den ramme som nåværende lovverk setter. Det betyr at akademiske verdier må overstyre elementer fra New Public Management.

Personalpolitikk

En stor aktuell utfordring er finne bedre ordninger rundt midlertidighet ved universitetet. Vi må gi gode, klare og forutsigbare vilkår for alle ansatte, samtidig med at man sørger for at det er åpen og god konkurranse om stillingene, og at fast ansatte utfører permanente oppgaver.

Det akademiske arbeidsmarkedet blir raskt mer og mer globalt, og det skaper store utfordringer rundt det å finne ordninger som respekter de gode tradisjonene i norsk arbeidsliv og tradisjonene ved UiO. UiO må evne å være en aktør på en global ansettelsesarena, og ikke minst den tid det tar å ansette må reduseres betraktelig. Her må endringer skje uten at kvalitet og bredde i prosessen blir skadelidende.

Administrasjon

Det er alltid et mål at administrasjonen er så liten som mulig. Det frigjør krefter og ressurser til våre hovedmål. Det er også slik at mange administrativt ansatte står enormt på, og jobber mer enn de fleste. Det vi kan gjøre er å se nøye på om vi pålegger oss selv administrative oppgaver vi kunne klart oss uten. Dette er det nok en del av, og her bør vi reise kritiske spørsmål og eventuelt finne fram til ordninger som reduserer administrative behov. Dette gjelder for eksempel både i studieadministrasjon og i forskningsadministrasjon. Det er i den senere tid tatt en rekke beslutninger som skaper byråkratisering, samtidig med at denne siden ved saken har ikke vært tydelig problematisert.

Publisert 4. mai 2017 15:19 - Sist endret 7. feb. 2020 17:00