1. Sakkyndig vurdering
Søknader til vitenskapelige stillinger skal bedømmes av en sakkyndig komité. Sakkyndig komité har formelt ingen selvstendig status i ansettelsesprosessen, men skal i kraft av faglig kompetanse gi en veiledende vurdering som grunnlag for videre behandling i aktuelle innstillings- og ansettelsesorganer.
Ordningen med særskilt sakkyndig bedømmelse er begrunnet i behov for uavhengig faglig kvalitetssikring, samtidig som det understreker faglig autonomi som fundamentalt element ved forskning og undervisning. De sakkyndige skal finne frem til minst tre søkerne (hvis det er så mange kvalifiserte), som er aktuelle for en mer inngående vurdering, og foreta en begrunnet rangering. Det er ikke anledning til å sette flere av de innstilte søkere på delt plass i rangeringen. Av de øvrige søkerne gis det ingen detaljert bedømmelse, men det skal fremgå hva som skiller disse fra de utvalgte kandidatene. Det forutsettes derfor en kort omtale av samtlige søkere og deres kvalifikasjoner.
Den sakkyndige bedømmelsen skal foreligge innen 2 måneder når det er inntil 3 søkere og 3 måneder når det er flere enn 3 søkere. Fristen regnes fra komitemedlemmene har mottatt søknadsdokumentene.
Vurderingskriterier for sakkyndig komité
a) Nasjonale normer for bedømmelse av professorkompetanse ved de medisinske fakultetene i Norge
Vedtatt på Nasjonalt dekanmøte i medisin, Tromsø, 1. juli 2015. Revidert på Nasjonalt minidekanmøte i medisin, Svalbard, 6.-8. desember 2015, på Nasjonalt dekanmøte i medisin, Alta, 2. juni 2016 og i de fire medisindekanenes møte 24.3.2020.
Pedagogiske kvalifikasjoner
For professorkompetanse kreves pedagogisk basiskompetanse, definert som et kurs i universitets-/høgskolepedagogikk. I tillegg kreves dokumentert praktisk-pedagogisk kompetanse i form av erfaring fra undervisnings- og eksamensarbeid samt pedagogisk planleggingsarbeid. Utviklings- og evalueringsarbeid, utdanningsledelse, produksjon av læremidler, undervisningspriser og pedagogisk bakgrunn av annen art skal også tillegges vekt.
Dersom særlig grunner tilsier det kan søkere til stilling som professor som ikke fyller kravene til universitetspedagogisk basiskompetanse (jf forskriftens § 1-4 (3)) gis en toårsfrist fra tiltredelse for å oppfylle disse. Dette gjelder primært for utenlandske søkere og for søkere til kombinert professor II-stilling med hovedansettelse i helseforetak. Hovedregelen ved ansettelse i professorater er imidlertid at kravet skal være oppfylt på ansettelsestidspunktet.
Professorkompetanse forutsetter dokumentert erfaring med veiledning av forskerrekrutter på ulike nivå. Det vil være et krav til professorkompetanse at søker har vært hovedveileder for minimum en kandidat fra oppstart frem til avlagt doktorgrad (kandidaten har disputert). Dette kravet kan bare fravikes for søkere fra utlandet som oppfyller alle øvrige kriterier, og i tillegg utmerker seg i betydelig grad utover det som normalt forventes mht. vitenskapelige kvalifikasjoner. I slike tilfeller skal komiteen rådføre seg med fakultetet før sakkyndig vurdering avgis.
Vitenskapelige kvalifikasjoner
Professorkompetanse forutsetter betydelig vitenskapelig produksjon utover det som kreves til en doktorgrad.
Hovedvekt skal legges på vitenskapelige arbeider, samt på forskningsledelse og deltakelse i forskningsprosjekter. Forskningen skal være av høy kvalitet og vise både bredde og dybde. Produksjonen skal reflektere en selvstendig forskningsprofil, og vise evne til å ta opp nye problemstillinger. Vedvarende forskningsaktivitet er en forutsetning for tildeling av professorkompetanse. Kvalitet, originalitet og nyskaping i vitenskapelig produksjon vektlegges foran totalt omfang, og nyere arbeider tillegges større vekt enn eldre.
Den totale forskningsproduksjonen bør svare til minimum 15 publikasjoner etter avlagt doktorgrad. Publikasjonene skal være av høy kvalitet og originalitet og være publisert i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. Minst syv av publikasjonene etter doktorgrad skal være som førsteforfatter eller sisteforfatter, hvorav minst to som førsteforfatter.
Dersom noen artikler er publisert i et av fagområdets mest prestisjetunge tidsskrifter og artiklene er av meget høy kvalitet, kan antall artikler vurderes redusert.
I store vitenskapelige fellesarbeider, for eksempel store multisenterstudier, bør bidraget fra søker spesifiseres i søknaden og dokumenteres ved skriftlig uttalelse fra leder av studiene, eller ved henvisning til en anerkjent kontaktperson som kjenner arbeidene og søkeren.
Faglige krav til professorkompetanse er de samme uavhengig av om det gjelder hovedstilling eller bistilling.
Kvalifikasjoner for kunnskaps- og forskningsformidling
Dokumentert kunnskaps- og forskningsformidling, innsats for å spre kjennskap til vitenskapelige metoder og resultater skal vektlegges. Spesielt meritterende er populærvitenskapelige artikler og opplysningsmateriell.
