ERN2300 – Mikronæringsstoffer og fremmedstoffer – fra mekanismer til klinikk
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Mikronæringsstoffer og fremmedstoffer – fra mekanismer til klinikk skal gi en innføring i det vitenskapelige grunnlaget for de nordiske næringsstoffanbefalingene for vitaminer og mineraler. Gjennom studier av molekylære mekanismer der vitaminer og mineraler inngår, vil du lære om funksjonene til disse næringsstoffene. Du vil få kunnskap om hvordan vitaminer og mineraler inngår som kofaktorer i enzymer, hvordan de påvirker genuttrykk, og hvordan de stimulerer epigenetiske prosesser. Mat inneholder også fremmedstoffer som kan være ugunstig for kroppen. I løpet av emnet vil du lære hvordan man risiko-vurdere inntaket av fremmedstoffer og hvilken effekt de har i kroppen. Du vil lære å vurdere inntaket av mikronæringsstoffer sett i forhold til anbefalinger for friske individer, og gi relevante råd om matvarevalg og bruk av kosttilskudd. Du vil også lære å gi tilpasset ernæringsbehandling til pasienter med mangel på vitaminer og mineraler.
Hva lærer du?
Læringsutbytte
Kunnskaper
Du skal etter endt emne kunne:
• Beskrive det vitenskapelige grunnlaget i de nordiske næringsstoffanbefalingene
(NNR) for vitaminer og mineraler.
• Forklare hvordan bruken av NNR kan/bør tilpasses enkeltindivider og grupper.
• Beskrive betydningen og bruken av begrepene «average requirement» (AR),
«recommended intake» (RI), «lower intake ievel» (LI) «upper intake level» (UL).
• Gjøre rede for de viktigste vitaminene, mineralene (og antioksidantene, naturlige
kilder til disse og anbefalt daglig inntak.
• Gjengi den kjemiske strukturen til vitaminene og andre bioaktive
mikronæringsstoffer.
• Forklare hvordan vitaminer og mineraler inngår i molekylære mekanismer i cellen.
• Gjøre rede for absorpsjon, interaksjoner, omsetning, regulering og funksjon til de
viktigste vitaminer og mineraler.
• Gjøre rede for enzymers funksjon i metabolske reaksjonsveier og betydningen av
vitaminer og mineraler som kofaktorer.
• Gjøre rede for kjernereseptorsuperfamilien og hvordan næringsstoffer, bl.a.
vitaminer, kan påvirke genuttrykk ved å virke som ligander for disse
transkripsjonsfaktorene.
• Forklare hvordan mikronæringsstoffer kan påvirke epigenetiske endringer ved DNA
metylering.
• Forklare betydningen av mutasjoner og genetiske varianter i genomet og hvordan
de kan få konsekvenser for enkeltindividers behov for mineraler og vitaminer.
• Redegjøre for mulige fordeler og ulemper med berikning av mikronæringsstoffer i
matvarer
• Beskrive ulike typer fremmedstoffer i mat og hvordan man eksponeres for disse og
hvordan de påvirker kroppen.
• Beskrive og forklare bruken av begrepene «Effektiv dose (ED)»,
«toksisk dose (TD)» og «dødelig («lethal») dose (LD)» som brukes for å beskrive
toksiske stoffer.
• Forklare mulige mekanismer for hvordan fremmedstoffer kan påvirke utvikling av
kroniske sykdommer.
Ferdigheter
Du skal etter endt emne kunne:
• Vurdere biokjemisk status av vitaminer og mineraler hos enkeltpersoner og
grupper.
• Vurdere inntak av vitaminer og mineraler hos enkeltpersoner og grupper med
utgangspunkt i anbefalingene i NNR.
• Formidle relevante råd om matvarevalg og bruk av kosttilskudd til enkeltpersoner
og grupper.
• Gi tilpasset ernæringsbehandling til pasienter med mangel på vitaminer og
mineraler.
• Drøfte mulige fordeler og ulemper ved bruk av kosttilskudd på individ- og
befolkningsnivå.
• Vurdere vitenskapelig litteratur for å løse kliniske problemstilling knyttet til
mikronæringsstoffer.
Generell kompetanse
Du skal etter endt emne kunne:
• Anvende kunnskap og ferdigheter om mikronæringsstoffer og fremmedstoffer innen
forebyggende helsearbeid, pasientbehandling og forskning.
• Reflektere over etiske problemstillinger knyttet til berikning av mat og bruk av
kosttilskudd.
• Reflektere over maten som kilde til både gunstige og ugunstige stoffer.
Opptak og adgangsregulering
Forbeholdt studenter på Klinisk ernæring (master – 5 år)
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Studenter som ikke består eksamenen, eventuelt alle eksamener i et semester, kan ikke gå videre til neste semester før eksamen er avlagt og bestått. Studenter som går opp til ny/utsatt eksamen kan fortsette å følge undervisning til sensur er falt, eventuelt til klagesensur foreligger.
En programstudent som har vært borte fra studiet i mer enn to år sammenhengende, kan pålegges av fakultetet å gjenta tidligere godkjent obligatorisk undervisning og/eller tidligere beståtte eksamener før studenten får gå videre i studiet.
Undervisning
Undervisningen består av forelesninger, e-læring og artikkel/case-seminarer.
Adgang til undervisning
Om adgang til å gjenta gjennomført obligatorisk undervisning
Eksamen
3 timers skriftlig digital eksamen.
Studenter som ønsker gjentak, gis mulighet til dette ved neste ordinære eksamen. Gi beskjed til studiekonsulenten dersom du ønsker dette.
Sensur
Universitetsstyret har vedtatt at det skal innføres sensorveiledninger på alle eksamener. Fakultetene skal beskrive sensuropplegget sitt slik at dette framstår klart og transparent for studentene og sikrer samsvar mellom læringsutbytte, oppgaver og karakteren som gis. Det er utarbeidet en samleside med informasjon om eksamen og sensur ved fakultetet som skal ivareta dette.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.
Hjelpemidler
Ingen hjelpemidler er tillatt. Ved behov vil kalkulator bli utdelt.
Eksamensspråk
Eksamensoppgaven er på norsk. Du kan svare på norsk, svensk eller dansk.
Frist for å endre målform i studentweb er 1.februar.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala bestått/ikke bestått. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Studenter som ikke møter til eksamen uten gyldig forfall kan ikke fremstille seg til utsatt prøve. De vil rykke ned et kull. Trekk under eksamen vil gjelde som et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Dersom du har behov for tilrettelagt eksamen på grunn av sykdom, funksjonshemming, fødsel eller amming, kan du søke om dette. Studenter som har fødselstermin inntil tre uker etter eksamensdato får, etter søknad med bekreftelse på termindato, innvilget forlenget tid til eksamen. Legeattest eller annen gyldig dokumentasjon må vedlegges søknaden.
Søknadsfrister
-
1. September for høstsemesteret
-
1. Februar for vår semesteret
Søknaden sendes til postmottak@medisin.uio.no.
Evaluering av emnet
Emnet blir evaluert av studentene ved emnets slutt.
Se fakultetets kvalitetssystem