HIS2142 - Adel, feider og vold: senmiddelalderens politiske kultur

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

På slutten av 1200-tallet var Norge en relativt godt utviklet stat etter tidens målestokk. Senmiddelalderen regnes derimot ofte som en nedgangsperiode, både for Norge som rike og for det norske statsapparatet. Samtidig er det på denne tiden at vi gjennom diplommaterialet begynner å få kilder som kan fortelle mer detaljert om hvordan staten virket ut i lokalsamfunnene. Dette gir grunnlag for mange interessante diskusjoner rundt forholdet mellom sentralmakt og lokalsamfunn.

En første innfallsvinkel består i å diskutere tre historikeres ulike syn på forholdet mellom stat og lokalsamfunn i Norge. Var forholdet primært preget av samvirke eller av konflikt og spenning? Og var det kongemakten og dens representanter som var den toneangivende i dette forholdet, eller foregikk mye av kontakten på lokalsamfunnenes premisser? Skjedde det en endring i dette i løpet av perioden, eller var forholdet nokså stabilt gjennom senmiddelalderen?

I løpet av kurset skal vi også se nærmere på  adelens rolle i senmiddelalderens politiske liv og forholdet mellom adel og konge i Danmark, Sverige, Frankrike og tysktalende områder. Feiden som maktpolitisk virkemiddel vil bli diskutert  og sammenlignet med konfliktløsning i en av  det norske rikets periferier, nemlig  Telemark, som besitter et unikt kildemateriale fra perioden. Til slutt skal vi se mer på gildenes funksjon i senmiddelalderen.

Hva lærer du?

Studentene vil få oversikt over utviklingen av det norske statsapparatet i senmiddelalderen. De vil også få innblikk i hvordan ulike historikere har sett på forholdet mellom sentralmakt og lokalsamfunn, og hvordan de har begrunnet dette. De vil bli presentert for en rekke områder preget av så vel samvirke som konflikter mellom kongemakten og ulike lokalsamfunn, med særlig vekt på hvordan interaksjonen foregikk gjennom en rekke ulike mellomledd. Til sammen vil kurset gi innsikt i hvordan senmiddelalderens statsutvikling avleiret seg lokalt, og i hvilken grad dette gjør den tradisjonelle tesen om «Norges nedgang» berettiget på dette feltet. Studentene vil også lære om forholdet mellom konge og adel utenfor Norge og slik kunne se statsutviklingen i Norge i lys av samtidige «trender» i Europa for øvrig.

Gjennom å diskutere ulike historikeres synspunkter vil studentene bli lært opp til å diskutere og begrunne ulike historiesyn. De vil få innblikk i hvordan fortiden ikke kan settes opp som en fasit, verken i norsk eller europeisk sammenheng, men hvordan ulike historiesyn beror på ulike teoretiske forutsetninger og standpunkter. De vil få opplæring i å formulere seg skriftlig og muntlig, og til å ta stilling til hvordan primærkilder kan brukes som utgangspunkt for dannelsen av historiske teorier og hypoteser.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Emnet har 35 plasser.

Deltagelse i seminarer krever undervisningsopptak på emnet.

Forkunnskaper

Anbefalte forkunnskaper

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie. Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Overlappende emner

10 studiepoeng overlapp mot HIS4142 - Adel, feider og vold: senmiddelalderens politiske kultur

Emnet kan dessuten overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten må selv påse at pensumet ikke overlapper med pensum på emner, semesteremner, grunnfag, og mellomfag og lignende det tidligere er oppnådd studiepoeng / vekttall for.

Undervisning

Undervisningen skjer i form av åtte seminarer à 3 x 45 minutter. Det forventes at studentene er tilstede i timene og deltar aktivt.

Kvalifiseringsoppgave:

  • Oppgaven skal være på seks normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av faglærer.
  • Studentene får individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaven.
  • Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes, får studenten en uke på å forbedre oppgaven. Faglærer vurderer deretter om oppgaven kan godkjennes.
  • Studentene må ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for å kunne avlegge hjemmeeksamen. Det er studentens ansvar å innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.

Råd og tips til kvalifiseringsoppgaven

Kvalifiseringsoppgaven må være bestått for at man kan avlegge eksamen i emnet.

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.

Se også HFs retningslinjer for obligatoriske aktiviteter

Adgang til undervisning

Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.

Undervisningen er lukket og forbeholdt studenter med opptak på emnet.

Eksamen

Emnet vurderes med en 3-dagers hjemmeeksamen. Den obligatoriske kvalifiseringsoppgaven må være bestått for å kunne gå opp til eksamen.

Eksamensoppgaven publiseres her: Eksamensoppgaver

Hjemmeeksamen:

  • Studentene får 3 arbeidsdager til å besvare oppgaven.
  • Oppgaven skal være på ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom).
  • Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med følgende informasjon:
    • Kandidatnummer (ikke navn)
    • emnekode
    • eksamensoppgavens tittel
    • institutt (IAKH)
    • semester.

Levering:

  • Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Fronter, ikke på papir.
  • Besvarelsen må leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gjør om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf. 
  • For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Fronter, se instruks for digital innlevering av eksamen.
  • Studentene er selvansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Fronter. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.

Kildebruk og referanser

Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se eksempel på hvordan du refererer riktig.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Det brukes én sensor, samt én bedømmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie

Dato for sensur står på oppgavearket som publiseres på semestersiden, og karakterene vil etter denne datoen være tilgjengelig på Studentweb.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Evaluering av emnet

Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Nivå

Bachelor

Undervisning

Emnet tilbys uregelmessig

Undervisningsspråk

Norsk