Forslagsstiller
-
Kate Rasch, universitetslektor, ILN, HF
Valgplattform
Et vellykket universitet kjennetegnes av to ting: god forskning og god undervisning. UiO har et forbedringspotensial på begge områder.
Innenfor hvert av de to områdene skal jeg dra frem én ting jeg vil arbeide for: bedre rekruttering av forskere, og bedre oppfølging av studentene i undervisningen.
1. God forskning
Akademikere opererer i dag på det globale markedet, og UiO må bli bedre på å tiltrekke seg nasjonale og internasjonale forskertalenter til faste stillinger. Jeg vil arbeide for to grep for å oppnå det målet:
- Mens de fleste internasjonale universiteter rekrutterer forskere på grunnlag av talent og potensial, er ansettelser til faste stillinger i Norge for det meste merittbasert. Det gjør at internasjonale universiteter kan rekruttere forskere i tyveårene direkte fra doktorgraden til professorstillinger, mens søkere til stillinger i Norge først må ha opparbeidet seg tilstrekkelige meritter for å komme i betraktning. Paradokset oppstår da at de samme søkerne som blir rekruttert til professorstillinger på de beste universitetene i verden ikke blir regnet som kvalifiserte til stillinger i Norge. UiO bør derfor arbeide for å ta i bruk de nye innstegsstillingene, en stillingskategori som er etablert nettopp for å kunne konkurrere om internasjonale forskertalenter. I en innstegsstilling kan en forsker i etableringsfasen kan gå over i fast stilling etter noen år om han eller hun i denne perioden har greid å vise potensialet sitt gjennom utført forskning.
- Ansettelser i faste stillinger tar altfor lang tid. Tiden det tar fra søkefrist til et tilbud foreligger ligger i snitt på over ett år, og det er heller ikke uvanlig at det går mer enn to år. Siden de fleste universiteter i utlandet bruker langt under ett år på samme prosessen, vil gode søkere på det internasjonale markedet i de fleste tilfeller allerede ha godtatt tilbud fra andre gode universiteter.
Skal UiO lykkes i å kapre internasjonale talenter må ansettelsesprosessen derfor gå mye raskere unna. En kan ta flere grep for å få det til. Et virkemiddel er å avvikle praksisen med sorteringskomiteer, som bare er et unødvendig og forsinkende mellomledd. Grovsorteringen av søkerne kan den sakkyndige komiteen nemlig lett gjøre selv på grunnlag av søknadsbrev og CV, for det har uansett ingen hensikt at den sakkyndige komiteen skal lese og vurdere en enorm portefølje fra en søker de allerede vet ikke er høyaktuell for stillingen. Deretter kan en også kutte drastisk ned på arbeider som søkerne blir bedt om å sende inn til vurdering av den sakkyndige komiteen. Hvilken forskningskvalitet en søker besitter kommer like godt frem ved å sende inn sine beste fem arbeider som å sende inn ti arbeider.
Alt i alt er det essensielt at UiO greier å rekruttere internasjonale forskertalenter tidlig i karrieren, for de fleste er lite villige til å flytte på seg når de først har etablert seg på et annet universitet.
Satt på spissen kan en si at slik det er i dag, så konkurrerer UiO først og fremst om skandinaviske søkere som av personlige grunner ønsker å bo i Skandinavia, og om internasjonale søkere som ikke har fått tilbud fra gode internasjonale universiteter og som derfor fortsatt er "ledige" på markedet.
2. God undervisning
Studentene lærer best når de får arbeide jevnlig med relevante problemstillinger med like jevnlige tilbakemeldinger på arbeidet deres, og der progresjonen deres blir fulgt tett opp av faglærerne.
Selv om vi vet at det er dette som har best læringseffekt, så blir dette gjennomført i for liten grad ved UiO i dag. Hovedgrunnen til det er at karakteren fremdeles blir satt nesten utelukkende basert på en avsluttende eksamen. Studentene ser da ingen grunn til å måtte arbeide jevnt og trutt gjennom semesteret. I tillegg får ikke faglærerne de nødvendige ressursene for å kunne gjennomføre en tett oppfølging av studentene. Den nåværende praksisen er selvsagt økonomisk gunstig, siden universitetet tjener mest penger på å uteksaminere så mange som mulig med så lav ressursbruk som mulig. Universitetene har likevel et samfunnsansvar om å tilby den beste høyere utdanningen som landet har å tilby, og ikke bare den utdanningen som på lettest måte får flest studenter igjennom systemet. Det er viktig å understreke i denne sammenhengen at en bedre og tettere oppfølging av studentene er noe de fleste faglærere på UiO også vil tilby - men de får ikke i dag de nødvendige ressursene til å gjøre det. Det første viktige steget på veien mot bedre undervisning for studentene er derfor at det settes av flere undervisningsressurser til faglærerne, slik at de får mulighetene til å tilby det gode undervisningsopplegget de er i stand til å gjøre.
Bakgrunn
Jeg har bachelor (2003) og master (2005) fra UiO i språkfag, og MA
(2008) og ph.d. (2011) i lingvistikk fra Harvard University, USA. Jeg har vært utvekslingsstudent på universitetet i Jena, Tyskland (2004), og universitetet i Wien, Østerrike (2006), og har studert i kortere perioder ved en rekke internasjonale universiteter i USA (MIT, Stanford, Berkeley, Ann Arbor), Europa (Leiden, Berlin) og Asia (Waseda i Tokyo og Ewha i Seoul). Før jeg kom til UiO som førsteamanuensis i 2016 var jeg programansvarlig og nestleder på institutt for språkfag på Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), og som student satt jeg både i fakultetsstyret og forskningsutvalget på HF, UIO.