HIS4142 – Adel, feider og vold: senmiddelalderens politiske kultur
Kort om emnet
På slutten av 1200-tallet var Norge en relativt godt utviklet stat etter tidens målestokk. Senmiddelalderen regnes derimot ofte som en nedgangsperiode, både for Norge som rike og for det norske statsapparatet. Samtidig er det på denne tiden at vi gjennom diplommaterialet begynner å få kilder som kan fortelle mer detaljert om hvordan staten virket ut i lokalsamfunnene. Dette gir grunnlag for mange interessante diskusjoner rundt forholdet mellom sentralmakt og lokalsamfunn.
En første innfallsvinkel består i å diskutere tre historikeres ulike syn på forholdet mellom stat og lokalsamfunn i Norge. Var forholdet primært preget av samvirke eller av konflikt og spenning? Og var det kongemakten og dens representanter som var den toneangivende i dette forholdet, eller foregikk mye av kontakten på lokalsamfunnenes premisser? Skjedde det en endring i dette i løpet av perioden, eller var forholdet nokså stabilt gjennom senmiddelalderen?
I løpet av kurset skal vi også se nærmere på adelens rolle i senmiddelalderens politiske liv og forholdet mellom adel og konge i Danmark, Sverige, Frankrike og tysktalende områder. Feiden som maktpolitisk virkemiddel vil bli diskutert og sammenlignet med konfliktløsning i en av det norske rikets periferier, nemlig Telemark, som besitter et unikt kildemateriale fra perioden. Til slutt skal vi se mer på gildenes funksjon i senmiddelalderen.
Hva lærer du?
Studentene vil få oversikt over utviklingen av det norske statsapparatet i senmiddelalderen. De vil også få innblikk i hvordan ulike historikere har sett på forholdet mellom sentralmakt og lokalsamfunn, og hvordan de har begrunnet dette. De vil bli presentert for en rekke områder preget av så vel samvirke som konflikter mellom kongemakten og ulike lokalsamfunn, med særlig vekt på hvordan interaksjonen foregikk gjennom en rekke ulike mellomledd. Til sammen vil kurset gi innsikt i hvordan senmiddelalderens statsutvikling avleiret seg lokalt, og i hvilken grad dette gjør den tradisjonelle tesen om «Norges nedgang» berettiget på dette feltet. Studentene vil også lære om forholdet mellom konge og adel utenfor Norge og slik kunne se statsutviklingen i Norge i lys av samtidige «trender» i Europa for øvrig.
Gjennom å diskutere ulike historikeres synspunkter vil studentene bli lært opp til å diskutere og begrunne ulike historiesyn. De vil få innblikk i hvordan fortiden ikke kan settes opp som en fasit, verken i norsk eller europeisk sammenheng, men hvordan ulike historiesyn beror på ulike teoretiske forutsetninger og standpunkter. De vil få opplæring i å formulere seg skriftlig og muntlig, og til å ta stilling til hvordan primærkilder kan brukes som utgangspunkt for dannelsen av historiske teorier og hypoteser.
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Det er ikke mulig å følge undervisningen uten opptak til emnet.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
Overlapper med HIS2142 – Adel, feider og vold: senmiddelalderens politiske kultur
Undervisning
Undervisningen skjer i form av åtte seminarer à 3 x 45 minutter. Det forventes at studentene er tilstede i timene og deltar aktivt.
Emnet har felles undervisning og pensum med HIS2142 – Adel, feider og vold: senmiddelalderens politiske kultur, men med noe tilpasning til masternivå. På semestersiden til HIS2142 finner du detaljert undervisningsplan.
Eksamen
Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen.
Hjemmeeksamen:
Emnet vurderes med en 3-dagers hjemmeeksamen. Den obligatoriske kvalifiseringsoppgaven må være bestått for å kunne gå opp til eksamen.
Eksamensoppgaven publiseres her: Eksamensoppgaver
Hjemmeeksamen:
- Studentene får 3 arbeidsdager til å besvare oppgaven.
- Oppgaven skal være på ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom).
- Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med følgende informasjon:
- Kandidatnummer (ikke navn)
- emnekode
- eksamensoppgavens tittel
- institutt (IAKH)
- semester.
Levering:
- Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Canvas, ikke på papir.
- Besvarelsen må leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gjør om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf.
- For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Canvas, se instruks for digital innlevering av eksamen.
- Studentene er selvansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Canvas. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se eksempel på hvordan du refererer riktig.
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det brukes én sensor, samt én bedømmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Dato for sensur står på oppgavearket som publiseres på semestersiden og karakterene vil etter denne datoen være tilgjengelig på Studentweb.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.
