Som student ved masterstudiet i journalistikk ved UiO studerer du journalistikken "utenfra". Du tar på deg forskerhatten og de kritiske akademikerbrillene og undersøker journalistikkens mangefasetterte rolle i dagens samfunn og dens betydning for demokratiet. Masterprogrammet er et tverrvitenskapelig studium som også gir innsikt i journalistiske arbeidsmåter, og i forholdet mellom kilder, journalister og publikum.
Journalistikken i samfunnet
Å studere journalistikk handler ikke bare om medienes innhold, men om ytringsfrihet og tilgang til informasjon som en grunnsten i demokratiet. Spørsmål om nyhetsmediene og journalistikkens rolle i samfunnet står sentralt i faget. Det gjør også spørsmål om hvilke rammebetingelser journalistikken opererer innenfor. Gjennom studiet ser vi også på hvordan kulturelle, sosiale, økonomiske og teknologiske endringer påvirker journalistikken og journalisters rolle og arbeidsforhold. Gjennom å studere nyhetsmediene og de utfordringer journalistikken står overfor i dag, spiller journalistikkforskningen en sentral rolle i samfunnet.
Som student vil du kunne jobbe fra et samfunnsvitenskapelig ståsted ved å se på nyhetsinstitusjonene og hvilken rolle journalistikken spiller i samfunnet. Du vil også kunne analysere journalistiske tekster eller gjøre historiske studier av journalistikkens fremvekst og utvikling. På masterstudiet i journalistikk vil ha mulighet til selv å forske på det du synes er viktig og spennende.
Hva kan du skrive masteroppgave om?
Masteroppgaven står sentralt i studiet.Nettopp i det tverrvitenskapelige journalistikkfaget finnes det gode muligheter for å kunne kombinere ulike interesser med ulike vitenskapelige metoder og teorier. For eksempel kan du undersøke forholdet mellom PR-rådgivere og journalister, eller undersøke hvordan den tradisjonelle journalistikken endres med nye medier. Kanskje vil du se på utviklingen av betalingsmurer i norske avishus. Er du erfaren journalist, ønsker du kanskje å belyse en journalistisk sjanger gjennom en praktisk masteroppgave? Mulighetene er mange på master i journalistikk!
Her er noen eksempler på tidligere masteroppgaver:
- Politisk journalistikk, politikere og sosiale medier: Undersøkelse om sosiale medier påvirker forholdet mellom politiske journalister og politikere.
- Norsk identitetskrise? En kritisk diskursanalyse av norske journalisters dekning av olje-Norge og klima-Norge.
- Homofili i norske medier - Fra forundring til forståelse, og tilbake igjen.
- Discussing Drugs: A Comparative Analysis of Drug Coverage in Aftenposten and VG in 1990 and 2018.
- Terror på dagsorden En analyse av norske nyhetsmediers dekning av IS’ henrettelser av James Foley, Steven Sotloff, David Haines og Alan Henning.
- Blod, sverte og tårer: Journalisters etiske dilemmaer i møte med 22. juli
Her kan du se en oversikt over alle tidligere masteroppgaver i journalistikk.
Godt læringsmiljø
Masterstudiet i journalistikk har 22 studieplasser i året, noe som gjør at hvert kull er relativt lite og studentene blir godt kjent. Gjennom felles seminarer og emner i første semester jobber studentene tett sammen om faglige spørsmål. Instituttet har lesesal og skrivestue spesielt for masterstudenter, hvor studentene kan arbeide med studiene i fellesskap.
Gjennom masterstudiet skal du velge 30 studiepoeng valgfrie emner blant Institutt for medier og kommunikasjons emneportefølje.
Hvordan har kommunikasjon og journalistikk påvirket konflikter gjennom tidene? Hva kan man si om utviklingen mellom mediene og den politiske sfæren? Hvordan foregår innovasjon innen mediebransjen? Hva har medienes rolle i norsk offentlighetshistorie vært? Hvilken rolle spiller medienes estetikk for vår forståelse av innholdet?
Disse, og en rekke andre spørsmål, kan du utforske innen våre emner i journalistikk og medievitenskap. Emnene vi tilbyr ligger nært opp mot de vitenskapelig ansattes egne forskningsfelt. Du vil oppleve engasjerte og oppdaterte forelesere som bruker dagsaktuelle eksempler i undervisningen. Det vil også være mange anledninger til diskusjon, både med de fagansatte og med dine medstudenter.
I tillegg til emner med innhold som er bestemt av våre forskere, kan du velge å komponere ditt eget emne hvis du har spesielle interesser innen en retning av faget utover de emnene som til enhver tid tilbys. Du kan også få studiepoeng ved å være vitenskapelig assistent på en av instituttets forskningsgrupper og opparbeide deg verdifull kompetanse og bygge nettverk innen spennende forskermiljøer. Vi samarbeider også med Oslo Met og studenter på våre studieprogrammer kan ta utvalgte emner hos dem.
Les mer om hvordan programmet er bygd opp
Du får muligheten til å ta et semester i utlandet, enten gjennom en av våre utvekslingsavtaler, eller gjennom et internasjonalt prosjektsemester. Et semester i utlandet gir verdifull erfaring, nye faglige perspektiver og er også attraktivt i arbeidslivet. Hva med et halvår i New York, Berlin eller København?
Les mer om studieopphold i utlandet
Institutt for medier og kommunikasjon holder til i Forskningsparken, like ved Blindern Campus, hvor studentene har sin egen etasje for undervisning og selvstudier. Studiemiljøet er varmt, åpent og imøtekommende. Terskelen for å bli kjent med nye studenter er lav, og det er muligheter for å engasjere seg studentpolitisk eller faglig-sosialt. Vil du påvirke studieprogrammene på instituttet, vil du være med og skape et levende og godt studiemiljø, eller vil du kanskje skrive artikler i nettmagasinet PRESSET? Som student på masterprogrammet i journalistikk får du mange muligheter til å utfolde deg både faglig og sosialt.
Les mer om studiemiljø og livet rundt studiene
Hva kan du bruke studiet til?
En mastergrad i journalistikk gir mange muligheter i dagens arbeidsmarked, både innenfor dagspresse, forlag, kommunikasjonsbransjen, skoleverket - og ikke minst innen forskning. Tidligere masterstudenter jobber innenfor forskjellige bransjer.
Målgruppe for programmet
Masterprogrammet i journalistikk tilbyr to mastergrader, en ordinær mastergrad og en erfaringsbasert mastergrad. Den ordinære masteren retter seg mot søkere med utdannelse innen medievitenskap eller journalistikk. Den erfaringsbaserte masteren retter seg mot søkere med annen faglig bakgrunn, men med omfattende journalistisk erfaring (minimum to års erfaring kreves). Det er kun opptaksgrunnlaget som skiller de to mastergradene, det faglige innholdet og strukturen er det samme.
Studiet fører frem til graden master i journalistikk eller erfaringsbasert master i journalistikk.
Faglig samarbeid
Masterprogrammet i journalistikk samarbeider med Institutt for journalistikk og mediefag ved OsloMet. Det vil si at du som student kan ta emner i journalistikk her.