HIS2342 – Petisjon, agitasjon og revolusjon: Folkelig protest fra Lofthus til Tranmæl (1780-1930)
Kort om emnet
«Altid er det gjennom strid at den nye klassa vinn fram. Dei gamle yverklassene har aldri godviljugt gjeve frå seg samfunds-herredøme sit», skrev historikeren Halvdan Koht i 1926. Dette emnet tar opp protester nedenfra og reaksjoner ovenfra i norsk historie, fra enevoldstiden på 1700-tallet via Grunnloven og frem til allmenn stemmerett og parlamentarisk styre i mellomkrigstiden. Gjennom disse ca. 150 årene satte folkelig protest sterkt preg på samfunnsutviklingen i Norge: Vi kan nevne eksempler som bondelederen Christian Lofthus og dansketidens opptøyer, bondetog og bondestorting i årene etter 1814, Marcus Thranes arbeiderforeninger rundt 1850, de første større streikene, samt kampen for utvidet stemmerett og mot diskriminering.
Protestene i norsk historie har tradisjonelt tatt lite voldelige former. Til gjengjeld har de alltid hatt stor betydning for enkeltmenneskers politiske og sosiale engasjement. I dette emnet vil du få nærmere kunnskap om metoder og midler som ble tatt i bruk, fra petisjoner, pamfletter og aviser til organisasjoner, aksjoner og trusler om å legge «dynamitt i borehullene». Du vil også bli grundig kjent med myndighetenes tilsvar, maktbruk og tvangstiltak. Til sammen vil dette gi deg et litt annerledes og komplekst bilde av hvordan det moderne norske demokratiet har vokst frem.
Hva lærer du?
Etter å ha tatt emnet forventes det at studenten
- har tilegnet seg kunnskap om noen sentrale trekk ved folkelig motstand og protest i norsk historie gjennom ca. 150 år
- har fått trening i å diskutere forklaringer på årsakene til protestene
- har fått innsikt i myndighetenes mange og ulike reaksjonsformer
- har satt seg inn i hva norske historikere har skrevet om dette emnet
- har fått kunnskap om sammenhenger mellom norske protester og politiske tendenser i Europa
- kan lese tekster fra 1700-, 1800- og 1900-tallet, drøfte deres kontekst og betydning, og skille mellom deres normative og praktiske aspekter
- har fått trening i å anvende kildekritiske metoder for å studere historiske begivenheter
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå i samfunnsvitenskapelig/humanistiske fag før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidede studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
10 studiepoeng overlapp mot HIS4342 – Petisjon, agitasjon og revolusjon: Folkelig protest fra Lofthus til Tranmæl (1780-1930) (nedlagt)
Emnet kan dessuten overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten må selv påse at pensumet ikke overlapper med pensum på emner, semesteremner, grunnfag, og mellomfag og lignende det tidligere er oppnådd studiepoeng / vekttall for.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer (tolv dobbelttimer).
Ressurser knyttet til emnet vil legges ut i Canvas.
Kvalifiseringsoppgave:
- Oppgaven skal være på seks normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av faglærer.
- Studentene får individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaven.
- Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes grunnet faglige kriterier, får du 1 uke på å forbedre oppgaven. Faglærer vurderer deretter om den reviderte oppgaven kan godkjennes.
- Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke oppfyller de formelle kravene, får du ikke mulighet til å levere revidert versjon.
- Det er studentens ansvar å innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.
Du må bestå kvalifiseringsoppgaven for å kunne avlegge eksamen i dette emnet.
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.
Eksamen
Emnet vurderes med en 3-dagers hjemmeeksamen. Den obligatoriske muntlige aktiviteten og kvalifiseringsoppgaven må være bestått for å kunne gå opp til eksamen.
Hjemmeeksamen:
- Studentene får 3 arbeidsdager til å besvare oppgaven.
- Oppgaven skal være på ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom).
- Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med følgende informasjon:
- Kandidatnummer (ikke navn)
- emnekode
- eksamensoppgavens tittel
- institutt (IAKH)
- semester.
Levering:
- Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Inspera, ikke på papir.
- Besvarelsen må leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gjør om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf.
- Studentene er selvansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert inn. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Innlevering i Inspera
Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det brukes én sensor, samt én bedømmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.
