Dette emnet er nedlagt

HIS2113 – Demokrati eller pøbelvelde? Politikk og borgerrollen i antikkens Hellas og Roma

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

I de greske bystatene (poleis) utviklet det seg et unikt politisk system, som inneholdt borgerrettigheter og en viss allmen politisk deltagelse. Mens endel bystater beholdt en klar monarkisk eller oligarkisk struktur er det athenske demokratiet fra 508 til 322 f.Kr. det klassiske eksemplet på et direkte (også kalt radikalt) demokrati. Her finner vi institusjoner som folkeforsamling, folkedomstoler, representativt råd og valgte/loddtrukne embetsmenn. Roma tilhørte i noen grad den samme bystatskulturen, og etablerte en republikk da kongen ifølge overleveringen ble styrtet i 509 f.Kr. Republikkens konstitusjonelle historie er sterkt preget av indre kamp om politisk medbestemmelse og Romas ekspansjon. Forfatningen framstår derfor etterhvert som et blendverk av ulike institusjoner. Men også her kom folkets mening til uttrykk i folkeforsamlingene, men den aristokratiske makten er langt mer tydelig både i forfatning og realitet. Emnet er ment å fungere som en selvstendig enhet og vil egne seg godt for alle som er interessert i politisk historie. Det vil være velegnet som et støtteemne for statsvitenskapsstudenter etter STV1100 – Politisk teori

For den som vil fordype seg i antikkens historie vil emnet passe godt i kombinasjon med:

Alle emner fra bachelorprogrammet Antikk kultur og klassisk tradisjon.

Hva lærer du?

Kurset tar sikte på å belyse at de politiske systemene i antikken ikke var statiske og uomstridte. Det vil derfor inkludere framveksten av demokratiske elementer i arkaisk tid, hvordan demokratiet i Athen i særdeleshet utviklet seg i sin glansperiode, den romerske republikkens politiske utvikling fram til dens fall og overgangen til keiserdømmet, samt forskjellig syn på folkelig politisk deltagelse i antikken.

Kurset vil gi en innføring i de greske og romerske politiske institusjonene slik de var ment å skulle fungere på den ene siden, og hvordan de fungerte i praksis med sine uformelle politiske kanalene på den andre siden. Her vil forhold knyttet til patron-klientsystem og utveksling av gaver og tjenester bli diskutert, og de greske og romerske forholdene vil bli sammenlignet og kontrastert.

Et annet viktig punkt er diskusjonen om hva borgerrettigheter består i og hva som konstituerer borgerfelleskapet. De formelle politiske rettighetene var uløselig knyttet til borgerretten og derfor var også mange utelukket fra politisk medbestemmelse: kvinner, frie ikkeborgere og slaver. Kurset vil avslutte med et innblikk i resepsjonen av demokratiet og republikken i Europas seinere historie.

Videre bør studentene utvikle analytisk evne og selvstendig tenkning. Studentene skal kunne formidle sin kunnskap både muntlig og skriftlig. Gjennom oppgaveskriving skal studentene lære å fremstille kompliserte forhold på en presis og forståelig måte.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Generell studiekompetanse

Anbefalte forkunnskaper

Det forutsettes basiskjennskap til gresk og romersk historie tilsvarende pensum fra HIS1120 – Eldre europeisk historie (nedlagt). Studenter som ikke har tatt dette kurset anbefales på forhånd å ha lest eksempelvis J.H. Schreiner Antikkens historie.

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Overlappende emner

10 studiepoeng overlapp mot HIS4113 – Demokrati eller pøbelvelde? Politikk og borgerrollen og i antikkens Hellas og Roma (nedlagt)

Emnet overlapper ikke med andre emner ved UiO, men kan overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten må selv påse at innholdet i emnet ikke overlapper med studieenheter det tidligere er oppnådd studiepoeng for.

Undervisning

Undervisningen skjer i form av seminarer (12 dobbelttimer).

Obligatorisk oppmøte: Det er obligatorisk oppmøte første undervisningsgang. Hvis du unnlater å møte første gang det er undervisning, vil du miste plassen på emnet. Dette vil si at du mister muligheten til å ta eksamen i emnet.

Som et prøveprosjekt vil undervisningen i HIS2113 høsten 2006 være tettere knyttet til obligatoriske oppgaver og deltagelse i seminarundervisningen. Les mer om prøveprosjektet her

For de som velger å ikke være med på prøveprosjektet er det fortsatt mulig å levere kvalifiseringsoppgave på ordinær måte:

Kvalifiseringsoppgave: I kvalifiseringsoppgaven til dette emnet inngår en presentasjon av hovedpunkter fra en artikkel/kapittel i plenum en gang (med et skriftlig støtteark), et kort skriftlig essay, og en kommentar til en annens essay i løpet av kurset. Se mer om aktivitetene på emnets semesterside.Alle elementene vurderes til godkjent/ikke godkjent av faglærer. Studentene må ha gjennomført de obligatoriske aktivitetene innen de oppgitte fristene og fått dem godkjent for å kunne avlegge hjemmeeksamen. Det er studentens ansvar å innhente informasjon om gjennomføringen av aktivitetene er godkjent eller ikke godkjent.

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.

Det er utformet retningslinjer som kan være til hjelp når kvalifiseringsoppgaven skal skrives.

Sammen med kvalifiseringsoppgaven skal studenten levere et obligatorisk egenerklæringsskjema

Adgang til undervisning

Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.

Undervisningen er lukket og forbeholdt studenter med opptak på emnet.

Eksamen

Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen.

Hjemmeeksamen : Studentene får tre arbeidsdager til å besvare oppgaven. Oppgaven skal være på ca. 6-10 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Hjemmeeksamen med bokstavkarakter.

Hjemmeeksamen leveres i to eksemplarer til ekspedisjonen for historie ved IAKH sammen med obligatorisk egenerklæring vedr. fusk. Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med følgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester. Besvarelsen stiftes i øverste venstre hjørne.

Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie

I forbindelse med kunngjøring av sensur vil det oppgis treffetid for sensor hvor det vil være mulig å få en muntlig begrunnelse for sensur. Informasjon om tid og sted for slik treffetid vil gjøres kjent på semestersidene.

Se også ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.

Begrunnelse og klage

Vær oppmerksom på at alle klager må være begrunnet og sendes sammen med sensors begrunnelse for karakter til behandling i klagekommisjonen.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Evaluering av emnet

Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Nivå

Bachelor

Undervisning

Vår 2008

Høst 2006

Eksamen

Vår 2008

Høst 2006

Undervisningsspråk

Norsk