Vi skulle selvfølgelig gjerne vært denne dagen og dette bygget foruten; klimakrisen foruten. Likevel, gitt at alle nå må akseptere at vi lever i en klimakrisens tid; så er bygget som skal reises helt påkrevd. Kunnskapen, forståelsen vi har, må spres og omsettes til konkret handling; til konkret politikk. Vi har ikke god tid, men det er heller ikke for sent.
Når Klimahuset ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo står ferdig blir det det første i Norden og det tredje i verden. Bygget og aktivitetene det skal romme, blir et flaggskip i vårt arbeid for å sikre jorda for fremtidige generasjoner; for klima, for miljø og for bærekraft.
Vi er svært takknemlige for generøs støtte fra en av våre sterkeste klimarøster, Jens Ulltveit-Moe, som ved å finansiere bygget er med å skape en arena for kunnskap, forskning og debatt om vår tids aller største og viktigste problem.
Klimahuset vil ha som mål å inspirere oss alle til å trykke på for endring i en bærekraftig retning; klimahuset skal bli et sted for forståelse, for læring, men og for utvikling og utveksling av ideer; for løsninger.
Her vil store deler av vårt mangfoldige UiO bidra. Jeg liker å sammenligne UiOs arbeid med bærekraft og med klima med et gedigent lappeteppe. Vi har en stor portefølje aktiviteter, som hver for seg kanskje bare dekker en begrenset problemstilling. Men når vi ser alle lappene samtidig og rammer disse inn; når vi ser all forskningen, utdanningen, innovasjonen og formidling om klima, om miljø, om bærekraft i sammenheng, da øyner vi også helheten og den større forståelsen. Bompengediskusjonene illustrerer bedre enn noe at vi nå trenger å se det store og hele bildet.
For UiO er klima en helt sentral problemstilling i vår forskning og i våre utdanninger. Du kan ved UiO studere geofysikk og klima, men naturvitenskapelig forståelse løser ikke problemene alene. Du kan alternativt studere internasjonal klima- og energirett ved juss eller miljø og klimapolitikk ved statsvitenskap, men også klimaets påvirkning av samfunnet gjennom historien. I emnet «Religion and ecology» ved teologi vil studentene lære om hvordan religioner har svart på klimautfordringene og få kompetanse for å engasjere seg i de normative diskusjoner rundt religion og økologi.
Viktig er det også, og ikke minst akkurat nå, å arbeidet med de yngre. Gjennom våre pedagoger ved utdanningsvitenskap jobber vi med hvordan skolelever, lærere og lokalsamfunnet utenfor skolen skal bli i stand til å samarbeide om og mestre store samfunnsutfordringer knyttet til klima og bærekraft. Og ungdom og barn blir jo dessuten helt klart en helt sentral målgruppe for arbeidet ved Naturhistorisk museum og i Klimahuset.
Mangfoldet i vår aktivitet viser hvordan UiO skal, må og vil jobbe. Vi skal se helheten og tenke langsiktig. Samtidig må vi jobbe med ulike deler av det store bildet; i detalj og her og nå. Også i vårt store utdanningstilbud.
Naturhistorisk museum blir med Klimahuset et sentrum for klimakunnskap ved UiO, i byen og i Norge. Her skal vi formidle både våre utdanninger og vår forskning til hele byen, til hele samfunnet rundt oss. Og vi skal selvsagt samarbeide godt og bredt med andre aktører. Partnerskap for løsninger er det 17 og på mange måter viktigste bærekraftsmålet. Ikke minst er vi en stolt bidragsyter når Oslo i år er Europeisk miljøhovedstad.
Når vi planlegger hvordan vi skal formidle, må vi tenke at vi skal nå gjennom lydmuren! Da har vi noen forbilder som viser vei. De omgir hele denne byggeplassen. For klimastreikende ungdommer minner oss på hva som står på spill, og at vi må ta ansvaret nå! Jeg lar meg både imponere og inspirere av Penelope Lea og alle andre barn og unge som tar til gatene for å si tydelig fra: Gjør noe, og gjør noe nå!
Denne utfordringen må vi ta. Derfor har vi utviklet et klimaregnskap. Derfor har vi introdusert en «Helhetlig klima og miljøstrategi» i vår nye årsplan. Derfor har vi utviklet nye nettsider for vårt arbeid med bærekraft. Og ikke minst - derfor bygger og utvikler vi Klimahuset!
