SOS4200 – Arbeidsliv og velferdsstat
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
I den nordiske modellen er det tette koblinger mellom arbeidsliv, velferdsstat og politikk. Sosiologisk forståelse av arbeidsliv og velferdsstat omfatter både prosesser internt i offentlige og private arbeidsorganisasjoner og sammenhengene mellom arbeidsliv, velferdsstat, økonomi og politikk.
Emnet tar for seg grunntrekk i nordisk arbeidsliv og velferdsstat fra flere synsvinkler:
- En komparativ synsvinkel: Trekk ved de ulike nordiske arbeidsliv- og velferdsstatsmodellene og i kontrast til andre moderne samfunn. Sirkulering av nordiske modeller globalt og påvirkning av nordiske selvoppfatninger «utenfra».
- Et endringsperspektiv: Både arbeidsliv og velferdspolitikk er i endring, og disse endringsprosessene påvirker hverandre. Kildene til endring er flere: innvandring og globalisering, kriser og teknologisk utvikling, men også politiske ideer og normative endringer i velferdsstatene.
- Et maktperspektiv: Dette favner både medvirkning og innflytelse lokalt på arbeidsplassene, styring og reformer i offentlig sektor, samt diskusjoner av forholdet mellom demokrati og kapitalisme.
I undervisningen vil vi presentere relevante begreper og perspektiver og knytte disse til studier av velferdsstater og arbeidsorganisasjoner. Vi starter med framveksten av organisasjoner, politiske kompromisser og velferdsstater. Deretter ser vi på aktuelle endringstrekk i de nordiske samfunn og diskuterer ulike teorier omkring institusjonelle endringer og reformer. Kjønn og organisasjonskultur bidrar til å forme organisasjoner; det samme gjelder ulike ideer om og modeller for styring og ledelse.
I de siste årene har spørsmål relatert til de nordiske samfunnsmodellers styrker og svakheter, bærekraft, muligheter og utfordringer blitt stilt skarpere blant annet som en konsekvens av innvandringskrise, Covid-19 og klimakrisen. Kurset tar for seg aktuelle utfordringer for sentrale institusjoner i de nordiske samfunn. I de nordiske land er andelen av befolkningen som verken arbeider eller mottar trygd lav sammenliknet med andre land. De aller fleste voksne borgere finner sin forsørgelse enten i arbeidslivet og/eller gjennom velferdsstaten. Dette er derfor temaer med høy samfunnsmessig relevans både politisk, samfunnsøkonomisk og, ikke minst, for enkeltindividers livskvalitet og levekår. Kompetanse på spørsmål relatert til arbeid og velferd og forbindelsene mellom disse feltene er særlig etterspurt innen forskning, utredning, organisasjonsliv og offentlig forvaltning.
Hva lærer du?
Kunnskap
- Forståelse for begrepet «nordisk modell» og hvordan det brukes, konsekvenser av begrepsbruken, samt årsaker til at begrepet blir brukt på stadig flere områder.
- Kjennskap til teorier om ulike typer velferdsstater og regimer for arbeidslivets organisering
- Bred kunnskap om teorier og forskning relatert til arbeid og velferd i Norge og Norden.
- Forståelse av forskjeller mellom arbeidsliv og velferdsstat i de Nordiske land og andre land
- Innsikt i sentrale endringstrekk i arbeidsliv og velferdsstat
Ferdigheter
- Kunne gjennomføre egne undersøkelser av arbeidslivsorganisasjoner og velferdsstatlige reformer.
- Kunne vurdere kvaliteten på og relevansen av foreliggende teorier og empirisk forskning
- Emnet gir godt grunnlag for arbeidet med en masteroppgave innenfor temaområdet.
Generell kompetanse
- Utvikle selvstendig og kritisk tenkning omkring styring og ansvar, makt og demokrati
- Forstå spesifikke ordninger og dilemmaer i lys av demokratiske og etiske standarder
- Forstå viktige forskjeller mellom moderne velferds- og arbeidslivsregimer
- Ha innsikt i vekselvirkninger mellom offentlige og private virksomheter og hvordan de tilpasser seg endringer i omgivelsene
Opptak til emnet
Emnet er et obligatorisk emne i masterprogrammet i organisasjon, ledelse og arbeid og et valgfritt emne i masterprogrammet i sosiologi. Studenter på masterprogrammet må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Det er også mulig å søke om hospitantstatus på emnet. Merk at det kun er eventuelt ledige plasser på emnet som gis til hospitanter.
Undervisning
Forelesninger og seminarer
Seminarene kommer i tillegg til tradisjonell forelesning og innebærer en fordypning i utvalgte tekster. Seminarene er ikke obligatoriske, men deltagelse krever innlevering av en kort tekst i forkant av seminaret. Seminaret forutsetter aktiv deltakelse fra alle og det er ikke mulig å følge seminaret uten å levere en kort refleksjonstekst i forkant.
Eksamen
Eksamen består av en 6-timers skoleeksamen.
Eksamensspråk
Eksamensoppgaven gis på norsk. Du kan besvare eksamenen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Tilrettelegging på eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk på eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen på nytt
- Fusk/forsøk på fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.