HIS4342 – Petisjon, agitasjon og revolusjon: Folkelig protest fra Lofthus til Tranmæl (1780-1930)

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Altid er det gjennom strid at den nye klassa vinn fram. Dei gamle yverklassene har aldri godviljugt gjeve frå seg samfunds-herredøme sit», skrev historikeren Halvdan Koht i 1926. Dette emnet tar opp protester nedenfra og reaksjoner ovenfra i norsk historie, fra enevoldstiden på 1700-tallet via Grunnloven og frem til allmenn stemmerett og parlamentarisk styre i mellomkrigstiden. Gjennom disse ca. 150 årene satte folkelig protest sterkt preg på samfunnsutviklingen i Norge: Vi kan nevne eksempler som bondelederen Christian Lofthus og dansketidens opptøyer, bondetog og bondestorting i årene etter 1814, Marcus Thranes arbeiderforeninger rundt 1850, de første større streikene, samt kampen for utvidet stemmerett og mot diskriminering.

Protestene i norsk historie har tradisjonelt tatt lite voldelige former. Til gjengjeld har de alltid hatt stor betydning for enkeltmenneskers politiske og sosiale engasjement. I dette emnet vil du få nærmere kunnskap om metoder og midler som ble tatt i bruk, fra petisjoner, pamfletter og aviser til organisasjoner, aksjoner og trusler om å legge «dynamitt i borehullene». Du vil også bli grundig kjent med myndighetenes tilsvar, maktbruk og tvangstiltak. Til sammen vil dette gi deg et litt annerledes og komplekst bilde av hvordan det moderne norske demokratiet har vokst frem.

Hva lærer du?

Etter å ha tatt emnet forventes det at studenten

  • har tilegnet seg kunnskap om noen sentrale trekk ved folkelig motstand og protest i norsk historie gjennom ca. 150 år
  • har fått trening i å diskutere forklaringer på årsakene til protestene
  • har fått innsikt i myndighetenes mange og ulike reaksjonsformer
  • har satt seg inn i hva norske historikere har skrevet om dette emnet
  • har fått kunnskap om sammenhenger mellom norske protester og politiske tendenser i Europa
  • kan lese tekster fra 1700-, 1800- og 1900-tallet, drøfte deres kontekst og betydning, og skille mellom deres normative og praktiske aspekter
  • har fått trening i å anvende kildekritiske metoder for å studere historiske begivenheter  

Opptak og adgangsregulering

Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.

Forkunnskaper

Anbefalte forkunnskaper

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Overlappende emner

10 studiepoeng overlapp mot HIS2342 – Petisjon, agitasjon og revolusjon: Folkelig protest fra Lofthus til Tranmæl (1780-1930)

Emnet kan dessuten overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten må selv påse at pensumet ikke overlapper med pensum på emner, semesteremner, grunnfag, og mellomfag og lignende det tidligere er oppnådd studiepoeng / vekttall for.

Undervisning

Undervisningen skjer i form av seminarer (tolv dobbelttimer) og er felles med HIS2342.

Ressurser knyttet til emnet vil legges ut i Canvas.

 

Obligatorisk muntlig aktivitet: 

For å kunne avlegge eksamen i emnet må studentene få bestått på en muntlig aktivitet. Det vil bli gitt informasjon om den muntlige kvalifiseringsoppgaven første undervisningsgang.
 
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.

HFs retningslinjer for obligatoriske aktiviteter

Eksamen

Emnet vurderes med en 3-dagers hjemmeeksamen. Den obligatoriske muntlige aktiviteten og kvalifiseringsoppgaven må være bestått for å kunne gå opp til eksamen.

Hjemmeeksamen:

  • Studentene får 3 arbeidsdager til å besvare oppgaven.
  • Oppgaven skal være på ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom).
  • Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med følgende informasjon:
    • Kandidatnummer (ikke navn)
    • emnekode
    • eksamensoppgavens tittel
    • institutt (IAKH)
    • semester.

Levering:

  • Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Inspera, ikke på papir.
  • Besvarelsen må leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gjør om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf. 
  • Studentene er selvansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert inn. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.

Innlevering i Inspera

Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.

Kildebruk og referanser

Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Evaluering av emnet

Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Nivå

Master

Undervisning

Høst 2018

Eksamen

Høst 2018

Undervisningsspråk

Norsk