Antall flyreiser som UiO-ansatte står for må reduseres, tenker dere sikkert umiddelbart. Og det er helt riktig, men vi skyver denne problematikken litt lenger ned i bloggteksten. La meg bare si innledningsvis at her ønsker vi å involvere hele UiO i å finne løsninger. Det kommer en kort og konsis flyreisehøring ganske raskt!
Foreslå et sett andre tiltak
Parallelt med denne høringen, skal vi – basert på arbeid som allerede er gjort – lage en liste over andre gode og forholdsvis enkle tiltak som kan få ned klimaavtrykket til UiO. Her snakker vi for eksempel om forbud mot unødvendig engangsplast (bestikk, flasker), bruk av reisebyrå som er gode på å booke togreisepakker, mer vegetarmat på våre arrangementer, etablering av villgressområder på campus for å hjelpe naturmangfoldet, tilbud om område til kjøkkenhage for studenter, ulike grep for energieffektivisering med mer.
Møte med dekaner og instituttledere
Alt dette må styret må ta stilling til, men før den tid vil vi høre disse foreslåtte tiltakene i et møte med dekaner og instituttledere. Her blir også deres rolle i arbeidet for å redusere klimagassutslippene et tydelig tema. Vi vil diskutere med utgangspunkt i hva de kan bidra med og hvor de trenger hjelp.
Rektors utfordring
Vi inviterer og utfordrer studentene til å bli med på dugnaden. Rektors utfordring er en idékonkurranse, hvor vi ber studentene ta utgangspunkt i UiOs klimagassregnskap og komme med ideer til hvordan vi kan redusere klimafotavtrykket vårt. Vi håper på mange innovative og spennende forslag fra studentene, og vil premiere de de ti beste ideene.
Seminar om ulike innkjøpsavtaler
Vi skal selvfølgelig også utnytte kompetansen vi har i vår egen organisasjon og arrangere et møte med dem som jobber med innkjøpsavtaler og lignende, slik at de sørger for bærekraftige løsninger for mat, investeringer, energikilder og så videre. Vi har ikke tenkt å be om lange rapporter eller utredninger: Planen er å arrangere et seminar om kort tid hvor dette kan bli diskutert.
Redusere antall flyreiser
Så det store spørsmålet: Hvordan skal vi redusere flyreisene våre? Det ønsker vi altså innspill på i en bred høring. Vi vet dette er en utfordrende problematikk for mange, men vi kan rett og slett ikke la være å gjøre noe for å få ned klimaavtrykket vårt her. Jeg har selv redusert min flyreiseaktivitet med nesten 30 prosent sammenlignet med i fjor – til 10,5 tonn. Altså er det mulig, men hvordan skal vi gjøre det? Skal vi kjøpe kvoter? Etablere regler og styring? Stole på at våre ansatte faktisk ønsker å redusere CO2-utslippene og gjør sitt for å få det til?
Over 1000 av våre har signert oppropet om en halvering av klimagassutslipp fra flyreiser ved UiO, som ble initiert av Kjerstin Aukrust, Jon Haarberg, Anne Birgitte Rønning og Christen Andreas Wroldsen. Det lover godt for engasjementet for både høring og tiltak!
Flyreisereduksjon: Takk for invitasjonen til å bidra og modellering av at det er mulig å fly mindre. Dette er viktig og riktig. Tallene i UiOs klimaregnskap for 2018 (sluppet i våres), viser at flyreiser står for over halvparten av UiOs samlede transportutslipp, dvs ca 20% av UiOs samlede klimagassutslipp. Å gjøre noe effektivt her ikke bare gir mening, det haster. Selv sluttet jeg å fly i våres (2019), inspirert av skolestreikene. Tenkte først "ett år", men jeg har all grunn til å fortsette. Med dette som utgangspunkt, her er et lite sette med innspill for å eksemplifisere hva som skal til.
Jeg har opplevd to hovedutfordringer: 1) praktiske, 2) holdninger (egen og andres).
1) Rent praktisk har jeg trengt: a) Kunnskap om reising, b) et større reisebudsjett og c) mer tid. Hvor kan slikt komme fra? a) Har hittil reist steder jeg hadde opparbeidet meg reisekunnskap til privat, men UiO trenger (som nevnt av Stølen) et reisebyrå som er drivende dyktige på tog, buss, båt, og overnatting underveis. b) UiO kan opprette et felles miljøreisestipend, et lavterksel (rent administartivt) tilskudd til merutgifter ved reise langs landjorda og på vannet, inkludert nøktern overnatting underveis. c) Hvor mye tid man har handler om holdninger. (Se nedenfor, men et eksempel med en gang: Legger du et møte i ett land 1-2 dager etter et møte i et annet land, får du trolig ikke tid til å reise med tog.) Å få endring i det praktiske og få ut den informasjonen, krever koordinering, oppbygging av rutiner osv. Slikt har vi dyktige administrativt ansatte til -- sett dem i gang.
2) Holdninger: For å gjennomføre (1) har jeg bygd på en styrke som kommer fra utenfor UiO. Det største problemet ved å gjøre dette er det som har vært fravær av kultur for å reise langsommere og kortere. Det arbeidet er møysommelig og krever stor innsats over lengre tid i alle lag av universitetet, og kanskje særlig blant de vitenskapelig ansatte. Insentiver vil hjelpe (gulerot og pisk); her trengs kreativitet. Det vi *ikke* trenger er en ledelse som på noen måte åpner for lettvinte løsninger (Sagt rett ut: kvotehandelspørsmålet bør legges død med en gang -- har man forstått at problemet er globalt, hjelper det ikke å åpne lommeboka). Stole på ansatte? Ja, stole på at de ansatte *som opplever at våre valg får konkrete konsekvenser* (f.eks. gjennom halvårlige flyutslippsregnskaper, fordelt på passelig lavt detaljnivå) kommer til å endre våre vaner. UiO har heldigvis allerede engasjerte vit.ansatte som har begynt å få erfaring med å ikke fly, og sikkert tekn.administrative også (selv om de trolig ikke utgjør et like stort problem som oss vit.ans). Vi er foreløpig et mindretall, men vi er klare -- sett oss i gang!
Så først og fremst: Mange av oss er svært klare til å ta klimaansvar -- vi trenger konkrete mål, vi trenger tilbakemeldinger på hvordan det går, og vi trenger tydelig ledelse. Vi trenger et apparat som støtter opp under og dytter på. Nå.
Vennlig hilsen Eevi Beck, Professor, Inst for pedagogikk
Er det mulig med enkle lokale tiltak som eiendomsavdelingen kan iverksette? Oppsamling av løv med river i stedet for med bensindrevene luftblåsere? Måke snø manuelt med skuffer i stedet for med traktorer som idag?
Kommentering på dette dokumentet er skrudd av.