Universitetet i Oslo av 2023 er temmelig ulikt Det Kongelige Frederiks Universitet av 1811. Samtidig er grunnideen den samme. Et kreativt, fritt fellesskap av forskere og studenter, hvor ideer vokser frem, diskuteres, modnes, forkastes og/eller videreutvikles – med en kompetent administrasjon som bakkemannskap. Et sted hvor generasjoner av unge mennesker utvikler seg selv, og med det utgjør en skapende kraft i samfunnet.
I forbindelse med vårt 200 års-jubileum i 2011, ble det vist frem hvordan Universitetet i Oslo har bidratt til byggingen av Norge – politisk, teknologisk, kulturelt og økonomisk. En fellesnevner i alle disse fortellingene er hvordan universitetets folk aldri har isolert seg i noe elfenbenstårn, men tatt initiativ til nye prosjekter og samarbeidsformer, vært kritiske røster i samfunnsdebatten og bidratt til å kople Norge på den internasjonale kunnskapsutviklingen. Universitetet i Oslo har historisk sett vært – og skal fortsatt være – en internasjonalt orientert institusjon som er med på å utvikle nasjonen. Det er en virkelighetsforståelse som forplikter; både oss og samfunnet.
Betydningen av akademisk frihet
I en tid hvor enkelte antyder at etablerte forskningsintensive universiteter er arkaiske institusjoner, og hvor ulike røster i både inn- og utland snakker høyt om behov for «modernisering» og «total makeover», er det viktigere enn på lenge å hegne om universitetet som en samfunnsinstitusjon, og å kjempe for det som er åpenbare forutsetninger å ivareta denne funksjonen. Vi hadde ikke klart å bidra til samfunnsbyggingen uten institusjonell autonomi, en global kunnskapsallmenning og ikke minst den enkelte forskers akademiske frihet.
Vi har forpliktet oss til å arbeide for akademisk frihet i vår utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet, og vi er glade for at mange bidrar. Peter Maassen, Dennis Martinsen, Mari Elken, Jens Jungblut og Elisabeth Lackners studie av tilstanden for akademisk frihet i Europa har fått mye og fortjent oppmerksomhet. Deres rapport, bestilt av Europaparlamentet, var nylig tema i et høynivåmøte nettopp i Europaparlamentet.
Konklusjonen er klar: Utilbørlig politisk press og mer nærgående former for styring av forskningen og kunnskapsutviklingen er den største utfordringen – og utfordringen er både betydelig og økende i stadig flere land. Det handler om uakseptabel inngripen fra dem med politisk ansvar, fra institusjonell ledelse, fra næringsliv og offentlig sektor, og fra ulike pressgrupper. Oppmerksomheten rundt dette er nødvendig.
Tett samarbeid på tvers av landegrenser
Dessverre er 2023 et år hvor universitetets verdier ble satt under enda større press. Kutt i støtteordninger for samarbeid med det globale sør, noe som svekker internasjonal solidaritet; restriksjoner på internasjonalt samarbeid som står i fare for å kjøle ned globalt samarbeid; en økende tendens til å se universiteter som instrumenter for mer kortsiktige partipolitiske mål m.m.
Da er det viktig å minne oss selv – og samfunnet rundt oss – om at universitetet som institusjon er de lange linjers institusjon. Vi er nødt til å tenke langsiktig og skal fortsette med det i 2024! I året som vi snart har bak oss, har vi kommet mye lenger i bærekraftarbeidet, vi har vært sentrale i etableringen av langsiktige, likeverdige Africa-Europe Clusters of Research Excellence, vi bidrar til å bygge europeisk utdanningssamarbeid gjennom Circle U.-alliansen, som vi ser frem til å lede også de neste fire årene.
Vi er overbeviste om at tett akademisk samarbeid, både mellom institusjoner og mellom forskere og forskergrupper, har stor betydning i dagens geopolitisk situasjon, hvor konfliktnivået økes og kløftene mellom stater graves dypere.
Mye å være stolt av ved UiO
Universitetets relevans er samtidig betinget av at vi holder høy akademisk kvalitet i alle våre aktiviteter. Her er det mye å være stolt av: Flest ERC-tildelinger i Norge, høy publisering av forskningsresultater i verdens viktigste publiseringskanaler, mange talentfulle unge forskere, nye kreative studieprogram, massiv formidling av forskning og deltakelse i samfunnsdebattene, stadig større evne til å ta kunnskapen i bruk. Det er bare å si tusen takk til alle som med energi og dedikasjon på ulike måter bidrar til dette!
Utfordringene står i kø i 2024, men vi håper vi sammen kan arbeide for å møte disse med kunnskap, vilje og samarbeid på tvers av fag, samfunnssektorer og nasjonale grenser. Før vi gyver løs på alt dette, er det tid for en velfortjent pustepause med jul, romjul og nyttår.
Tusen takk for 2023. Vi gleder oss til godt samarbeid også i 2024!
