Dette emnet er nedlagt

HIS2139 – Den religiøse middelalderkulturen: mellom kloster og katedral

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Emnet skal legges ned. HIS2138 – Den verdslige middelalderkulturen: blant krigere, hoffolk og byborgere (nedlagt) og HIS2139 er slått sammen til et 20 poengsemne - HIS2130 – Middelalderkulturen (nedlagt). Det vil bli anledning til å ta dette emnet også høsten 2008 som en overgangsordning for studenter som trenger emnet i planen sin. Studentene i HIS2139 får anledning til å levere en egen kvalifiseringsoppgave og følge undervisningen i HIS2130 – Middelalderkulturen (nedlagt).

Kirke, hoff, byborgerskap og lokal krigeradel skapte i høymiddelalderen hver sine kulturtradisjoner som til sammen utgjorde den middelalderkulturen som er vårt emne. Domkirken, kongsgården og rådhuset var i større byer sentra for kulturtradisjoner som gjensidig påvirket hverandre og til sammen preget forståelser, verdier og holdninger i hele samfunnet. Emnet er geografisk avgrenset til Vest-Europa med hovedvekt på Frankrike, England, Italia og Norge. Vi vil besøke middelalderlevninger i Oslo (Hovedøy kloster og Gamle Aker kirke).

Kirken skapte i middelalderen en sterk organisasjon uavhengig av staten med stor makt til å indoktrinere og prege lekfolk. Gjennom et nettverk av soknekirker og sokneprester nådde kirken fram til alle mennesker i kristenheten, og målet var å sørge for at hver enkelt hadde den rette tro. Lyktes den i dette? Lekfolk hadde likevel en viss frihet til å tolke det religiøse budskapet slik at det ga mening i deres situasjon, den religiøse praksisen var mangfoldig. Hvor langt kunne de gå uten å bli stemplet som kjettere?

En hovedvekt vil bli lagt på klostervesenet som er den mest eksotiske siden av middelalderkirken. Hvilke forestillinger lå bak klostervesenet? Europas første universiteter var skapt av kirken, den første vitenskapen var teologien og de første intellektuelle var geistlige. Hvilken betydning fikk dette for den vesteuropeiske intellektuelle tradisjonen i seinere århundrer? Emnet blir avsluttet med et komparativt sideblikk til Kina.


Det anbefales sterkt å ta dette emnet samtidig med emnet: HIS2138 – Den verdslige middelalderkulturen: blant krigere, hoffolk og byborgere (nedlagt), da de to kompletterer hverandre, og samme problemstillinger tas opp.

Hva lærer du?

Det viktigste er å oppnå innsikt i mangfoldet i og betydningen av den religiøse middelalderkulturen. Fokus vil være på middelaldermenneskenes mentaliteter.

Metodisk vil det bli lagt vekt på en forståelse av hva en mentalitethistorisk tilnærming innebærer, og hvordan historisk antropologi kan brukes i praksis.

Videre bør studentene utvikle analytisk evne og selvstendig tenkning. Studentene skal kunne formidle sin kunnskap både muntlig og skriftlig. Gjennom oppgaveskriving skal studentene lære å fremstille kompliserte forhold på en presis og forståelig måte.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Generell studiekompetanse.

Anbefalte forkunnskaper

Det forventes at studentene har kjennskap til eldre historie. Emnet er en fordypning i middelalderhistorie og det vil ikke bli lagt vekt på oversiktspensum, da dette forutsettes kjent.

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Overlappende emner

Emnet overlapper ikke med andre emner ved UiO, men kan overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten må selv påse at innholdet i emnet ikke overlapper med studieenheter det tidligere er oppnådd studiepoeng for.

Undervisning

Undervisningen skjer i form av seminarer (12 dobbelttimer).

Obligatorisk oppmøte : Det er obligatorisk oppmøte første undervisningsgang. Hvis du unnlater å møte første gang det er undervisning, vil du miste plassen på emnet. Dette vil si at du mister muligheten til å ta eksamen i emnet.

Kvalifiseringsoppgave : Kvalifiseringsoppgaven deles ut andre gang kurset holdes, og leveres åttende gang. Oppgaven skal være på 6 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av faglærer. Studentene får individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaven. Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes, får studenten en uke på å forbedre oppgaven. Faglærer vurderer deretter om oppgaven kan godkjennes. Studentene må ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for å kunne avlegge hjemmeeksamen. Det er studentens ansvar å innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.

Det er utformet retningslinjer som kan være til hjelp når kvalifiseringsoppgaven skal skrives. De finner du her.

Sammen med kvalifiseringsoppgaven skal studenten levere et obligatorisk egenerklæringsskjema

Eksamen

Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen.

Hjemmeeksamen : Studentene får tre arbeidsdager til å besvare oppgaven. Oppgaven skal være på ca. 6-10 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Hjemmeeksamen vurderes av faglærer og bedømmes med bokstavkarakter.

Hjemmeeksamen leveres i to eksemplarer til ekspedisjonen for historie ved IAKH sammen med obligatorisk egenerklæring vedr. fusk. Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med følgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester. Besvarelsen stiftes i øverste venstre hjørne.

Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.

Tidligere gitte eksamensoppgaver

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie

I forbindelse med kunngjøring av sensur vil det oppgis treffetid for sensor hvor det vil være mulig å få en muntlig begrunnelse for sensur. Informasjon om tid og sted for slik treffetid vil gjøres kjent på semestersidene.

Se også ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.

Begrunnelse og klage

Vær oppmerksom på at alle klager må være begrunnet og sendes sammen med sensors begrunnelse for karakter til behandling i klagekommisjonen.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Undervisning

Vår 2008

Eksamen

Vår 2008

Undervisningsspråk

Norsk