KUN4016 – Tid og visualitet i den tidlig moderne periode

Kort om emnet

Emnet drøfter det historisk komplekse forholdet mellom visualitet og temporalitet i overgangen fra den førmoderne til den tidlig moderne epoke med utgangspunkt i Romas monumenter. Byens historiske bilder, skulpturer og byggverk eksisterer i vår tid, men tilhører samtidig fortiden med de tankesett og virkelighetsforståelser som formet dem. I likhet med disse visuelle objektenes komplekse historisitet, er tid ikke bare en fysisk realitet, men også kulturhistoriske konstruksjoner: middelalderens syklisk-typologiske tid, kristen-astrologisk tid, moderne abstrakt klokketid, og individuelt erfart biografisk tid. Felles for disse tidserfaringene er imidlertid implikasjonen av en romlig dimensjon. Hvordan forholdet mellom fortid, nåtid og fremtid har blitt forstått i ulike perioder betinger derfor hvordan rom og tid organiseres og persiperes i visuelle artefakter. Et karakteristisk trekk ved perioden er at alle disse tidsforståelsene eksisterer samtidig. Bilder, arkitektur, og byplanlegging kunne slik brukes også i retorisk øyemed: For å konstruere minner om seg selv for ettertiden eller for å tilrøve seg hellig eller profan autoritet ved å antyde sammenhenger i bilder og byggverk mellom fortiden og samtiden.

Hva lærer du?

Når du har gjennomført dette emnet, har du:

• Fått oversikt over sentrale kunsthistoriske objekter i tidlig moderne periode i Roma.
• Fått en forståelse av hvordan viktige samfunnsmessige konflikter i overgangen mellom middelalderen og den moderne periode manifesterer seg i tidens billedkunst arkitektur, og byplanlegging.
• Fått innsikt i teoretiske problemer knyttet til tidlig moderne billedforståelse og endringer i historiske forståelser av tid ved inngangen til den moderne periode, og ferdigheter til å se sammenhenger mellom dem.
• Utviklet ferdigheter for analyse av tidlig moderne kunst.
• Fått en forståelse av de historiske forutsetninger for vårt moderne verkbegrep, og ferdigheter for kritisk analysere tidsimplikasjoner i visuelle objekter mer generelt.
• Opparbeidet deg evnen til å legge fram og drøfte relevante problemer i emnet på et høyt akademisk nivå

Opptak til emnet

Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

For å få opptak til dette emnet, må du være student på Kunsthistorie og visuelle studier (master – to år). Studenter som er tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.

Det er plass til totalt 20 studenter på KUN4016 og KUN2016 – Tid og visualitet i den tidlig moderne periode, som har felles undervisning med KUN4016. Hvis det er flere kvalifserte søkere enn det er plass til på emnet, vil søkerne rangeres etter gitte kriterier. Les om vår rangering og prioritering av søkere.

Før du reiser, må du lese informasjonen på nettsiden "Trygg i utlandet", samt fylle ut egenerklæring om studieopphold i utlandet (denne finner du lenke til på nettsiden "Trygg i utlandet").

Anbefalte forkunnskaper

Fullført bachelorgrad eller tilsvarende innenfor fagområdene kunsthistorie, estetikk eller lignende.

Overlappende emner

• 10 studiepoeng overlapp med KUN2016 – Tid og visualitet i den tidlig moderne periode.

Undervisning

Undervisningen vil dels foregå på Blindern i form av forelesninger og seminarer og dels i Roma med base ved Det norske instituttet i Roma (DniR). Undervisningen på Blindern består av 5 dobbelttimer forelesninger/seminarer samt ett dagsseminar.

For at du skal kunne fremstille deg til eksamen, må du ha gjennomført og fått godkjent følgende obligatoriske undervisningsaktivitet:

• muntlig fremlegg. Du skal i forkant av det muntlige fremlegget levere en skriftlig disposisjon på ca. 1 side (ca. 2300 tegn, ikke medregnet noteapparat, illustrasjoner og mellomrom.). Den skriftlige disposisjonen leverer du i Canvas.

Slik søker du om gyldig fravær fra /utsatt frist på obligatorisk aktivitet.

Lenke til IFIKKs etiske retningslinjer for ekskursjonsemner

Eksamen

Semesteroppgave. Oppgaven skal være på ca. 10 sider à 2.300 tegn, ikke medregnet illustrasjoner, litteraturliste og noteapparat.

Når du skriver semesteroppgave, har du krav på individuell veiledning fra lærer. En forutsetning for dette er at du leverer et utkast til semesteroppgaven. Det forutsettes at utkastet tilfredsstiller visse minimuskrav. Nærmere opplysninger om veiledning og innlevering av utkast blir gitt av faglærer i forbindelse med undervisningen. Din rett til veiledning bortfaller dersom du ikke leverer utkast innen fastsatt frist, eller dersom utkastet ikke tilfredsstiller de fastsatte minimumskrav.

Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.

Obligatorisk undervisningsaktivitet må være godkjent for at du skal kunne fremstille deg til eksamen.

Sensorveiledning til hjemmeeksamen og semesteroppgave

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamenen på norsk, svensk eller dansk. Søknad om annet eksamensspråk sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging på eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen på nytt
• Fusk/forsøk på fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.