Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

I den nordiske modellen er det tette koblinger mellom arbeidsliv og velferdsstat. Sosiologisk forståelse av arbeidsliv og velferdsstat omfatter derfor både prosesser internt i offentlige og private arbeidsorganisasjoner og sammenhengene mellom arbeidsliv og velferdsstat, marked og politikk.

Emnet tar for seg grunntrekk i norsk arbeidsliv og velferdsstat fra flere synsvinkler:

  • En komparativ synsvinkel: Trekk ved den norske arbeidsliv- og velferdsstatsmodellen ses i kontrast til andre moderne samfunn.
  • Et endringsperspektiv: Både arbeidsliv og velferdspolitikk er i endring, og disse endringsprosessene påvirker hverandre. Kildene til endring er flere: innvandring og globalisering, kriser og økonomisk utvikling, men også politiske ideer og normative endringer i velferdsstatene.
  • Et maktperspektiv: Dette favner både medvirkning og innflytelse lokalt på arbeidsplassene, styring og reformer i offentlig sektor, samt makrotilnærminger til forholdet mellom demokrati og marked.

I undervisningen vil vi presentere begreper og allmenne analytiske perspektiver og knytte disse til empiriske studier av sentrale trekk ved velferdsstaten og arbeidsorganisasjoner. Vi starter med fremveksten av moderne velferdsstater og arbeidslivsorganisasjoner. Deretter ser vi på aktuelle endringstrekk og diskuterer ulike teorier om institusjonell endring og reform i offentlig sektor. Kjønn og organisasjonskultur bidrar til å forme organisasjoner; det samme gjelder ulike ideer om og modeller for styring og ledelse.

Kurset tar for seg tunge og helt sentrale institusjoner i norsk samfunn: arbeidsliv og velferdsstat. I Norge er andelen av befolkningen som verken arbeider eller mottar trygd svært lav sammenliknet med andre land. De aller fleste voksne borgere finner sin forsørgelse enten i arbeidslivet og/eller gjennom velferdsstaten. Dette er derfor temaer med høy samfunnsmessig relevans både politisk, samfunnsøkonomisk og, ikke minst, for enkeltindividers livskvalitet og levekår. Kompetanse på disse feltene er særlig etterspurt innen forskning, utredning, organisasjonsliv og offentlig forvaltning.

Hva lærer du?

Kunnskap

  • Kjennskap til teorier om ulike typer velferdsstater og arbeidsmarkedsregimer
  • Bred kunnskap om empirisk forskning om det norske arbeids- og velferdsstatsregimet
  • Forståelse av forskjeller mellom arbeidsliv og velferdsstat i Norge og andre land
  • Innsikt i sentrale endringstrekk i norsk arbeidsliv og velferdsstat

Ferdigheter

  • Kunne gjennomføre egne undersøkelser av arbeidslivsorganisasjoner og velferdsstatlig politikk og tiltak.
  • Kunne vurdere kvaliteten på og relevansen av foreliggende teorier og empirisk forskning
  • Emnet gir godt grunnlag for arbeidet med en masteroppgave innenfor temaområdet.

Generell kompetanse

  • Utvikle selvstendig og kritisk tenkning omkring styring og ansvar, makt og innordning
  • Forstå spesifikke ordninger og dilemmaer i lys av demokratiske og etiske standarder
  • Forstå viktige forskjeller mellom moderne velferds- og arbeidslivsregimer i Norge og andre land
  • Ha innsikt i hvordan bedrifter og offentlige etater er organisert og ledes, og hvordan de tilpasser seg endringer i omgivelsene

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer. Emnet er ikke åpnet for enkeltemnestudenter.

Emnet er et valgfritt spesialiseringsemne i masterprogrammet i sosiologi. Emnet er også åpent for masterstudenter på lektorprogrammet samt masterprogrammet i organisasjon, ledelse og arbeid ved UiO.

Studenter med studierett på andre relevante masterprogrammer kan søke om hospitantstatus dersom det er ledige plasser på emnet.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Bachelorgrad

Undervisning

Seminarundervisning 2 timer, 12 ganger i semesteret, hvor forelesning og studentaktivitet kombineres. 1 time individuell veiledning (inkludert veiledning og forberedelser). Noe av denne veiledningen vil gis i form av workshops med aktiv deltakelse fra studentene. Undervisning foregår i slutten av semesteret.

Eksamen

Eksamensform: Skoleeksamen (1-time) og emneoppgave som begges vurderes etter karakterskalaen A-F.

Emneoppgaven teller 2/3 og skoleeksamen 1/3. Både emneoppgaven og skoleeksamen må bestås samme semester. Ved stryk eller gjentak av eksamen må begge delvurderinger tas opp.

Digital skoleeksamen

Skoleeksamen utføres i det digitale eksamenssystemet Inspera. Les mer om digital skoleeksamen.

Du må gjøre deg kjent med gjennomføringen av digital eksamen i Inspera. Les mer om opplæring i Inspera.

Innlevering i Inspera

Du leverer din besvarelse i det digitale eksamenssystemet Inspera. Les informasjon om hvordan du skal levere.

Kildebruk og referanser

Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.

Hjelpemidler

Det er tillatt å bruke ordbok på eksamen. Ordboken skal kontrolleres av SV-info på forhånd. Se regler for bruk av ordbok.

Eksamensspråk

Eksamensoppgaven gis på norsk. Du kan besvare eksamenen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Søknad om engelsk oppgavetekst rettes til instituttet ved studiekonsulent for sosiologi senest 14 dager før eksamensdato.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Du bør be om begrunnelse for karakteren før du bestemmer deg for å klage.

Klage

Begrunnelse

Fristen for å be om begrunnelse er en uke etter at karakteren er kunngjort. For muntlige og praktiske eksamener er fristen straks etter at du har fått vite karakteren din.

Du skal normalt få begrunnelsen innen to uker etter at du har bedt om den. Sensor avgjør om begrunnelsen blir gitt skriftlig eller muntlig.

Be om begrunnelse på karakter i dette emnet:

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Vi tilbyr utsatt eksamen samme semester hvis du blir syk eller har annet gyldig forfall på ordinær eksamen.

Se også informasjon om å ta eksamen på nytt.

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Evaluering av emnet

Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Nivå

Master

Undervisning

Hver høst

Fra og med høsten 2016 undervises emnet kun på høstsemesteret.

Eksamen

Hver høst

Fra og med høsten 2016 kan man kun ta eksamen i emnet på høstsemesteret.

Undervisningsspråk

Norsk