Innlegget beskriver den ansattes erfaringer med voksende anti-semitisme i Norge. Det argumenterer for betydningen av å ha et åpent og inkluderende universitet, og begrunner vedkommendes eget syn på akademisk boikott generelt.
Dette er ikke den eneste eposten jeg har fått fra jødiske kollegaer og studenter ved UiO som grunnleggende sier det samme. Jødiske ansatte og studenter opplever frykt for sin egen sikkerhet. Dette kommer ikke av en spesifikk hendelse, eller spesifikke oppslag. Det er summen av mange over tid og av den skjerpede tonen i samfunnet.
Det er grunn til stor bekymring. Vi har alle sett oppslag i media med beretninger om knuste ruter, ødelagte barnevogner og annen vandalisme og hvordan dette oppleves (NRK). Antallet anmeldelser av antisemittisme i Norge doblet seg i 2023 (NRK). Halvparten av anmeldelsene skjedde etter syvende oktober. De seneste måneder er det rapportert ytterligere trusler og vold mot jøder.
Flere ansatte og studenter sier de føler ubehag ved å komme på campus. De føler frykt for seg selv og sine.
De tar ikke til orde for at vi skal begrense ytringsfriheten. Men de argumenterer for at debattklimaet ikke alltid gir ytringsfrihet – og ikke til alle. De tør ikke ytre seg. Det er en krevende og viktig problemstilling som ikke enkelt lar seg løse.
Jeg håper vi evner å stå i uenighet også i tiden som kommer, at vi evner saklig debatt som skiller sak og person, at vi evner å sikre den frie meningsutvekslingen som er så viktig på et universitet. Meningsutveksling må være uten frykt.
I denne situasjonen er det viktig at alle ansatte følges opp av nærmeste leder, at alle studenter kan kontakte leder for sitt studieprogram. Vi har også varslingskanaler både for studenter og ansatte. Bruk dem når nødvendig. Vi skal fortsatt gjøre det vi kan for å sikre retten til ytring, og for at UiO og samfunnet ellers sikrer et ytringsklima som medfører at den enkelte tør ytre seg.