Kvalifikasjoner for ledelse og administrasjon
Dokumentert utdanning og praksis i administrasjon og ledelse, samt erfaring fra relevante verv skal tillegges vekt. Meritterende er administrativ erfaring fra undervisnings- og forskningsvirksomhet. Slike kvalifikasjoner omfatter også etablering, ledelse og drift av egen forskningsgruppe, etablering av et vitenskapelig miljø og arbeid som sakkyndig ved bedømmelse.
Andre faglige kvalifikasjoner
Det kan vurderes øvrige faglige kvalifikasjoner spesifisert i stillingsomtale.
Vektlegging av de ulike kvalifikasjoner
I den samlende vurdering skal hele bredden av kvalifikasjoner vurderes. Pedagogiske og vitenskapelige kvalifikasjoner tillegges vekt foran øvrige ovennevnte kvalifikasjoner. At en søker har spesielt høy kompetanse innen undervisning, administrativt arbeid eller annen kvalifiserende virksomhet medfører ikke redusert krav til vitenskapelig kompetanse.
b) Kompetansekrav for førsteamanuensis
Kvalifikasjonskrav til førsteamanuensis er doktorgrad på aktuelt fagområde eller likeverdig kompetanse.
2. Innstilling
Innstillende myndighet skal finne frem til den av søkerne som ut fra en objektiv helhetsvurdering er best kvalifisert for stillingen, og fremme forslag til vedtak overfor ansettelsesorganet. Innstillende myndighet er ansvarlig for at intervju gjennomføres og avgjør om det skal holdes prøveforelesninger eller andre prøver. Det skal som hovedregel innstilles minst tre søkere i prioritert rekkefølge, dvs. det er ikke anledning til å innstille flere kandidater på delt plass. Finner innstillingsorganet bare å kunne innstille en kandidat skal det begrunnes særskilt, og da normalt med at det ikke finnes andre kvalifiserte kandidater.
Vurderingskriterier ved innstilling
- Kvalifikasjoner relatert til stillingsomtale og kunngjøringstekst
- Sakkyndig komités vurdering
- Personlig egnethet for stillingen, basert på intervju og innhentede referanser
- Planer for forskning og ambisjoner for egen undervisningsaktivitet
- Pedagogiske og faglige formidlingskvalifikasjoner, basert bl.a. på evt. prøveforelesning
Intervju
De mest aktuelle søkerne intervjues, for at man skal danne seg et helhetlig inntrykk. Ved ansettelse i kombinerte stillinger gjennomføres intervju i samarbeid med den andre arbeidsgiveren. Interjvukomite oppnevnes av innstillende myndighet eller den dette er delegert til, og består av en faglig representativ gruppe på 3-5 personer, herunder normalt aktuell faglig leder for den utlyste stilling. Ved ansettelse i kombinert stilling skal intervjugruppen bestå av minimum 3 fagpersoner, hvorav minst to skal representere UiO. I tillegg skal en studentrepresentant inviteres til å delta i komiteen.
Intervjuets formål er å avklare søkerens personlige egnethet for stillingen, planer for forskning og ambisjoner for egen undervisningsaktivitet, motivasjon og utviklingspotensial. Intervjugruppens begrunnede innstilling framlegges av innstillingsorganet sammen med den sakkyndige komiteens bedømmelse.
3. Ansettelse
Ansettelsesorgan er fakultetets ansettelsesutvalg, evt. universitetsstyret ved ansettelse i stilling som professor med faglig ledelse eller ansettelse av professor (unntatt professor II) uten forutgående kunngjøring.
Prosedyre ved ansettelse i kombinert stilling
Ved ansettelse i kombinert stilling gjennomfører de to arbeidsgiverne separate ansettelsesprosesser. For den vitenskapelige delen av kombinerte stillinger bedømmes søkerne av UiO ut fra kvalifikasjonskrav knyttet til professoratet/førsteamanuensisstillingen, mens søkerne for den øvrige delen av stillingen vurderes ut fra den andre arbeidsgiverens kriterier. Endelig konklusjon baseres på en samlet vurdering av kompetansen i forhold til stillingens dobbeltfunksjon. Ved eventuell uenighet mellom de to arbeidsgiverne følges rangering fra hovedarbeidsgiver. Dersom den ene arbeidsgiver ønsker å ansette en søker den andre ikke finner kvalifisert, kunngjøres stillingene på nytt.
4. Søkernes innsynsrett
Kopi av vurderingen fra sakkyndige komité sendes søkerne før saken tas opp til behandling i innstillingsorganet. Søkerne har adgang til å kommentere vurderingen skriftlig. Det innebærer likevel ingen rett til formell klage over vedtak i ansettelsessak, men representerer en utvidet adgang til partsinnsyn og mulighet for korrigering av eventuelle misforståelser. Innstillingsorganet (evt. organets leder) avgjør hvorvidt eventuelle kommentarer skal sendes bedømmelseskomiteen for vurdering. Frist for innsendelse av kommentarer fra søkere vil normalt være 14 dager. Søkerne er i denne sammenheng pålagt taushetsplikt på samme måte som de som er involvert i saksbehandlingen, og kan bare bruke opplysningene til å kontrollere om det er en saklig bedømmelse. Eventuelle kommentarer fra søkerne vil følge saken under den videre behandling frem til ansettelsesvedtak.
5. Utforming av søknad og sakkyndig bedømmelse
Det medisinske fakultet har utarbeidet hjelpemidler med blant annet standardiserte disposisjoner for henholdsvis søknader og komitevurderinger.
Vedlegg: Oversikt over relevant regelverk
Regelverk ved ansettelse i stilling som professor/førsteamanuensis samt opprykk til professor etter kompetanse: